Arkiv/Nytt 2012
Nye gassferger
Tidlig på nyåret kommer fire nye gassferger nordover.¨
Allerede 1. januar 2013 settes to nye gassferger inn på sambandet Lødingen-Bognes. Fergene skal hete ”Barøy” og ”Lødingen”. De bygges i Polen og skal driftes på LNG naturgass. Hver ferge har samlet kapasitet mellom 80 og 120 biler, fordelt på to dekk. Dette vil øke kapasiteten over Lødingen med 60 prosent. Fergeleiene i Lødingen og Bognes blir nå tilpasset de nye fergene
MF Lødingen (Foto: Torghatten)
Samtidig settes også to nye gassferger på strekningene Bodø-Røst-Værøy og Bodø-Moskenes. De skal hete ”Landegode” og ”Værøy”.
16.12.2012 – Ted.
Ibestad
Fylkesvei 848 mellom Sørrollnes og Ytre Forså skal rustes opp neste år.
Prosjektet skulle egentlig vært i gang i høst, men måtte vente på reguleringsplanen. Reguleringsplanen er nå klar. Nå skal kommunestyret klubbe planen, og da kan Statens Vegvesen starte arbeidet, i første omgang med grunnerverv. Ordføreren håper at selve veiarbeidet kan starte til sommeren. Grovmasse som tas ut av veitraseen tenkes brukt til å fylle ut i moloen på Sørrollnes. Bedre veiforbindelse og ny ferge vil gjøre det fullt mulig for folk å bo på Ibestad og samtidig jobbe i Harstad.
16.12.2012 – Ted.
Destination Harstad
Ny daglig leder møtt med klare utfordringer.
Destinasjon Harstad har fått ny daglig leder, Jan-Erik Kristoffersen (50), etter Mariette Verhage som sluttet tidligere i høst. Direktørene ved byens tre største hoteller sto samtidig fram med kritikk av organisasjonen for manglene salgskraft. De truet med å melde seg ut som medlemmer og bidragsytere. De mener at Destinasjon Harstad i de senere år bare har fungert som turistkontor og har ikke klart å skape ny trafikk inn i byen. Det må satses på salg av kurs og konferanser, opplevelser og events, kanskje bør det også ansettes en byselger og etableres et selgerforum, mente de.
Noe av forklaringen synes å være at Destination Harstad, med bare to ansatte, i de senere år har måttet ha fokus på å rette opp økonomien, og det har de klart. De har snudd skuta til overskudd og positiv egenkapital. Den nye lederen lover nå fullt trøkk. Sammen med styret blir det nå lagt strategier og planer for å skape ny aktivitet og entusiasme blant reiselivsbedriftene i byen. Hotelldirektørene og de største aksjonærene og bidragsyterne vil på nyåret bli invitert til felles løft for å stake ut kursen videre framover.
01.12.2012 – Ted.
HIL i neste års 2. divisjon
Her er HILs motstandere til neste år.
HILs herrelag rykket som kjent opp i år og skal spille i 2. divisjon, avd. 2, neste år. Motstanderne der blir: Alta, Odd Grenland 2, Strømsgodset 2, Raufoss, Nybergsund, Gjøvik, Valdres, Tønsberg, Fram Larvik, Pors Grenland, Frigg, Bossekop og Lyn.
Dette betyr økte reiseutgifter for HIL, med fly til Gardermoen og buss videre til arenaer på Østlandet. Gevinsten vil være at HIL får møte nye, spennende lag.
De øvrige nordnorske lagene i 2. divisjonen, Tromsdalen, TIL2, Senja og Mo, havnet i avd. 4.
Neste års serie starter 13. april og avsluttes 19. oktober.
HIL skal ha to samlinger om kort tid. Der vil hovedtreneren vurdere hvem han vil ha med på laget i 2013-sesongen. Treneren har også fire-fem nye navn på blokka som også får vise seg fram på samlingene. Spillerstallen for neste sesong skal være klar 1. februar.
01.12.2012, Ted.
Griff eller bølger?
Føljetongen om kommunevåpen fortsetter.
Resymé: Fellesnemnda for kommuneslåinga av Bjarkøy og Harstad vedtok allerede i februar at Bjarkøy-griffen skulle bli den nye kommunens kommunevåpen. Utover våren ”våknet” folk i Harstad. Det ble samlet inn nærmere 2.000 underskrifter for å få omgjort vedtaket, med sikte på at Harstads byvåpen (bølgene) skulle bli det nye kommunevåpenet. I juni ble kommunestyret i Harstad enig om å be fellesnemnda ta saken opp igjen. I september gikk fellesnemnda, med knapt flertall, inn for å la det nye kommunestyret behandle spørsmålet om kommunevåpen over nyttår.
Etter dette fremmet Bjarkøy formannskap krav om lovlighetskontroll til fylkesmannen. Bakgrunnen for dette var at en vararepresentant som måtte innkalles under møtet i fellesnemnda, ikke nådde fram til selve debatten, men han rakk akkurat å stemme. Fylkesmannen sendte imidlertid kravet om lovlighetskontroll tilbake til Bjarkøy formannskap med svar om at det måtte behandles i fellesnemnda først.
Det ble imidlertid ikke noe rabalder i fellesnemndas møte i november. De folkevalgte på Bjarkøy hadde slått seg til ro med at saken skal behandles i det nye kommunestyret på nyåret. Der har Harstad 35 representanter og Bjarkøy bare to representanter. Mye tyder dermed på at griffen blir nedstemt og at Harstads bølger likevel kan bli det nye kommunevåpenet.
