Arkiv/Nytt 2013

Byskolen
Brann på byskolen førte til midlertidige lokaler for elevene, - blir det ny skole?
I forrige nummer av Harstadposten skrev vi om behovet for opprusting av barneskolen/byskolen i Harstad, om trangboddhet, elendige sanitære forhold, utdaterte læringsfasiliteter osv. Det ble riktignok, som et strakstiltak, bevilget litt penger til opprusting av toaletter og garderober.
Men, - i ei helg i slutten av oktober oppsto det brann på et av lærerværelsene. Heldigvis var skolen tom og ingen ble skadd, men sot og røyklukt spredde seg oppover i etasjene. I tillegg til dette har skolen lenge vært plaget med kloakklukt. Skolen måtte stenges. En lynaksjon og innsats fra lærere, renholdere, foreldre og kommunens folk gjorde at skolen etter et par dager og som en nødløsning kunne reetableres i lokalene etter den nedlagte ungdomsskolen like nedenfor. Nå pågår opprydding i barneskolen etter brannen, men skolen kan neppe tas i bruk igjen i dette skoleåret.
Lærerpersonalet og foreldrene ønsker ny skole. Ordføreren viser til kommunens trange økonomi og ser ikke muligheter for ny skole med det første. Kommunen har allerede en betydelig lånegjeld. Kommuneadministrasjonen skal legge fram en utredning om hvordan tomta og bygningsmassen kan benyttes i framtiden. Foreldrene krever skriftlig tilbakemelding fra rådmannen innen årsskiftet. De krever ny barneskole eller skikkelig oppussing.
I kommunestyrets møte 17. desember ble det vedtatt at Harstad skole (barneskolen i byen) skal prioriteres i budsjettarbeidet. Rådmannen har fått i oppdrag å vurdere om det skal bli nybygg eller renovering. Saken skal behandles i kommunestyret i løpet av våren, med sikte på at arbeidet kan starte i 2015 og slik at en bedre skole kan stå ferdig til skolestart 2016.. 
19.12.2013 – Ted.

FINN-logoen
Festspillene fornyer sin logo, faunen fjernes!
Festspillene i Nord-Norge er i gang med å fornye sitt visuelle uttrykk. Den panfløyte-spillende faunen som Karl Erik Harr i sin tid tegnet og som har preget festspillene og logoen på plakater, annonser, magasiner, programmer m.v. gjennom snart 50 år, har utspilt sin rolle. FINN-logoen må fungere ned til én cm størrelse og da er faunen ikke brukbar. Dessuten kan den gamle logoen lett forveksles med logoen til nettstedet Finn.no. Dette gjør at FINN-logoen nå skal fornyes. Faunen og F’en i FINN-logoen skal erstattes med en stilisert F, uten streken på midten (den likner på en vinkelhake).
Karl Erik Harr er sjokkert og skuffet over at faunen blir borte og at det skal komme en ny festspillprofil. Dette er både historieløst, arrogant og nedlatende, uttaler han.
19.12.2013 – Ted.

Fotball 2014 – 2. divisjon
Her er lagoppsettet for Oddsenligaen, 2. divisjon i 2014 der både HIL og Medkila skal kjempe.
HIL berget plassen sin og Medkila rykket opp i 2. divisjon i Oddsenligaen. Lagoppsettet for 2014 er nå satt opp. De nord-norske lagene i 2. divisjon er satt opp i avdeling 4, sammen med lag fra østlandsområdet.
Fra Østlandet: Follo, KFUM Oslo, Moss, Skeid, Drøbak/Frogn, Kjelsås, Kvik Halden, Lørenskog, Eidsvold Turn og Vålerenga 2.
Fra Nord-Norge: Mo, Finnsnes, Medkila og Harstad.
Forståsegpåere spår at Follo, KFUM Oslo, Moss og Skeid blir de sterkeste lagene i denne avdelingen, og at de nord-norske lagene, samt Vålerenga 2 vil havne lengst ned på sluttabellen.
Vi heier på HIL og Medkila!
19.12.2013 – Ted.

Luftkvalitet
”Det er lufta i Harstad som gjør det ….”, heter det i sangen. Nå skal lufta måles årlig.
Luftkvaliteten i Harstad ble målt også i sommer. Målingene foregikk på de fem mest utsatte stedene; Trondenes, sentrum (rundkjøringa utenfor Rica), Seljestad, Harstadbotn og Gangsås. Resultatene viste små avvik i forhold til tidligere målinger. Rundkjøringa i sentrum har fortsatt de høyeste verdiene.
Rådmannen går inn for at det skal foretas målinger hver vinter på disse fem punktene. Han håper at den nye tunnelen og veipakken etter hvert skal gi bedre luftkvalitet, spesielt i sentrum.
19.12.2013 – Ted.

Turisme
Harstad vil satse på vinterturisme, - fra Storbritannia.
En delegasjon med 11 konferansearrangører fra Storbritannia var nylig på en fire-dagers rundreise til Tromsø, Hamn i Senja og Harstad for å se hva disse stedene har å vise fram med tanke på konferanser og seminar med tilbud om fasiliteter og attraksjoner. Natur og nordlys er populært blant britene. I Harstad fikk delegasjonen se byens hotellfasiliteter med tilhørende faglig opplegg og kvalitet samt sosiale rammer og aktiviteter. Scooterkjøring og lassokasting, servering av samisk festbord i lavvoen på travbanen sto på visningsprogrammet. 
Kommunens næringsrådgiver Schjølberg mener at slike besøk kan ha stor betydning for reiselivsnæringen i Harstad. Det betinger at man treffer godt med program og gjennomføring av kurs og konferanser. Hotellene i Harstad har høy kvalitet, og vinterværet er fascinerende og eksotisk for britene. 
19.12.2013 – Ted.

Veipakke
Nå starter arbeidet med ”Veipakke Harstad”.
Tunnelåpningen på Seljestad må trekkes lengre inn på grunn av dårlig fjell. Barnehagen og ett hus der må vike for tunnelen. Naboene ber om overbygging og støyskjerming foran åpningen. Rundkjøringa i riksveien nedenfor tunnelåpningen får en diameter på 46 meter.
På Sama må bensinstasjonen og to hus fjernes. Det blir parkeringsplasser ved Rimi. Det blir nødutgang fra tunnelen ved Byskillet og ved barnehagen i Parken.
Det er foreslått seks gjennomgående bussruter med hyppige avganger mellom sør- og nordsida av byen. Det blir bussknutepunkt for skifte av bussrute ved rundkjøringa i Kanebogen og ved tunnelåpningen på Sama. Bussene vil bare ha av og påstiging, ikke opphold, i sentrum.
Vegvesenet og fylkeskommunen foreslår at busstraseen i sentrum skal gå gjennom gågatedelen av Strandgata og Hans Egedes gate. Dette har selvsagt skapt reaksjoner i Harstad både hos politikerne og ikke minst fra næringsdrivende. Det er ikke tatt endelig stilling til forslaget om bussruter og -traseer. 
I desember startet arbeidet ved veipakken fra Heggen-skolen og sørover i St. Olavsgt. Her skal det bli gang- og sykkelvei og samtidig skal vannavløp oppgraderes og fjernvarmerør legges. Ordfører Marianne fikk æren av å ta de første ”spadetakene” ved hjelp av grabben til en bulldoser.
Til våren kan ombygging av Kanebogen-krysset starte.
19.12.2013 – Ted.