Men for sikkerhets skyld bør vi nok vente til saken er behandlet over nyttår.
01.12.2012 – Ted.
Nytt samfunnshus i Kongsvik
Samfunnshus kombinert med kapell.
Det gamle samfunnshuset i Kongsvik ble bygget på 1960-tallet, men brant ned høsten 2009. Beslutningsprosessen startet umiddelbart etter brannen. Bygda trengte forsamlingslokale og kapellet var blitt for lite. Dermed ble det enighet om å bygge nytt samfunnshus, kombinert med kapell med egen inngang. Flerbrukstanken ble lagt til grunn for prosjekteringen av bygget og oppføringen har gått uten overskridelser. Bygget har kostet 20 mill. kroner. Det nye huset kan brukes til konserter, teater, kurs, konferanser, gudstjenester, bryllup, begravelser m.m. Storsalen har plass til 300 mennesker og har fleksibel scene og sidedør til garderoben som også kan brukes av fotballspillere fordi banen ligger kloss ved. Det er også rom for utleie til bl.a. musikkøving (lydisolert) og med audiovisuelt utstyr for kurs og konferanser. Huset har grovkjøkken med profesjonelt utstyr, kjøkken med stor kapasitet og tilstøtende kafeterialokale.
Det nye samfunnshuset i Kongsvik ble innviet 24. november. Biskopen skal vigsle det nye kapellet 16. desember.
01.12.2012 – Ted.
Fotballen i Harstad
HIL-gutta rykker opp, Medkila-jentene klarte det nesten.
Årets fotballsesong for Harstad-lagene er over.
HILs herrer spilte seg fram til 2. plass i 3. divisjon, avd. 11. Laget vant 15 av sine kamper, spilte fire uavgjorte, tapte tre kamper og oppnådde dermed 49 poeng. HIL scoret 72 mål og slapp inn bare 24 mål, - det desidert laveste i avdelingen. Bodø/Glimt2 vant denne avdelingen med 53 poeng og Sortland kom på plassen bak HIL med 43 poeng.
Egentlig skulle dermed Bodø/Glimt2 rykke opp, men Bodø/Glimts 1.-lag ikke klarte opprykk fra Adecco-ligaen (dvs. 1. divisjon) til hovedserien. Da er reglene slik at 2.-laget må spille i to divisjoner lavere. Det betyr at HIL, i stedet for Bodø/Glimt2, rykker opp i 2. divisjon i 2013.
I NM-cupen rakk HILs herrer fire runder. De slo først Fauske/Sprint, deretter Lofoten og Senja, men måtte gi tapt for Rosenborg.
Medkilas damer havnet også på 2. plass i 1.divisjon. Også de vant 15 kamper, spilte fire uavgjorte, tapte tre kamper og oppnådde dermed 49 poeng. Medkila scoret 48 mål og slapp inn bare 15 mål, - også dette desidert lavest i divisjonen.
Avaldsnes vant 1.-divisjonen og rykker direkte opp i toppserien. Medkila, på 2. plass, måtte spille to kvalifiseringskamper mot Kattem for om mulig å rykke opp. Medkila tapte den første kampen 0-3, men vant den andre 3-2. Målforskjellen gjorde imidlertid at Kattem beholdt sin plass i toppserien, og Medkila må dermed spille i 1. divisjonen også neste år.
I NM-cupen rakk Medkilas damer tre runder. Først slo de Hardhaus og deretter Grand/Bodø, men tapte for Trondheims-Ørn.
Landsås herrer falt ned i 5. divisjon i fjor. I år vant laget sin avdeling (Hålogaland) i 5. divisjonen. I kvalik-kampen for opprykk slo Landsås Luna med 3-1. Landsås rykker dermed opp i 4. divisjon og møter der bl.a. SOIF, Grovfjord og Leknes.
21.11.2012 – Ted.
Kjølelageret
Kjølelageret rives, men veggklokka gjenoppstår.
Gammel-apoteket skal pusse opp
Gården i Strandgata 19 ble bygd i 1894 i sveitserstil med dragehoder i røstene og utskjæringer ved vinduene og i etasjeskillene, - et staselig bygg i byens sentrum. Fra 1905 til 1961 var det apotek i denne gården. Etter dette har det vært andre leietakere i gården. Hotellkongen Olav Thon kjøpte gården i 1980, men uten at det ble gjort noe med gården som etter hvert har stått til forfall.
Nå har Camilla Johansen kjøpt gården. Hun har planer om å pusse opp gården med sikte på å drive hotell der. Det skal nå gjennomføres et forprosjekt, finansiert med egenkapital og med tilskudd fra kommunen som mener bygget er en viktig del av byens historie.
25.08.2012 – Ted.
Festspill-logoen
Etter årets vellykkede festspill er FINN-direktøren Tonje Winje ”blitt varm i trøya”. Til høsten vil hun bl.a. foreta en totalvurdering av FINN’s grafiske uttrykk. Hun peker bl.a. på at festspillenes kortnavn FINN og logo lett kan forveksles med logoen til nettstedet Finn.no. Festspillene presenteres seg på mange plattformer, også digitalt. FINN-direktøren vil derfor vurdere om dagens FINN-logo bør friskes opp eller skiftes ut.
Pan-skikkelsen/faun-figuren i FINN-logoen ble i sin tid tegnet av Karl Erik Harr. Både Harr og andre kulturpersoner i Harstad har reagert på FINN-direktørens utspill og planer.
Så spørs det om vi her får en sak på linje med den pågående aksjonen om å beholde Harstads byvåpen?
25.08.2012 – Ted.
Asfalt i kirkeparken?
Det var mange reaksjoner da Statskraft startet arbeidet med fjernvarmeanlegget. Det gjaldt både frykten for uønskede utslipp fra selve anlegget, men også irritasjon over grøftegravingen flere steder i byen. Vi husker bl.a. at det ble gravd ei grøft på langs av alleen i kirkeparken og at denne ble stående oppe ganske lenge. Som kompensasjon for dette lovte Statskraft den gang (august 2010) at plassen foran hovedinngangen til kirka skulle bli asfaltert.
Menighetsrådet, ved lederen Helge Methi, er skuffet og forundret over at Statskraft nå ber rådet om å bidra til finansieringen av ny asfalt foran kirka. Nå strides det derfor om hvor mye asfalt som ble lovet og hvor den skulle legges.
25.08.2012 – Ted.
I juni-nummeret av Harstadposten meldte vi at Grytlandsferga var på vei nordover og at målet var å rekke fram mens Festspillene pågikk. Fredag 29. juni klappet MS Grytøy til kai på Lundenes etter tre ukers reise fra Oslo. Båten ble hilst velkommen tilbake av en stor skare grytværinger, og gamle minner kom fram. Det ble hilsener, gaver, sang og stor kake til mannskapet, og det var norske flagg i alle hus.
Siste etappe gikk inn til Harstad. MS Grytøy ble der møtt av mange småbåter som fulgte båten fra Måga og inn til kaia. Der ble MS Grytøy mottatt og hilst velkommen av ordfører Marianne Bremnes, Johs. Sørvoll som er leder av båtens venneforening og et par hundre øvrige skuelystne.
Båten lå på sin gamle kaiplass ei ukes tid og blir deretter liggende i Harstadbotn mens det letes etter et verft nordpå for videre oppussing.
12.07.2012 – Ted.
Nytt vannverk i Harstad
Nå har Harstad-folket fått ”verdens beste” drikkevann.
I slutten av juni ble det nye vannbehandlingsanlegget for Harstad by og nærliggende områder kjørt i gang. Anlegget ligger ved Langmyra på veien inn til Storvann Nord der drikkevannet hentes fra. Drikkevannet går i rør gjennom Steinsåsvannet og til det nye anlegget der det filtreres gjennom to barrierer og gis også UV-stråling. Bygningen har fått et pent og tiltalende eksteriør og tar seg godt ut. Arbeidet med anlegget og tilhørende vannledninger startet sommeren 2010.
12.07.2012 – Ted.
Fergejubel hos øyfolket
I 2014 kommer det nye ferger til øyene utenfor Harstad.
I juni-nummeret av Harstadposten skrev vi om øyfolkets frustrasjon over at fylkets anbudsinnbydelse på nye ferger hadde tatt for svakt i for forbindelsen Bjørnrå – Stornes. Øyfolkets aksjoner har nå gitt resultater. I slutten av juni skrev Troms fylke kontrakt med Norled AS om nye ferger for perioden 1. februar 2014 – 31. desember 2019. I Toppsundet vil det da komme ferge som tar 50 biler (eller personbilenheter). Samtidig vil det bli tre mannskapsskift på sambandet. Det vil bl.a. bety avganger senere på kvelden og at det ikke skal være nødvendig med opphold i trafikken midt på dagen.
Norled AS er et datterselskap av Det Stavangerske Dampskibsselskap. Norled Sjø har i dag ca. 80 fartøy i rutetrafikk, bl.a. i Indre Oslofjord. Troms fylkes avtale med Norled omfattet også fergesambandet Stangnes – Sørrollnes. Der kommer det ei 70-bils ferge fra kontraktsstart. På sambandet mellom Grytøy – Bjarkøy – Sandsøy kommer ei 20 bils ferge. Avtalen med Norled er på 585 mill. kroner.
12.07.2012 – Ted.
Hålogalandsbrua
Endelig kommer Hålogalandsbrua over Rombaksfjorden.
Stortinget vedtok 12. juni å bygge bru mellom Narvik og Øyjord, omtrent der ferga gikk for mange år siden. Framsynte lokalpolitikere i Narvik, støttet av næringslivet, har arbeidet med dette prosjektet mer eller mindre i 24 år. Et av virkemidlene var å si seg villig til å ofre flyplassen i Framneslia, for å få brua.
Hålogalandsbrua vil få betydning både for Narvik og hele regionen ved at det kan bli kortere transporttid øst-vest i regionen. Den vil redusere avstanden mellom Narvik og flyplassen på Evenes med ca. 18 km. Dette vil kunne gi utviklingsmuligheter både for Hålogaland og flyplassen. Kortbaneflyplassen i Framneslia legges ned så snart nybrua står ferdig.
Brua vil bli 1.533 meter lang, med et midtspenn på 1.145 meter. Seilingshøyden blir 40 meter. Det vil bli bygd 300 meter tunnel fra Øyjord og inn til E6/E10. Totalkostnaden er anslått til 2,4 milliard kroner, som skal finansieres med statlige tilskudd og bompenger.
18.06.2012 – Ted.
Evenes får kampflybase
Evenes gikk av med seieren om framskutt kampflybase.