Harstadfotball 2013
HIL beholdt plassen i 2. divisjon.
Medkila kvinner beholdt plassen i Toppserien.
Medkila herrer vant 3. div. avd. 11, og rykker opp i 2. divisjon i 2014.

Høgskolen i Harstad – en sentral aktør i utviklingen av Harstad og regionen for øvrig
For noen dager siden fikk jeg et hyggelig besøk av Svein-Erik på Høgskolen i Harstad. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne skrive et innlegg om Høgskolen i Harstadposten og fortelle litt om hva vi driver på med om dagen. Selvfølgelig ville jeg det! I tillegg fikk vi også pratet litt ”kjentmann”. Vi kommer jo begge fra området Gullhaugen-Rollnesbyen.

Høgskolen i Harstad fyller 30 år i år (2013). Skolen ble etablert høsten 1983, med ”Høgskolen i Harstad” som navn. Det eneste studietilbudet var vernepleierutdanningen. Det ble tatt opp 25 studenter og staben inklusive lærere bestod av 6 personer. Frem til i dag har skolen vokst betydelig. Studentantallet har økt til ca. 1250 og antall ansatte har passert 120.

Høgskolen i Harstad har også hatt en markant økning i bredde hva gjelder studietilbud. De ulike studietilbudene er organisert i to institutter; Institutt for økonomi- og samfunnsfag og Institutt for helse- og sosialfag. Jeg skal ikke kjede leserne med faktaopplysninger. Harstadklubben sine utmerkede hjemmesider har jo direkte link til Høgskolen i Harstad og der står alt beskrevet. Jeg vil heller vinkle resten innlegget mot hvilken rolle høgskolen spiller og bør spille i fremtiden, etter min mening, samt noen interessante utfordringer.

Først vil jeg hevde at Harstad og omegn er heldige som har en høyere utdanningsinstitusjon i byen. Det er ikke alle byer eller regioner forunt. Harstad er ikke bare heldige fordi vi representer skatteinntekter og økt omsetning som følge av mange studenter og ansatte, men mest av alt fordi skolen representerer høy kompetanse som byen kan nyte godt av. En av de viktigste årsakene til vekst i vår region, og for den saks skyld i landet for øvrig, er at vi klarer å bidra med kompetanse det er behov for. Dette har blitt nevnt utallige ganger av regjeringen i forbindelse med nordområdesatsingen og av næringslivet, som den viktigste faktoren for å lykkes.

Det medfører at det hviler et betydelig ansvar på Høgskolen i Harstad. Dette ansvaret er vi rede til å ta og på mange områder mener jeg at vi allerede har kommet et godt stykke på vei gjennom å tilby nye studier som etterspørres i det lokale- og regionale markedet, spesielt knyttet til petro-industrien.

Vi opplever at det er en forventning om at høgskolen skal tilby alle mulige studier. Så enkelt er det ikke, selv om det oppfattes som et behov fra noen. For det første tar det lang tid å bygge opp kompetanse til nye studieretninger. Det må i tillegg være nok studenter til at de ulike studium blir økonomisk bærekraftige. Sist men ikke minst er det viktig å ikke spre kompetansen vår utover et bredt område men heller kraftsamle om noen retninger. Da får studiene våre nødvendig faglig tyngde, vi blir konkurransedyktige og vi blir i stand til å drive forskning og utvikling innenfor de studiene vi velger å satse på.

Hvordan skal vi da klare å håndtere at markedet etterspør kompetanse vi ikke har, og at vi på den andre siden ikke ønsker å spre oss på for mange områder? De siste årene har vi brukt mye tid på å etablere gode samarbeidsarenaer mellom de høyere utdanningsinstitusjonene i nord. I tillegg har vi et nært og godt samarbeid med Norges brannskole på Fjelldal i Tjeldsund kommune. Denne type samarbeid gjør det mulig for oss å tilby andre typer studier ved campus Harstad gjennom andre. Noen eksempler på det; ingeniørutdanning i Harstad gjennom Høgskolen i Narvik som akkrediterende skole, siviløkonomutdanning i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Bachelor i internasjonal beredskap i samarbeid med Norges brannskole og Høgskolen i Narvik. Ingen av disse eksemplene kunne vi klart å komme i gang med i nærmeste fremtid alene.

Jeg mener at Høgskolen i Harstad har vært en foregangsinstitusjon og har bidratt til nytenkning gjennom å gi andre utdanningsinstitusjoner mulighet til å komme inn hos oss. Dette er en vinn-vinn situasjon. Vi får etablert nye utdanninger i Harstad og institusjonene slipper å ha en kostbar og ødeleggende konkurranse, men heller gi gjensidig støtte i å bygge opp robuste fagmiljøer til felles beste. Dette gir jo også oss mulighet til å etablere studier utenfor Harstad. Vi tilbyr allerede utdanninger blant annet i Tromsø, Alta, Mosjøen og Finnsnes. Innenfor vernepleierutdanning ivaretar Høgskolen et landsdelsansvar, selv om både Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland kunne ha tilbudt disse studiene og konkurrert med oss.
Høgskolen i Harstad går spennende tider i møte. Ikke bare i forhold til det samfunnsansvaret vi har om å tilby gode og relevante studieløp, men også i forhold til hvordan landskapet innen høyere utdanning vil se ut i fremtiden.
Hvordan vil Høgskolen i Harstad se ut om 5, 10 og 20 år. Fra sentralt hold er det et åpenbart ønske om at det skal være færre høyere utdanningsinstitusjoner i fremtiden. Betyr det at Høgskolen i Harstad blir en campus under et universitet nord eller sør for oss? Det trenger ikke nødvendigvis å være noe negativt i det, men i retorikken har det en tendens til at det bare er positive konsekvenser for fusjon og sammenslåinger som kommer frem. Vi tror det er viktig at vi ser på alle sider og spesielt de samfunnsmessige faktorene. Hva vil være best for næringsliv og arbeidsliv i Harstadregionen? Skal beslutninger i fremtiden, om hvilke utdanninger som skal tilbys i Harstad, tas i Harstad, Tromsø eller kanskje Bodø? Vil en fusjon mellom ulike institusjoner kunne gi økt kompetanse til regionen eller vil det medføre en utvanning og fragmentering av Nord-Norges mest folkerike region? Dette er viktige spørsmål som vi vier mye oppmerksomhet ved Høgskolen. Høgskolestyret ved Høgskolen i Harstad er for øvrig klar i sin tale og har besluttet at høgskolen fortsatt skal stå på egne bein, men at skolen skal ha et tett og godt samarbeid med de andre høyere utdanningsinstitusjonene i nord.

Jeg vil avslutte der jeg startet. Høgskolen i Harstad er en meget viktig samfunnsaktør i Harstad og i regionen rundt. Høyere utdanning i Harstad må hegnes om uavhengig av organisatorisk form. Høyere utdanning gir oss kunnskap og kompetanse, som gir forutsetninger for vekst i fremtiden, også når olje- og gassindustrien etter hvert reduseres.

Takk for at jeg har fått lov å dele noen tanker om Høgskolen i Harstad med dere ”Harstadpatrioter”. Jeg håper dere kan være med å spre et positivt budskap om Høgskolen vår og anbefale Harstad som studiested. Vi tar gjerne i mot ”søringa” som studenter ved Høgskolen i Harstad.

Karl Erik Arnesen
Direktør

Evenes flyplass
Trafikken over flyplassen på Evenes er økende.
Innenlandstrafikken
Flyplassen har hatt god økning på ruter til Sandefjord, Bergen og Trondheim. Norwegian har i år kjørt direkterute til Trondheim og har nå bestemt seg helårsdrift på denne strekningen. Mye tyder på at også direkteruta til Bergen kan bli helårsrute.
I slutten av januar starter British Midland daglig direktefly Evenes-Stavanger. Direkteruter er spesielt viktig for næringslivet og det jobbes nå for bedre forbindelse til Bodø og Helgeland.
Charter-trafikken
Det har også vært sterk økning i utenlandstrafikken, bl.a. til Alicante og Kroatia, i tillegg til charter til Bulgaria, Tyrkia og Kreta. Til neste år blir det charter til Mallorca.
Flyplassen har nylig fått godkjent et charterfond for tre år for innkommende charterturer. Fondet skal bygges opp til 30 mill. kroner og skal være en garanti for charterselskaper og turoperatører som kan trekke turister bl.a. til Lofoten og Vesterålen, via Evenes. Arbeidet med å bygge opp fondet er allerede i gang, i første omgang med å forankre det politisk i Nordland og Troms.
Flyplass-jubileum
Flyplassen fyller 40 år i år. 24. august var det bursdagfest og åpen dag med om lag 1.000 nysgjerrige besøkende. Orion-flyet vakte størst oppsikt, det samme gjaldt ambulanseflyet og –helikopteret og kystvakthelikopteret. Leger og ambulansepersonell var på plass, Harstad flyklubbs hangar var åpen og modellfly fra Narviks modellflyklubb ble vist fram. Flyplassens gigantiske snøfresere og brannbiler ble vist fram og brannslukking ble demonstrert.
Fem ordførere, bland dem Harstads Marianne Bremnes, hoppet fallskjerm. Barna fikk leke i hoppeslott.
Oppgradering
Avinor lyser ut jobber for 150-200 mill. kroner. Det gjelder bl.a. nyasfaltering av rullebanen og nye lys på rullebanen og bygningene. Alle banelysene skal erstattes med mindre kraftkrevende lys. Rullebanen er 2.800 meter lang og 45 meter bred.
03.10.2013 - Ted

Bakgården
Årets musikkarrangement ”Bakgården” ble avviklet 16. og 17. august i bakgården mellom Strandgata og Sjøgata.
Det var storfint besøk av artister i år, med bl.a. Åge Alexandersen & Sambandet, Kaizers Orchestra, Status Quo, Sirkus Eliassen og Datarock.  
Til tross for regn den siste dagen stilte publikum opp. Til sammen 4.200 overvar konsertene de to dagene, og de var storfornøyde med det de fikk høre og se. Mye tyder på at neste års arrangement må utvide med et større mingleområde ute i Strandgata. Men scenen vil fortsatt bli i selve bakgården, sier arrangørene.
Ca. 60 frivillige, mange av dem fra Forsvaret, hjalp til med arrangementet. Det var litt av en jobb å rigge opp og ned utstyret til de store bandene. Det var ikke bare bare å ha et av Englands (Status Quo) og Norges (Kaizers Orchestra) største band på scenen samme kveld.
Sammen med dette arrangementet har det vokst fram et salgsmarked. Allerede i fjor ble deler av Strandgata og litt av Hjørnet tatt i bruk til salgsboder. I år måtte hele Hjørnet tas i bruk for ca. 60 ulike boder. Her ble det vist fram og solgt mat, klær, sko, smykker, velværeprodukter og til og med biler. Det var både bedrifter, lag, organisasjoner og noen skoleklasser som stilte ut. Utstillerne var fra byen, men noen kom også fra Melbu, Stokmarknes, Evenskjer og Sørreisa.
27.08.2013 – Ted.

Folketall
Harstad vokser stadig.
Tallene ved utgangen av 2. kvartal i år viser at det var 24.341 innbyggere i Harstad og det er 32 flere enn i 1.kvartal. De fleste av nabokommunene hadde også økning, størst i Ibestad med 20 nye innbyggere.
Tallene for nabobyene var Narvik med 18.607 innbyggere (+ 35) og Tromsø med 71.019 innbyggere (+ 201).
19.08.2013 - Ted

Ugress og søppel

Bypatrioten Oddrun Eliseussen gremmes over at Harstad ikke er pen og velstelt.
Noen dager før Arctice Race tok hun Harstad Tidende med på en rundtur i sentrum og påviste søppel, ugress og visne tujaer flere steder. Overfylte søppeldunker står både her og der og ofte sperrer de fortauet. Hvorfor har søppeldunkene fått hedersplassen i bybildet, spør hun, det må da gå an å sette dem i bakgården. Ugress presser seg fram langs husveggene og i trafikkøyene og rundkjøringene. Sigarettstumper, snuspakker og tyggegummi overalt. Skitne butikkvinduer, nedlagte/stengte butikker. Med tanke på at byen skal presenteres på TV under det store sykkelløpet bør det tas aksjon. Alle butikkeiere burde rydde og gjøre det pent utenfor sin forretning, det koster så lite å rydde søppel og sette fram en blomsterpotte eller to. Vi kan ikke forlange at kommunen skal gjøre alt, sa Oddrun.
Noen dager senere stilte fire spreke, voksne damer opp for et pent sentrum. De gikk løs på ugress m.m. flere steder i byen. Søppel og ugress tærer på humøret, sa de. Det er vårt felles byrom og vårt eget velvære og renommé dette gjelder.
Dagen før sykkelrittet ble blomsterkrukkene i midtrabatten langs byens innfartsvei frisket opp. Det var bl.a. damene fra helsehuset som tok jobben, i en utvidet lunsjpause. De allierte seg med Nathanielsen Blomster og Statens Vegvesen.
Det hjelper med skippertak, men det beste ville være om slikt lå i ryggmargen hos flere.

På våre bilturer i Tyskland og Østerrike har vi sett en helt annen holdning enn i Norge og Harstad. Her har vi observert rengjøring av fortau og gater som daglig og ukentlig både fra det offentlige og private.
18.08.2013 – Ted.

Bilde fra Nord-Tyskland der en dame ligger ”på alle fire” og plukker ugress og søppel i rennesteinen,

og et bilde av en blomsterdekorert rundkjøringsøy i Seeboden, Østerrike, – eksempler til etterfølgelse?!