Forsvarministeren la i mars fram sin innstilling om kampflyplass, med hovedflyplass på Ørland og framskutt base på Evenes. Det førte selvsagt til reaksjoner i Bodø at byen hverken ville få hovedflyplass eller framskutt base. Kampen om framskutt base har ut over våren stått mellom Evenes og Bodø. Flere har framholdt at Bodø har infrastrukturen og en betydelig flykompetanse som er bygd opp over 60 år. Et moment som trekker den andre retningen er imidlertid at flyplassen i Bodø i tilfelle må flyttes og at det kan komme til å koste tre milliarder kroner. En fordel for Evenes er at kampflyene kan holde seg i luften 30 minutter lenger i nordområdene.
Regjeringens langtidsplan ble behandlet i Stortinget 14. juni. Der ble det slått fast at Ørland skal være hovedflyplass for de nye kampflyene (F35/JSF) og at Evenes skal være framskutt base med QRA-beredskap (Quick Reaction Alert). Det innebærer at minimum to kampfly skal stasjoneres fast på Evenes, med ett fly i reserve. Vedtaket sier også at ti prosent av flyaktiviteten med de nye kampflyene skal utføres fra Evenes.
Ordfører Jardar Jensen har stått aktivt på for Evenes i kampflysaken. Han uttaler at forberedelsene til etableringen av flybasen starter allerede til høsten og at neste fase i arbeidet vil være å sikre at kommunen og regionen får de investeringer og arbeidsplasser som er forespeilet.
18.06.2012 – Ted.
Kjøpesenter på Larsneset?
Havnemyndighetene og Nordic er ikke helt enige om bygging av kjøpesenter på Larsneset.
Nordic’s planer som ble vist fram for et par års siden, om et stort kjøpesenter m.m. på Larsneset, i forlengelsen av Amfi Bertheus, kom i klem i forhold til utarbeiding av ny sentrumsplanen og Havnevesenets planer for utbygging av Harstad havn. Nordic er nå utålmodig og mener havneadministrasjonen bremser utviklingsprosessen.
Havnedriftsjefen mener imidlertid at Nordic-planen, slik den nå foreligger, vil rasere havna. Kjøpesenteret blir for stort, og rundkjøring, varemottak og innkjøring til nytt parkeringshus vil redusere lagringsområdet på hurtigrutekaia.
Leder av havnestyret, Helge Eriksen, er imidlertid innstilt på å komme til enighet med Nordic. Han mener det er for ille å avvise Nordic’s investering på 400 mill. kroner på Larsneset. Utbyggingsplanene inneholder bl.a. forlengelse av Larsnes-kaia og utfylling av området mellom Larsneset og kai 4 på gammelkaia.
18.06.2012 – Ted.
Fødeavdelingen i Harstad stenges i sommer
I april meldte Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) at fødeavdelingen ved Harstad sykehus, som det eneste sykehuset i landet, må holdes stengt i fire uker i sommer.
Årsaken oppgis å være mangel på gynekologer og kvalifiserte vikarer for de to faste gynekologene ved fødeavdelingen. Den ene er for tiden i permisjon og den andre skal ha ferie i fire uker. Kravene til fødetilbudet er nå så strenge at selv ikke innleiing av gynekologvikarer fra utlandet vil bli tillatt. Jordmorstyrt fødestue er heller ikke et alternativ.
Nærmere 40 kvinner i Harstad-området har fødetermin i sommer og vil bli berørt av sommerstengingen. De må reise til sykehusene i Narvik eller Tromsø eller til fødestua i Lenvik for å føde.
Saken har vakt betydelig engasjement i Harstad, både blant politikere og publikum. UNN-direktøren innrømmer at ledelsen der, i forbindelse med ferieplanleggingen, har hatt mindre fokus på fødeavdelingen i Harstad fordi den alltid har vært veldrevet. Han fastholder likevel at føden i Harstad må holdes stengt i sommer.
Politikere i Harstad har hatt kontakt med Helsedirektoratet. Stortingsrepresentant Amundsen (Frp) har tatt saken opp i Stortingets spørretime og har også hatt møte med Helse Nord, men uten at noe har lyktes. Amundsen opplever at alle fraskriver seg ansvar. Ministeren viser til Helse Nord som i sin tur viser til UNN, som står på sitt om stengingen. UNN-direktøren fastholder at fødetilbudet styres etter forsvarlighetskrav fastsatt av Helsedirektoratet og Helsetilsynet.
18.06.2012 – Ted.
TVNorge-showet ble suksess
TVNorges sommerfestsending i Harstad 2. juni samlet hele 3.000 publikummere.
Det var strålende sol og vindstille da showet og opptakene foregikk på høgskolekaia. Mange fulgte showet fra fritidsbåter på havna utenfor.
Den utpekte, lokale helten var Hans Petter Schjelderup som ble intervjuet om sitt brannskadeprosjekt i Afrika. Det var hinderløp for lokale konkurrenter. Cæsar-skuespilleren Kim Daniel Sannes opptrådte og Gaute Ormåsen leverte en minikonsert.
De to programlederne, Pia Lykke og Synnøve Skarsbø, var i lykkerus etter sending. Ingen av dem har vært nordaførr tidligere, og de ble betatt av naturen, den magiske rammen rundt programmet, stemningen og det fantastiske publikummet.
Showet samlet altså 3.000 publikummere i Harstad, som dermed slo Narvik der 1.000 møtte fram. I Bodø kom bare ca. 100 publikummere og det samme skjedde i Tromsø noen dager etter Harstad-showet.
18.06.2012 – Ted.
Fotballen i Harstad
HIL ble slått ut i cupen, men henger godt med i serien. Medkilas damer vant sin 1.-rundekamp i cupen og gjør det godt i serien.