Harstad-elever vant skole-NM i sjakk
Kila-elevene gikk til topps igjen, med Kanebogen-elevene på andreplass.
Årets sjakkmesterskap, ”Sjakk i skolen”, ble avviklet i Bærum i slutten av mai. Fjerdeklassingene fra Kila skole vant sin klasse. I fjor vant de samme elevene klassen for tredjeklassinger. Og ikke nok med det; fjerdeklassingene fra Kanebogen skole ble en god nr. to.
Harstadklubben i Oslo sponset reisen for Kanebogen-elevene i klasse 4A med 1.000 kroner. Etter hjemkomsten sendte elevene takkebrev til oss. Der fortalte de om turen og turneringen. De hadde bl.a. besøkt Teknisk Museum i Oslo og spist pizza på Peppes. I sjakkturneringen spilte alle elevene fem partier. Da alle poeng var talt opp, viste det seg at Kanebogen-elevene havnet på en kjempebra 2. plass, etter Kila-elevene.
27.06.2013 - Ted.

IKEA satser i nord
IKEA valgte Tromsø.
Varehuset IKEA har lenge hatt planer om etablering et sted i nord. Flere kommuner har bydd fram tomtearealer, bl.a. Tromsø, Målselv, Bjerkvik, Evenskjer og Harstad. Etter mye leting og vurdering er IKEA og Tromsø kommune nylig blitt enige om egnet tomt på 50 mål langs veien øst for flyplassen i Tromsø.
27.06.2013 – Ted.

Hurtigrutekaia i Harstad
Kaia er ikke presentabel overfor turister og andre tilreisende.
Hurtigrutekaia et stygt syn, med rot og skrot og umalte lagerbygninger. Dette skremmer bort turistene. Kaia i Harstad er den styggeste av alle anløpsstedene langs hurtigruteleia, sies det.
Havnesjefen lover bot og bedring i løpet av noen uker. To containere med søppel fra havbunnen utenfor kaia er allerede kjørt bort. Gamle bildekk og annet materiell og skrot på kaiplanet vil bli fjernet eller lagret inne på det gamle saltlageret. Havnesjefen minner likevel om at Harstad er ei aktiv godshavn og at en alltid vil måtte korttidslagre noe gods på kaia. Han legger til at ungdommer fra fritidsklubben Plastelina vil bli engasjert til å dekorere lagerveggene som vender mot skipene med kunstferdig grafitti.
27.06.2013 – Ted.

Granatfunn i Harstadhamn
Gamle eksplosiver fra krigens dager dukket opp under havnemudringa.
Under mudringen av havna i Harstad ble det i april funnet en stor mengde granater fra krigens dager i bukta innenfor Holst-kaia og den gamle Bjelland-kaia i Harstadhamn. Granatene ble oppdaget da mudderlekteren skulle tømmes i mudderdeponiet som er bygd opp på nedre Seljestad. Det er til nå funnet ca. 1.000 kilo eksplosiver. Kaliberstørrelsen tyder på at granatene er tyske. Ammunisjonen ble sannsynligvis dumpet i kaoset etter krigen. Granatene, som fortsatt kan være farlige, ble fraktet til orlogsstasjonen i Ramsund for registrering og destruksjon.
Det er tidligere funnet gammel ammunisjon utenfor Trondenes kirke.
Mineryddere starter nå kartlegging av hvor mye sprengstoff som ligger i havna. Det er fortsatt uklart hvem som har ansvar og hvem som skal ta beslutninger om håndteringen av sprengstoffet.
27.05.2013 – Ted.

Kommunesammenslåinger?
Folket i Harstadregionen kan tenke seg større kommuner.
I meningsmåling utført for Harstad Tidende svarte 52 % ja til sammenslåing med nabokommuner, 30 % er mot og 18 % svarer vet ikke. I Harstad-regionen (HT’s nedslagsfelt) svarer to av tre ja til sammenslåing. I Harstad kommune er ja-prosenten 66, mens 20 % svarer nei. Flere av kommunene rundt Harstad har allerede samarbeid med Harstad kommune, bl.a. innen teknisk drift, branntjeneste og sosiale tjenester.
Kvæfjord-ordføreren er mer tilbakeholden. Han satser mer på kommunalt samarbeid om tjenester. Småkommuner har sin fordel med at ting blir oversiktlig og nært, ulempen er at det er vanskelig for dem å skaffe nok kompetent arbeidskraft/fagfolk. Kvæfjord vil gjerne samarbeide med Harstad. Kvæfjord vil samtidig være åpen for justering av kommunegrenser, spesielt i Gullesfjord-området.
ETS-kommunene (Evenes, Tjeldsund og Skånland) samarbeider seg i mellom på flere felter, senest om legesenter. Det er ikke sagt noe om sammenslåing av disse kommunene, heller ikke med Harstad, selv om Skånland ligger nærmest til.
Så har vi snappet opp at ordføreren i Dyrøy kommune nylig lanserte tanker om en storkommune i Midt-Troms. Foreløpig har vi ikke registrert noen klare reaksjoner på dette. En slik tanke kunne kanskje aktualisere at det i Troms fylke kunne bli tre storkommuner, én rundt Tromsø i nord, én rundt Finnsnes i midtfylket og én rundt Harstad i sør. Men dette er nok langt fram…..
19.04.2013 – Ted.

Ny bru/vei/tunnel – fraflytting?
Blir det fraflytting når små øysamfunn får bru, vei eller tunnel?
NRK presenterte nylig en undersøkelse som viste at det var registrert nedgang i folketallet i 14 av 19 øykommuner etter at de fikk veiforbindelse til fastlandet. Kostnaden for de 14 veiløsningene var 4 mrd. kroner. Spørsmålet som hang i luften var om dette var fornuftige investeringer eller om veiløsningene gjorde det lettere for øyboere å flytte fra øyene.
Kveøya fikk bru i september 2010. Den kostet 200 mill. kroner. Brua til Kveøya har hindret utflytting. Det bodde 120 innbyggere på Kveøya da brua kom. Nå bor det 128 innbyggere der. Et nederlandsk par har nylig kjøpt et småbruk på øya. Brua har gitt mer frihet og en enklere hverdag. Gårdbrukerne på øya får nå levert og mottatt varer pr. bil over brua i stedet for med ferge. Tankbil og dyretransport kommer lett over til øya.
19.04.2013 – Ted.

To nye bulkbåter til Seaworks
Seaworks AS døpte nylig to nye bulkskip i Harstad.
Dåpen ble foretatt av den 13-årige datteren til styreleder og eier Vigdis Hokland. Dåpen foregikk på kulturhuskaia i Harstad med flere hundre tilskuere. Begge båtene, som til sammen kostet 130 mill. kroner, er bygd i Tyrkia. Hver av båtene er 68 meter lange og er på ca. 2.400 dødvekttonn.

M/S Helene H II

M/S Martin H

Seaworks AS i Harstad oppsto da Mathiassen Mek. Verksted i Harstadbotn opphørte. Firmaet het først Bulktransport, men navnet ble snart endret til Seaworks. I det første driftsåret (1995) hadde firmaet en omsetning på 14 mill. kroner. I 2012 var omsetningen nesten 200 mill. kroner. Virksomheten omfatter bulktransport, kabellegging, oljevern, offshoreoppdrag m.m. Seaworks har også marina for småbåter, slip- og verksted i Harstadbotn.
I februar ble Seaworks AS tildelt Sparebank 1 og kommunens næringslivspris for 2012.
19.04.2013 – Ted.

Nasjonal transportplan
Transportplanen (NTP) inneholder mye positivt for Midt-Hålogaland.
Veipakke Harstad er med i planen. Planleggingen pågår og selve arbeidet forutsettes startet i 2014 som planlagt. Først blir det fortau i søndre del av St. Olavsgt. for å gi trygg skolevei. Tidlig i 2014 starter arbeidet med rundkjøring i Kanebogkrysset og etter hvert også med tunnelen gjennom Harstadåsen, med rundkjøring i hver ende. Det skal også bli fortau i Hagebyveien, også her med tanke på tryggere skolevei.
Oppgradering av E10 mellom Tjeldsund og Langvassbukt i Gullesfjorden og litt av Rv83 nord for Tjeldsundbrua er med, men oppstarten blir ikke før i 2018. Kostnaden er beregnet til 2,3 mrd. kroner, halvparten av dette skal finansieres med bompenger. Første fase her er å lage tunnel og vei mellom Fiskefjorden og Kanstadbotn. Deretter skal veien nordover fra Fiskefjorden oppgraderes, inklusiv tunnel gjennom Gullberget ved Tjeldsundbrua. I denne fasen skal også svingene nord for Tjeldsundbrua, dvs. på Rv83, rettes ut. Neste fase blir å oppgradere E10 fra Gullesfjordbotn via Våtvoll og fram til Langvassbukt. Deretter skal strekningen Fiskefjorden til Kåringen oppgraderes. Det skal samtidig gjøres utbedringer på E10 mellom Tjeldsundbrua via Bogen og til Snubba på Veggfjellet. I tillegg vil Samferdselsdepartementet utrede tunnel under Sandtorgstraumen, fra Fjelldal til Sandtorg, for eventuell igangsetting i en senere NTP-periode.
Med tanke på harstadværinger som besøker hjemtraktene pr. bil tar vi med at det også blir oppgraderinger av E6 i Nordland. På strekningen fra grensa til Nord-Trøndelag til Bolna på sørsiden av Saltfjellet skal det bygges 50 km ny vei og veien skal få 8,5 meters bredde. Allerede i år starter omlegging av veien nord for Kråkmofjellet og deretter skjer det samme på sørsiden av fjellet. Det skal bli tunnel gjennom Ulsvågskaret. I Ballangen skal veien legges utenom sentrum. Så tar vi med at arbeidet med Hålogalandbrua over Rombaken, fra Øyjord til Narvik-siden, allerede er i gang.
Vi nevner også at NTP’en inneholder midler til mudring av Tjeldsundet og av havna på Engenes. Her skal det også bygges bedre molo.
19.04.2014 – Ted.

Bedrifter i Harstad
En ny oversikt viser at nesten 14 % av bedriftene i Harstad har ti ansatte eller mer.
Det er 2.053 bedrifter i Harstad. 285 av bedriftene har mer enn ti ansatte, og ni av disse har mer enn 100 ansatte. I forhold til kommunens innbyggertall blir dette ca. 10,5 %. Det tyder på at Harstad ligger godt an i Bedrifts-Norge. 804 av Harstad-bedriftene har mindre enn ti ansatte. I tillegg er det 964 enkeltmannsforetak hvor den ansvarlige ikke regnes som ansatt.
09.04.2013 – Ted.

Flyplassen på Evenes
Veksten i trafikken over flyplassen på Evenes har skapt behov for en ny reguleringsplan.
Avinor har derfor tatt initiativ til ny reguleringsplan for flyplassområdet, inkl. adkomsten fra E10, med tanke på ytterligere vekst, også ved kampflybasen. Det må også gjøres en gjennomgang av støyforholdene i bygningene. Kanskje må det lydisoleres og kanskje må noen funksjoner i hovedbygget flyttes til andre bygninger på flyplassen.
Harstad Tidende peker samtidig på at det er også behov for bedre ruteplaner. Det er lange ventetider mellom flyavgangene. Reisende fra Evenes må ofte fly via Oslo for å komme til Trondheim og Helgeland. Dette gjør bl.a. at det er vanskelig å få næringslivet til å legge hotellkonferanser i Harstad og Midt-Hålogaland.
Vi nevner også at reiselivsnæringen arbeider med planer om vinterturisme til Harstad-regionen og det betinger økt charterflytrafikk til Evenes.
09.04.2013 – Ted.

Redningsskøyte til Harstad
Redningsselskapet vil stasjonere redningsskøyte i Harstad.
Selskapet har i dag 25 fast bemannede og 17 frivillig bemannede redningsskøyter langs norskekysten. Skøyta i Harstad skal dekke området mellom Lødingen og Senja, dvs. Tjeldsundet, Vågsfjorden, Astafjorden, indre Andfjorden og Solbergfjorden. Det jobbes nå med å danne et frivillig redningskorps på 30-35 personer for bemanning av skøyta. Her vil medlemmer av selskapets allerede etablerte UNGlag i byen kunne være aktuelle. Havnesjefen har allerede tilbudt tre års gratis kaiplass og landbase ved fiskerikaia i Harstadbotn. Båttypen blir ventelig ei skøyte i Simrad-klassen. Siktemålet er å få redningsskøyta på plass i Harstad i løpet av dette året.
Det koster ca. en halv million kroner årlig å drive ei redningsskøyte. Redningsselskapet håper derfor på frivillige bidrag, gaver, fadderordninger og lokale sponsorer.
09.04.2013 – Ted. 

Turisme
Harstad-området må markedsføres bedre.
I februar raslet byens hotelldirektører med sablene og la press på Destination Harstad. De mente at byen og omegn må markedsføres bedre for å tiltrekke turister. Den nye Destination-sjefen tok utfordringen. Han har fått både hotelldirektørene, transportører og andre reiselivsaktører med på et formalisert samarbeid. Det snakkes også om å tilsette en byselger. Harstad har mange spennende opplevelsestilbud både for sommer- og vinterturisme, bl.a. i skjærgården, i Folkeparken og marka, på Sollifjellet og på Trondenes-halvøya. Det skal også jobbes for å få turistene til å overnatte og bli noen dager. Byen bør også kunne tilby opplegg for kurs og konferanser.
09.04.2013 – Ted.  

Øyriket skal studeres
Idedugnad for økt næringsutvikling på øyene.
I kjølvannet av kommunesammenslåingen av Bjarkøy og Harstad og etter initiativ fra rådmannen skal det foretas en mulighetsstudie for å skape vekst på Grytøy, Sandsøy og Bjarkøy. Eksisterende næringsvirksomhet på øyene skal kartlegges, og det skal gjennomføres en større idedugnad, spesielt for å se på mulighetene innenfor reiseliv og øvrig næringsvirksomhet når Bjarkøyforbindelsen står ferdig. Studien skal også ha et sideblikk til regionrådets prosjekt om ”Tore Hund og Bjarkøyætten”. Studien skal være ferdig innen utgangen av 2015.
18.03.2013 – Ted.