HILs herrelag
HIL vant begge sine kvalifikasjonskamper til årets NM-cup, først 9-1 mot Fauske/Sprint og deretter 2-1 mot Lofoten. Og i første ordinære cup-runde vant HIL 3-2 over Senja.
Men i 2. runde kom Rosenborg til Harstad. De mest optimistiske trodde kanskje på en ”cup-bombe”, men den gang ei. De unge HIL-guttene startet friskt og i det første kvarteret var de flere ganger frampå mot Rosenborg-målet, til stor jubel fra de mange tilskuerne. Etter 16 minutters spill startet Steffen Iversen Rosenborgs scoringer og det ble hele sju av dem før kampen var over. HIL hadde to-tre gode scoringssjanser, men uten resultat.
Rosenborg-trener Janne Jönsson roste HIL-laget for en god kamp og berømmet det unge HIL-mannskapet for at de ikke la seg bakpå. Han mente HIL var et spillende lag med godt tempo.
Til tross for tapet 0-7 mot Rosenborg, kan HIL glede seg over at denne kampen trakk flest tilskuere av de 25 cup-kampene som gikk 9. mai. Hele 2.050 betalende tilskuere overvar cup-kampen på Harstad Stadion. I tillegg var det ca. 1.500 barn og unge under 16 år som så kampen. Det betyr at HIL sitter igjen med ca. 300.000 kroner i overskudd fra denne kampen. Pengene vil gå med til å betale ned på klubbens gamle gjeld.
I år spiller HIL i 3. divisjon, avd. 11 (etter nedrykket i fjor). Etter fire serierunder har HIL vunnet to kamper (over Mjølner 2 og Lofoten) og tapt to (mot Mosjøen og Tverlandet).
Medkilas damelag
I 1. runde av damenes NM-cup vant Medkila med 5-0 over Hardhaus (fra Ankenes).
Medkila-jentene rykket ned fra toppserien i fjor og spiller nå i 1. divisjon. Til nå er det spilt fem serierunder. Medkila har vunnet tre av sine kamper (over Sarpsbort 08, Alta og Kongsvinger), spilt én uavgjort (mot Fortuna Ålesund) og tapt èn (mot Avaldnes).
13.05.2012 – Ted.
Evenes blir kampflyplass
Forsvarsministeren og regjeringen har bestemt seg i kampflyplassaken. Den lange kampen mellom Ørland, Bodø og Evenes nærmer seg slutten.
I februar la forsvarsministeren fram sin foreløpige innstilling der han går inn for en to-delt løsning, med Ørland som hovedbase og Evenes som en framskutt operasjonsbase for de nye F35-flyene. I begynnelsen av mars ble det kjent at Arbeiderpartiets representanter på Stortinget sluttet seg til forsvarsministerens tobase-løsning. Dette ble også resultatet i regjeringens innstilling som ble oversendt til Stortinget i slutten av mars.
Skuffelsen er selvsagt stor i Bodø som til nå har vært hovedbase for F16-flyene. Bodø vil likevel holde det gående til F16-flyene fases ut 2020. Både Andenes og Bardufoss var konkurrenter til Evenes om den framskutte basen, men begge falt ut på grunn av mer støy og større investeringer enn Evenes. Det er god militær infrastruktur rundt Evenes-basen som også ligger godt strategisk til.
Etter planen skal de første, nye F35-flyene leveres i 2017. To F35-fly vil bli stasjonert i fast beredskap på Evenes, og i tillegg til et varierende antall, - fire-fem fly har vært antydet. Disse skal i hovedsak identifisere fremmede fly ved territorialgrensa i nord.
Den nye basen på Evenes vil kunne gi 75 nye arbeidsplasser. Det må investeres mellom 60 - 100 mill. kroner for å ruste opp den militære flyplassen på Evenes til en framskutt base for de nye F35-jagerflyene. Dette arbeidet må være gjort innen utgangen av 2016. De årlige kostnadene med drift av Evenes-basen er beregnet til ca. 75 mill. kroner.
Det ligger an til at Stortinget skal behandle kampflyplassaken 14. juni. Ordfører Jardar Jensen i Evenes, som har en stor del av æren for at Evenes vant fram, er meget godt fornøyd med regjeringens innstilling. Han vil for sikkerhets skyld vente med å sprette champagne-flaska til den endelige bekreftelsen foreligger.
01.04.2012 – Ted.
Fjernvarmesentralen innviet
Torsdag 22. mars ble det nye fjernvarmeanlegget på Hjellholmen i Seljestadfjæra offisielt åpnet.
Etter en trang fødsel med irritasjon over grøfter som ble liggende åpne altfor lenge og med mye diskusjon om hva utslipp fra fabrikkpipa ville inneholde, står anlegget nå ferdig til bruk.
Fjernvarmeanlegget består av kjelehall på 400 kvm, flislager på 590 kvm og administrasjonsbygg på 180 kvm, samt ei 40 meter høy, hvitfarget pipe. Anlegget, som er datastyrt, kan produsere 80 mill. kilowatt varme. Anlegget har kostet 200 mill. kroner.
Til nå er det lagt ned sju km med rør rundt om i byen. Etter påske fortsetter gravingen for ytterligere fem km rør, bl.a. i Harstadbotn, langs Gangsåsveien, over Åsby til Stanges og Stangnesbasen.