Veipakke
Prosjekteringen av Veipakke Harstad er godt i gang.
Rundkjøringen i Kanebogen er nå tegnet. For å få plass til doble kjørebaner inn og ut av rundkjøringen er den flyttet noen meter nærmere sentrum enn dagens avkjøring til Stangnes. Skaunveien som går opp til idrettsbanen blir lagt i en liten sløyfe slik at den kommer rett på den nye rundkjøringen. Det blir gang og sykkelvei langs riksveien på Amfi-siden og under fylkesveien til Stangnes. Gangbroene over riksveien blir beholdt eller muligens nybygd samme steder. Etter en høringsrunde skal løsningen detaljplanlegges. Dersom alt går etter planen vil denne rundkjøringen, som får en diameter på 45 meter, være klar til jul 2014.
Så snart den nasjonale transportplanen (NTP) er klubbet gjennom i Stortinget, ventelig til sommeren i år, starter arbeidet med Veipakke Harstad. Først skal det lages fortau i St. Olavsgt. fra Heggen VGS til Harstadbotn. I januar 2014 starter arbeidet med rundkjøringen i Kanebogen-krysset. Utpå vinteren 2014 starter også arbeidet med rundkjøring ved tunnelinnslaget på nedre Seljestad. Til høsten 2014 starter arbeidet med rundkjøring ved tunnelinnslaget på Sama. Til sommeren 2014 håper Vegvesenet å kunne starte arbeidet med forbedring av Hagebyveien. Arbeidet med tunnelen vil starte seinhøstes 2014 fra Seljestad-siden. Pga. mye råttent fjell vil tunnelarbeidet antakelig ta nærmere tre år.
Veipakken blir ikke helt ferdig før i 2019. Likevel vil bompengeinnkrevingen starte allerede om to år. Åtte bomstasjoner, både på sør- og nordsiden av byen, vil være i drift i 2015, eller noe tidligere.
18.03.2013 – Ted.

Vikinghøvdingen Tore Hund
Høvdingen Tore Hund i bondehæren bør ”vekkes til live”.
Han stakk kong Olav Haraldsson med spyd på Stiklestad 1030, mens Egge-høvdingen Karl Arnesson hogg kongen med øks. Tore Hund og Bjarkøyætta er kraftig underkommunisert. Kommunene i Sør-Troms vil initiere forprosjektet ”Tore Hund og Bjarkøyætten”. Ei egen gruppe skal finne ut hvordan Bjarkøys vikinghistorie kan skape muligheter for samfunn, kultur og næring. Resultatet kan bli et skip, et hus, faste aktiviteter eller noe annet. Tidligere Bjarkøy-ordfører Jorunn Berg tror at vikinghistorien om dette kan utvikles.
Ellen Eliseussen, som har i en årrekke har jobbet med historiske spel på Laugen, Trondenes, mener at det viking-hendelsene på Bjarkøy bør gjenskapes og knyttes opp mot Tore Hunds aktiviteter på Trondenes. Der har vi rammene, kulissene og allerede etablerte aktiviteter, vikingfestivalen og spelet ”Trond og Tyra”. Man trenger bare å investere litt ekstra for å ivareta eksisterende arenaer/friluftscenen ved Laugen og området på Trondenes.
Konservatoren ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) kan tenke seg et samarbeid med Harstad og Bjarkøy. Han er enig i at historien om Tore Hund trenger mer oppmerksomhet.
18.03.2013 – Ted.

Festspillene 2013
Kulturminister Hadia Tajik skal foreta den offisielle åpningen av årets festspill i juni. To tidligere kulturministre har gjort dette før henne; Valgjerd Svarstad Haugland i 2005 og Trond Giske i 2005 og 2009.
24.02.2013 – Ted.

Folketallet øker
Gamle Harstad kommune vokste med 197 innbyggere i 2011. Den nye kommunen (inkl. Bjarkøy) hadde pr. 1. januar 24.291 innbyggere. Ordfører Bremnes er tilfreds med økningen og har forventninger om videre vekst i årene som kommer. Det er optimisme i byen og næringslivet, bl.a. takket være etableringer og satsinger i oljesektoren.
Også flere av nabokommunene hadde økning i 2011; Kvæfjord med 57 til 3.082 innbyggere, Lødingen med 41 til 2.220 innbyggere, Evenes med 17 til 1.376 innbyggere og Ibestad med 11 til 1.421 innbyggere. De øvrige nabokommunene i Midtre Hålogaland (Skånland, Tjeldsund, Gratangen og Lavangen) hadde nedgang i folketallet.
24.02.2013 – Ted.

Fotball- Medkilas damer
Medkilas damelag endte som nr. 2 i fjorårets 1. divisjon, men tapte mot Kattem ikvalifiseringen om opprykk til Toppserien. I vinter måtte imidlertid Kattem ”kaste inn håndkledet” grunnet manglende organisasjon, lite støtteapparat og stor spilleravgang. Da fikk Fart, som rykket ned i fjor, forespørsel om de ville rykke opp. Fart takket nei. Dermed fikk Medkila forespørselen og takket ja til opprykk. Medkila har vært i Toppserien to ganger tidligere og rykket ned etter ett år begge gangene. La oss håpe at de kan bite seg fast denne tredje gangen.
24.02.2013 – Ted.

Kommunevåpen – endelig
Vi husker at fellesnemnda for kommunesammenslåingen av Bjarkøy og Harstad allerede i januar 2012 valgte Bjarkøys kommunevåpen (med griffen) som nytt kommunevåpen for nye Harstad. Da folk i Harstad, med tidligere ordfører Helge Eriksen i spissen, fikk summet seg, ble det reaksjoner, med underskriftkampanje, for å få omgjort vedtaket. Etter nye møter i kommunestyret og fellesnemnda utover høsten ble det gitt åpning for at saken kunne tas opp igjen i det nye kommunestyret.
Dette skjedde i kommunestyremøtet 31. januar. Der ble Harstads tidligere kommunevåpen, kunstneren Jardar Lundes bølgemotiv, valgt som kommunevåpen for ”Nye Harstad”, med 31 mot seks stemmer.
24.02.2013 – Ted.

Reklamesnutt fra Harstad
Fint bilde av byen og godt for Harstads rykte.
Netcoms 50-sekunders reklamesnutt om ungdommer som inviterer eldre på Sama aktivitetssenter på kino er god reklame for byen og gir byen godt omdømme, mener bl.a. en av deltakerne og byens ”fotballmamma”, Peggy Anthonsen og den nye Destination-sjefen, Jan-Erik Kristoffersen. Budskapet passer godt med Harstads slogan ”Harstad – attraktiv hele livet”. Reklamesnutten ble vist som kinoreklame allerede før jul. Den skal brukes på TV i januar og februar. Du kan se reklamesnutten på Harstad Tidendes nettside ”ht.no”.
25.01.2013 – Ted.

Nupen
Nupen skal oppgraderes.
Utfartsstedet Nupen, på Kvæfjord-sida av grensa til Harstad kommune, ble i 2009 utpekt som Norges mest romantiske sted. Men etter dette har stedet forfalt. Toalettet ble påtent av ukjente og brant ned. Skogen på oversiden av veien vokser fortsatt vilt. Kvæfjord kommune har et Nupen-prosjekt for oppgradering av stedet. Det skal lages gangsti, sitteplasser, gapahuk og bålplasser på nedsiden av veien. Det må bygges nytt sanitæranlegg, og kommunen mener at Statens Vegvesen må ta kostnadene med dette. Siden dette ligger til en fylkesvei (Fv 1), har Vegvesenet henvendt seg til Troms fylke om å bevilge penger til sanitæranlegget, som er kalkulert til ca. én mill. kroner.
25.01.2013 – Ted.

Anna Rogde stadig populær

Anna Rogde hadde økning i besøket på 80 prosent i 2012.Skuta hadde 39 turer (rekord), fra tre-timers småturer til fjorårets ”Ski and Sail” som varte en hel uke. Skuta blir etter hvert også etterspurt for turer på vinterstid. Budsjettmålet 2012 var 500.000 kroner, men skuta ble leid ut for til sammen 800.000 kroner. Antall passasjerer i 2012 var 1.844, mot 1.028 i 2011, en økning på 79,4 prosent. Daglig leder Katie Payne ved Sør-Troms museum er fornøyd og takknemlig for at frivillige stiller opp. Det skal nå læres opp flere frivillige, bl.a. gjennom samarbeid med Redningsselskapets ”Unglaget”, slik at man har flere å trekke på.
21.01.2013 – Ted.

Pasienthotell ved UNN Harstad
Sykehuset i Harstad har fått eget pasienthotell.
Hotellet ble tatt i bruk 6. januar og ble offisielt åpnet 16. januar, med tale og musikkakkompagnement. Pasienthotellet har foreløpig åtte rom med til sammen 14 senger. Hotellet er beregnet på pasienter som er til dagbehandling og poliklinisk behandling, men som ikke er avhengig av 24-timers medisinsk tilsyn og derfor ikke trenger å ligge på sykehuset sengeposter. Denne løsningen vil frigjøre sengeplasser og lette situasjonen ved behandlende sykehusavdelinger. Ved ledig kapasitet kan også pårørende få plass på hotellet. Allerede i første driftsuka var det nesten fullt belegg. Hotellet er plassert i en frigjort fløy i tredje etasje, like ved deler av kirurgisk avdeling og resepsjonen. Alle hotellrommene har sykehusalarm. Hotellet er bemannet med verter fra tidlig morgen til langt på kvelden.
21.01.2013 – Ted.

Bjarkøy + Harstad
Vellykket bryllupsfest på et smekkfult kulturhus 5. januar.
Ola Bremnes sto for forestillingen ”Det byr vi på” som var en reise gjennom de to kommunene. Ellers opptrådte sopranen Hamida Kristoffersen fra Bjarkøy, kulturhuskoret Vox Artica, Grytøy mannskor, Bjarkøy barnekor, divisjonsmusikere, dansere fra Harstad Kulturskole, Arctimus trio, Walter Eriksen som Tore Hund, assistert av Ellen Eliseussen. Kulturhusdirektør Ola (Manne) Løkholm var konferansier.
Begge ordførerne, Jorunn Berg fra Bjarkøy og Marianne Bremnes, holdt tale. Det kom også videohilsen fra kommunalminister Navarsete. Troms fylke var representert med fylkesmann Svein Ludvigsen og samferdselsråd Terje Olsen.
Festkvelden ble omtalt som en verdig markering av kommunesammenslåingen. Kvelden ble avsluttet med fyrverkeri.
14.01.2013 – Ted.

Harstad i 2013
Her er Harstad-politikernes nyttårsbetraktninger.
Ordfører Bremnes (Ap) ser at Harstad er inne i en positiv trend som vil bety ny giv og utvikling i byen og kommunen. Sammenslåinga med Bjarkøy kommune skal bli vellykket. Det skal jobbes for å få Bjarkøyforbindelsen, veiløsningen mellom øyene, på plass. Arbeidet med ny sentrumsplan blir nå påskyndet. Byggingen av nytt sykehjem på Bergsodden er i gang. Arbeidet med ”Veipakke Harstad” starter i år. Kommunen forbereder teknologipark på Sør-Stangnes. Oljeselskapene satser og trekker nye leverandørfirmaer til kommunen. Ordføreren er også opptatt av godt samarbeid med nabokommunene i regionen Midtre Hålogaland der det må jobbes på tvers av fylkesgrensa.
Høyres Fredheim-Kildal legger vekt på tiltak som er avtalt for å få rettet opp kommuneøkonomien. Hun ser fram til at veipakken med gang- og sykkelstier skal gi bedre trafikkløsing og renere sentrum. Havneutbyggingen vil gi større sentrum. Skipsindustrien har spennende planer, og det skal bli teknologipark på Stangnes.
Frp’s Iversen ønsker at kommunen skal prioritere helse og omsorg. Også hun er opptatt av kommunens økonomi.
KrF’s Pedersen håper på bedre tjenester for de som er avhengig av kommunale omsorgstjenester (sykehjem, omsorg, barnevern, bolig). Han håper også at den nye skolestrukturen skal vise seg vellykket. Også han legger vekt på at kommunen må holde sitt avtalte budsjett i 2013. Han har forventninger til den nye kommunen og at Bjarkøyforbindelsen snart skal kunne realiseres. 
SV’s Jørgensen håper at alle ansatte i helsevesenet og skolen gis muligheter til å dekke brukernes og elevenes grunnleggende behov. Tjenestene i helsesektoren må ikke settes ut på anbud. Flyktninge- og asylpolitikken må komme opp på det politiske kartet i kommunen.  
Sp’s Nygård går inn for å gi en verdig eldreomsorg i kommunen. Kommunen er i vekst og hun mener at kommunen etter hvert må ta i bruk skolene som nylig ble nedlagt. Det er viktig at kommunen ikke bare satser på oljesindustri, men legger til rette for vekst i andre sektorer.
Rødt’s Evjen mener at politikk må gjøres mer interessant igjen. Kommunen kan ikke bare satse på oljeindustri, men bør satse på fastlandsindustri. Hun er ellers opptatt at kommunen må følge opp og rydde etter det hun kaller ”skole-tsunamien” da skoler ble nedlagt og elever og lærere ble flyttet.
09.01.2013 – Ted.