Oppvarminga av anlegget startet i begynnelsen av februar, først med lav temperatur for å sjekke rørkoplingene og teste selve varmekjelen m.m. Nå er anlegget i gang. Det fyres nå med flis fra skog i Harstads nærhet. Varmeovnen har ideell driftstemperatur oppunder tusen grader. Vannet kjøres ut i rørene med ca. 90 grader og det holder ca. 80 grader når det kommer tilbake fra runden i byen. Pipa slipper ut hvit røyk som er renset med syklon elektrostatisk filter. Røyken er nesten 100 prosent vanndamp, sies det.
Til nå har forsyner fjernvarmesentralen sju kunder, bl.a. rådhuset, havneterminalen, kulturkvartalet, Harstad Stadion og sykehuset. Ytterligere 14 nye kunder har sagt seg interessert i fjernvarme.
Til åpningen av anlegget 22. mars kom ca. 50 inviterte, fra kommunen, entreprenører, leverandører, næringsliv og Statkraft, samt fire elever fra Seljestad barneskole som fikk premie for å ha vunnet en idekonkurranse om framtidig energiproduksjon.
01.04.2012 – Ted.
Kjølelageret skal rives
Havnestyret har nå vedtatt riving av det gamle kjølelageret ved hovedkaia i Harstad.
Bygningen som en gang var staselig, er nå gammel og skjemmende i havneområdet. Det tar også en del av sikten mot havet. Noen av oss husker nok ungdomsrestauranten Sjøfarten på toppen av bygget og Bottolfsens kiosk på gateplanet.
Det skal innhentes anbud på rivingsarbeidet som er beregnet til å koste nærmere to mill. kroner. Arbeidet skal utføres i løpet av året. Fiskebutikken bak Kjølelageret skal ikke rives. Havnestyret har foreløpig ingen planer for tomta, som i første omgang vil kunne brukes som parkeringsplass.
På sikt er det behov for utbedring av kaiene i sentrum, de er gamle og bør rehabiliteres. Hurtigbåtkaia bør også utbedres. Det er også aktuelt med utfylling av området mellom kai 4 og Larsneset, kanskje med steinmasse fra tunnelen gjennom Harstadåsen. Disse vil koste mye og havnestyret vil derfor gå i dialog med fylkesmannen om planer og finansiering av denne utbedringen.
01.04.2012 – Ted.
Verksteder får miljøregning
I forbindelse med prosjektet ”Harstad Ren Havn”, som skal startes i vår, har Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) pålagt verkstedene i Harstad å bidra til finansieringen ved å betale for gamle miljøsynder i havna.
Hamek AS må betale tre mill. kroner for forurensning ved verkstedet i sentrum (tidligere Kaarbøverkstedet) og vel to mill. kroner ved verkstedet i Samasjøen (tidligere Nielsenverkstedet).
Seaworks Slip AS må ut med vel én mill. kroner for forurensning ved sitt verksted på Hjellholmen i Harstadbotn (der Mathiassen Mek. Verksted lå).
Noe av forurensningen stammer nok fra tidIigere verksteddrift på disse stedene. Klif har tatt hensyn til dette og regningene til Hamek og Seaworks er derfor redusert noe.
01.04.2012 – Ted.
Nytt kommunevåpen er valgt
Sammenslåingen av Harstad og Bjarkøy kommuner skjer 1. januar 2013. Det er nylig valgt nytt kommunevåpen for ”nye” Harstad kommune.
Valget sto mellom Harstads bølgende sølvstriper og Bjarkøys griff i to varianter (gull eller sølv). Bjarkøy har fabeldyret griffen i sitt kommunevåpen. Griffen, som er halvt ørn og halvt løve. I Bjarkøys kommunevåpen inneholder bare ørne-delen. Den er i gull på blå bunn. Det sies at motivet ”griffen” ble tatt i bruk som våpenmerke for vel 700 års siden da Bjarkøy-høvdingene Tore Hund og Asbjørn Selsbane var landets rikeste og mest innflytelsesrike menn. Bjarkøys kommunevåpen med halv-griffen ble tatt i bruk i 1986.
Harstads byvåpen består av to bølgende sølvbånd på blå bunn. Det blå symboliserer havet og sølvbåndene symboliserer bølger. Det sies at sølvet også symboliserer silda som ga mye av grunnlaget for byens vekst. Byvåpenet er utformet av kunstneren Jardar Lunde og tatt i forbindelse med byens 50-årsjubileum i 1953.*
På skuddårsdagen satte formannskapene, samt noen øvrige representanter, i de to kommunene seg ned og foretok valg av kommunevåpen for ”nye” Harstad. Valget foregikk egentlig i to vendinger, først ble Bjarkøy-griffen valgt, og deretter bestemte man seg for griffen i gull. Slik ser den altså ut: (til venstre)
Det har vært mye diskusjon foran valget, og kanskje vil det bli kommentarer også i etterhånd. Vi tillater oss å gratulere likevel!
03.03.2012 – Ted.
Harstad vokser fortsatt
Folketallet i Harstad økte til 23.630 ved utgangen av 2011. Det var 217 innbyggere flere enn samme tid året før.
Tallene fra Statistisk Sentralbyrå viste økning også for Skånland, Evenes, Gratangen og Salangen, mens de øvrige nabokommunene til Harstad hadde noe nedgang i innbyggertallet. Her er faktatallene pr. 31. desember 2011:
Harstad 23.630 (+ 217)
Bjarkøy 451 (- 21)
Kvæfjord 3.025 (- 25)
Skånland 2.972 (+ 76)
Tjeldsund 1.284 (- 41)
Evenes 1.359 (+ 17)
Lødingen 2.179 (- 17)
Ibestad 1.140 (- 9)
Gratangen 1.136 (+ 21)
Lavangen 1.016 (- 13)
Salangen 2.214 (+ 35)
Tallene for Harstads nabobyer var slik:
Tromsø 69.116 (+ 877)
Narvik 18.473 (+ 93)
Bodø 48.422 (+ 575)
03.03.2012 – Ted.
Stort underskudd i kommunens 2011-regnskap
Underskuddet i Harstad kommunes regnskap i 2011 ble vel 52 mill. kroner. Det betyr kutt og sparetiltak i kommunens virksomhet i 2012.
Det forrige kommunestyret i Harstad ble i enkelte saker beskyldt for å operere med ”luftpenger” som det ikke var dekning for i kommunens budsjett. Prosjekter kunne bli vedtatt med sikte på at de skulle søkes finansiert ved neste tertialrapport, men dét gikk ikke alltid i orden.
I høst varslet rådmann Thode Hansen at i kommuneregnskap for 2011 ville komme ut med et betydelig underskudd og at det fortsatt manglet ca. 100 mill. kroner for å få 2012-budsjettet i balanse. I et notat tok rådmannens tok til orde for økt budsjettdisiplin og klarere vilje hos politikerne til å si nei. Hans forslag til innstramming ble behandlet i kommunens økonomiutvalg senere på høsten. Utvalget gikk da inn for å øke eiendomsskatten i 2012. Rådmannen fikk grønt lys til å kutte i kommunens lønnsbudsjett, forutsatt at det ikke skal føre til lavere tjenesteproduksjon. Den økonomiske ”hestekuren” ble også drøftet i kommunestyret, og rådmannens medisin ble stort sett godtatt der.
Kommuneregnskap for 2011 ble lagt fram nylig. Det viste et historisk stort underskudd på 52,4 mill. kroner. I 2012 må det dermed spares 68 mill. kroner, bl.a. ved bemanningskutt på ca. 25 mill. kroner, strukturendringer i skolen på ca. 10 mill. kroner og ca. 25 mill. kroner innen helse- og omsorgssektoren. I tillegg skal økning i eiendomsskatten gi kommunen ca. 25 mill. kroner i økte inntekter.
03.03.2012 – Ted.
Ja til veipakken
Fram og tilbake, og fram igjen, er gjerne dobbelt så langt.
På ettervinteren 2011 presenterte Statens Vegvesen ”Veipakke Harstad”, i tre ulike alternativer. I mai vedtok kommunestyret å gå inn for det største alternativet, med nye rundkjøringer, gang- og sykkelveier, kollektivsatsing og tunnel gjennom Harstadåsen. Kostnaden for dette var beregnet til 1,24 mrd. kroner, basert på midler fra stat og fylke samt bompengefinansiering. På grunn av kluss med innkallingen av vararepresentanter til møtet måtte saken behandles på ny i juni, men ja-vedtaket ble likevel stående.
Partiene, med Frp i spissen, som i mai og juni hadde stemt mot veipakken, og spesielt bompengefinansieringen, varslet at de ville ta saken opp igjen i det nye kommunestyret. I løpet av høsten klarte politikerne å få lovnad fra samferdselsministeren om å øke statens bidrag med ytterligere 100 mill. kroner. Dermed var det offentlige bidraget til sammen blitt 410 mill. kroner. Det betyr at ca. to tredeler av pakken må finansieres med bompenger.
Saken ble behandlet i kommunestyremøtet 1. desember. Nei-partiene, som etter kommunevalget var blitt styrket i antall representanter, sto fortsatt på sitt nei, og dermed ble veipakken avvist.
I løpet av januar spisset det seg imidlertid til, med utallige avisinnlegg, SMS-aksjoner, appeller på Torvet/Hjørnet, møter i partiene m.m. Det lå an til at flere av nei-partiene ville snu. Det hører også med at ja- og nei-partiene i løpet av prosessen har vekslet om å ville ha folkeavstemming i veipakkesaken, avhengig av hva som kunne gagne deres standpunkt best.
Saken ble tatt opp igjen i kommunestyret 26. januar. Da hadde nei-partiene (KrF, Sp, V og Rødt), bortsett fra Frp, snudd. Dermed ble ”Veipakke Harstad” til 1,24 mrd. kroner igjen vedtatt, denne gang med 21 mot 14 stemmer.
Ja-vedtaket betyr at Statens Vegvesen nå kan legge ”Veipakke Harstad” inn i sitt innspill til Nasjonal Transportplan (NTP). Deretter skal Samferdselsdepartementet utforme det samlede NTP-forslaget for perioden 2014-2023 til behandling i Stortinget våren 2013. Så gjenstår det å se om ”Veipakke Harstad” kommer med i sin nåværende form eller om den blir endret eller utsatt i tid.
29.01.2012 – Ted.
Skoler nedlegges og elever flyttes
Kommunebudsjettet vant over skolene og elevene.
Harstad kommune har overkapasitet på ca. 800 elevplasser, kommuneøkonomien er anstrengt og kostnadene i skolesektoren må derfor reduseres med flere millioner kroner. Etter analyse fra et eksternt konsulentfirma har kommuneadministrasjonen utarbeidet sitt forslag til nedlegging av skoler og flytting av elever. Saken skulle behandles i kommunestyremøtet før jul, men den ble utsatt til møtet i slutten av januar. I mellomtiden har foreldreutvalg og andre lansert andre løsninger for å kunne unngå nedlegging av skoler. Et alternativ til administrasjonens forslag ble lagt fram og behandlet i kommunens oppvekstutvalg medio januar. Forslaget ble vedtatt der med knapt flertall, selv om den økonomiske siden av det ikke var helt patent.