Harstad 1964 – 2012
Milepæler i Harstads utvikling.
I forbindelse med at Harstad kommune ble slått sammen med Bjarkøy kommune 1. januar 2013 har Harstad Tidende og lokalhistoriker Gunnar Reppen plukket fram milepæler om utviklingen i Harstad etter den forrige kommunesammenslåingen, i 1964. Vi gjengir her noen av hendelsene i denne perioden.
1964 : Trondenes og Sandtorg kommuner ble slått sammen med Harstad 1. januar.
            Harstad Ungdomsskole ble bygd der realskolen og gymnas lå tidligere.
1965 : Festspillene arrangeres for første gang. Første fergeforbindelse til Sør-Rollnes.
1967 : Tjeldsundbrua ble åpnet 22. oktober.
1969 : Telefonen ble automatisert i hele kommunen.
1970 : SIVA-anlegget på Rødkjær ble åpnet
1972 : Alliance-bygget (Storgt. 4) brant ned.
1973 : Evenes flyplass ble åpnet. Det ble vei over Aunfjellet og helt ut til Elgsnes.
1976 : Nedre del av Storgata ble gågate. De første lysregulerte gatekryssene kom i Hvedingsgt/Storgata og Hvedingsgt./Hans Egedesgt.
1977 : Nytt sykehus på Kaarbøjordet ble innviet. Harstad stadion fikk kunstgress.
1979 : Gullhaugen sanatorium ble revet.
1983 : Høgskolen startet i Kanebogen senter.
1985 : Statoil etablerte seg i Medkila.
1986 : Kaarbøverkstedet (KMV) var konkurs og Harstadverkstedene oppsto.
            Oljebasen på Stangnes tatt i bruk.
1987 : Befalskolen (BSIN) flyttet fra Ila til Trondenes.
1992 : Kulturhuset åpnet 19. juni. Helga Lind-gården og Evensen-gården brant ned.
1997 : Høgskolen inn i nytt bygg på Hamnneset. Museet på Trondenes innviet.
1999 : Ny kirke i Kanebogen innviet.
2003 : Grottebadet åpnet i juni. DKN og BSIN opphørte.
2004 : Byjubileum - 100 år. Salgslaget forlater Harstad.
2008 : Musikkpaviljongen flyttet lengre bak i Generalhaven.
2009 : Harstad havns administrasjonsbygg ferdig restaurert.
2011 : Ny Seljestad skole tatt i bruk.
09.01.2013 – Ted.

Kommunesammenslåingen
Kommunene Harstad og Bjarkøy ble 1. januar 2013 slått sammen til én kommune.
Sammenslåingen er frivillig, men den har likevel en liten bismak fordi Bjarkøyforbindelsen, som skal gi vei, tunnel og bro mellom Grytøy, Bjarkøy og Sandsøy, ikke kunne bli realisert samtidig. Finansieringen av denne veiløsningen er ikke på plass og dermed er tidspunktet for byggestart fortsatt usikkert. Det ble også en del krøll om kommunevåpen for nykommunen, der kampen sto mellom Bjarkøy-griffen og Harstad-bølgene. Dette ser ut til å ende med at det nye kommunestyret skal ta den endelige avgjørelsen nå på nyåret.
Harstad ble ladested og kommune i 1904. Grensa mot Seljestad og Sandtorg kommune gikk da i Byskillet i enden av Storgata (den gang) og grensa mot Sama og Trondenes kommune gikk på toppen av Skolegata.
Bjarkøy ble kommune i 1838, først under navnet Sand herred. I 1886 ble navnet endret til Bjarkøy. I 1964 ble Lemmingvær og områder på Senja overført fra Bjarkøy til Tranøy kommune.
I tillegg til øyene Bjarkøy og Sandsøy er også Helløya, Flatøya, Krøttøy, Meløyvær og Steinavær (helt nord i Andfjorden) innlemmet i storkommunen.
Nye Harstad kommune har nå ca. 24.000 innbyggere, 450 av dem bor i tidligere Bjarkøy kommune. Den nye kommunen består av 446 kvadratkilometer landareal og 1.074 kvm hav. Sætertinden i Sandtorg er kommunens høyeste fjell (1.094 moh.), mens Storgalten (987 moh.) er høyeste på Bjarkøy og Nona (1.013 moh) er høyeste på Grytøya.
Sammenslåingsprosessen er forberedt gjennom ei prosjektgruppe og ei fellesnemnd. Det første budsjettet for nykommunen ble behandlet i begge kommunestyrene og av fellesnemnda før jul. Det nye kommunestyret vil bestå av de 37 representanter; 35 som til nå har sittet i Harstads kommunestyre, samt to fra Bjarkøy kommunestyre (ordfører og opposisjonsleder). Formannskapet i Bjarkøy kommune skal fungere som bygdeutvalg til 2015 og skal lage innstilling til kommunestyresaker som angår Bjarkøy.
09.01.2013 – Ted.

F2 (Viking) åpner igjen
Nordic-gruppen åpner dørene til F2-hotellet igjen.
Dette skjer 1. februar. Da blir F2 (tidl. Viking) et leilighetshotell. Dette skyldes en avtale med Statoil som trenger et spesialtilpasset overnattingsprodukt for bedrifter og kunder som etterspør boenheter for langtidsleie. Hotellet har stått tomt siden september 2009. Det har kostet Nordic nærmere 800.000 kroner årlig å la hotellet stå tomt. Statoil vil nå leie to etasjer for en periode på ett til tre år. 24 enkeltrom skal omgjøres til 12 boenheter. Rica Harstad (tidl. Grand) skal stå for driften i F2.
09.01.2013 – Ted.

Gapahuker i Folkeparken
Folkeparken og marka innenfor er blitt et friluftseldorado med løyper og gapahuker.
I området fra Folkeparten og opp til Musvannet er det i de senere år anlagt turløyper og gapahuker. Løypene på begge sider av Grunnvannet og videre opp til Musvannet egner seg til både fotturer, sykkelturer og skiturer. På sommerføre er flere av stiene belagt med et barklag og på vinterføre blir løypene frest opp og preparert for bortoverski og skiskøyting.
Det er til sammen bygd ni gapahuker i dette området. Mye av materialene er hentet fra plantefeltet langs Fjellveien, som likevel trengte uttynning. Gapahukene er satt opp av ungdommene i Arbeidslaget, i samarbeid med kommunens park- og idrettsseksjon. Flere av gapahukene er utstyrt med utrangerte komlokk som er blitt bålgrue for kaffekok og grilling. Arbeidslaget sørger også for å legge fram tørrved.

Foto: Harstad Kommune

Den største gapahuken står ved parkeringsplassen i Folkeparken. Den er stor nok til å romme en hel skoleklasse på tur. Videre innover mot Grunnvannet er det et par gapahuker og én på høyden sør- og ovenfor vannet. Det står også en gapahuk i bunnen av Fjellveien, der løyper deler seg mot Musvannet og over myrene mot Steinsåsvannet og Åsegarden. Midtveis på Fjellveien ligger gapahuken ”Katedralen”. Lengre opp ligger det én ved Grønnkollenkrysset og endelig én ved Musvannet, med utsikt opp mot Middagsfjellet. Den siste gapahuken ligger på den såkalte Jentejoggen på retur til Folkeparken. Den heter Storbakken og har fin utsikt mot Åsegarden og Sollifjellet.
09.01.2013 – Ted.

Graffiti på hurtigrutekaia
Ungdommer skal dekorere hurtigrutekaia med graffiti.
Veggfeltene på det gamle kullageret som ”griner” mot hurtigrutepassasjerene, skal friskes opp. Ungdommer fra ungdomsklubben Plastelina skal dekorere veggen som er 560 kvm. Ungdommene fikk lage graffiti i det gamle kjølelageret før det ble revet. Driftssjefen ved Harstad havn lot seg imponere av det. Han har derfor gjort avtale med ungdommene om en tilsvarende ”jobb” på hurtigrutekaia. Driftssjefen har i første omgang bedt om en skisse fra Plastelina, for å sikre at graffitien blir representativ og vil gi de som ankommer byen sjøveien et positivt inntrykk. Ungdommene kommer til å bruke ca. 1.200 sprayflasker. De regner med å bruke én uke på jobben.
09.01.2013 – Ted.

Foto: Gunnar Reppen

Foto: Gunnar Reppen