Skolesaken ble behandlet i kommunestyret 26. januar. Oppvekstutvalgets innstilling nådde ikke opp. Administrasjonens/rådmannens framlegg ble dermed vedtatt med 21 mot 14 stemmer.
Dette innebærer at barneskolen i Ervik legges ned og elevene flyttes/busses til Bergseng skole, barneskolen i Gausvik legges ned og elevenes flyttes/busses til Sørvik skole, barneskolen i Hagebyen legges ned og elevene flyttes/busses til byskolen. Ungdomstrinnet ved byskolen legges ned og elevene flyttes til Hagebyen skole. I tillegg blir det justering av skolekretsgrensene. Det vil medføre at noen ungdomsskoleelever må flyttes til en annen, men nærliggende skole. Nedleggingen og flyttingen skal effektueres allerede fra høsten 2012.
29.01.2012 – Ted.
Blir det veipakke til Harstad?
Er stemningen i ferd med å snu til fordel for veipakke med bompengefinansiering?
Vegvesenets ”Veipakke Harstad” ble vedtatt med snau margin av det gamle kommunestyret i juni 2011. Vedtaket ble omgjort av det nye kommunestyret i desember 2011. Det nye vedtaket var et klart nei til bompengefinansiering av veipakken, 21 nei og 14 ja. Etter dette er det gjort forsøk på å skaffe annen finansiering fra stat, fylke og vegvesen, men hittil uten tilstrekkelig resultat.
Saken har vært hyppig omtalt i Harstad Tidende gjennom høsten og vinteren. Mange har tatt til orde for at Harstad må tenke langsiktig om veier, trafikk og miljø, og at byens befolkning derfor bør være villig til betale for utvikling av veier og byen som sådan. Næringsdrivende i sentrum har stått fram med slike tanker. Noen mener at det bør gjennomføres folkeavstemning om veisaken. Nylig ble det gjennomført en markering for veipakken, etter initiativ fra småforeldre og andre i byen. Markeringen, som foregikk på Rikard Kaarbøs plass med appeller og applaus, fikk stor oppslutning. Siktemålet er å få saken opp igjen i kommunestyret. Men tiden er knapp. Vegvesenets endelige innspill til Nasjonal Transportplan 2014-2023 skal leveres i februar/mars i år. Neste revisjon av NTP skjer i 2017.
Stemningen i befolkningen er kanskje i ferd med å endre seg til fordel for veipakken og bompengefinansiering. Så spørs det om politikerne i nei-partiene (Frp, KrF, Sp, V og Rødt) i kommunestyret er på glid. Her er det vel både tidligere valgløfter og prestisje som spiller inn. Så spørs også det om ordføreren eller andre vil be om at saken tas opp igjen, - neste kommunestyremøte er 26. januar.
19.01.2012 – Ted.
Lokalhistorisk samarbeid
Harstad Tidende har 125-års jubileum i år og vil utover i året gjøre historiske tilbakeblikk på utvikling og hendelser i Harstad og omegn.
Avisen har gjort avtale med Harstadleksikonet om en dugnad for å hente fram stoff og bilder fra gamle dager. Hver lørdag i jubileumsåret skal lokalhistorie fortelles og diskuteres i avisen. HT-leserne og harstadværinger generelt oppfordres til å delta i dugnaden.
Harstadleksikonet er basert på wiki-prinsippet. Ved å registrere seg med navn i Harstadleksikonet kan en selv legge inn og redigere stoff på egen hånd. Hver artikkel vil likevel bli underlagt kvalitetskontroll av de som bestyrer Harstadleksikonet; Gunnar E. Kristiansen (solgunnster@gmail.com) og Gunnar Reppen (greppen@gmail.com). Ta gjerne kontakt med en av Gunnar’ne om du vil bidra og har spørsmål. Gunnar Reppen er som kjent også medlem av Harstadklubben i Oslo.
19.01.2012 – Ted.
Skoler – nedlegging eller ikke?
Kan noen av de utsatte skolene reddes fra økonomiøksa?
Harstad kommunes økonomi er anstrengt og det må gjøres budsjettkutt på flere hold. Også denne gang er skolesektoren utsatt. Rådmannen gikk i høst inn for at barneskolene i Ervik, Gausvik og Hagebyen skal legges ned etter skoleslutt sommeren 2012 og at elevene dermed flyttes til hhv. skolene på Bergseng, i Sørvik og i Harstad sentrum. Samtidig skal ungdomstrinnene på byskolen legges ned og elevene overføres til Hagebyen skole, som dermed må bygges ut/om.
Dette har selvsagt medført sterkt engasjement blant elever, lærere, foreldre og andre. Saken skulle behandles i kommunestyret før jul, men ble utsatt til januarmøtet.
Medio januar var det møte i kommunens oppvekstutvalg, med mange involverte tilhørere. Med fem mot fire stemmer innstilte utvalget på at skolene i Ervik og Gausvik skulle spares, men at ungdomstrinnet på byskolen legges ned og elevene flyttes til Hagebyen, samtidig som elevene i barneskolen der flyttes til byskolen. Politikerne i oppvekstutvalget pekte samtidig på mulige innsparinger av kostnader i skolesektoren for å få dette til. Utvalget klarte imidlertid ikke der og da å dekke inn like stor sum som rådmannen tidligere har operert med.
Så spørs det da om politikerne finner innsparingsposter store nok innen kommunestyremøtet 26. januar.
19.01.2012 – Ted.
Havnecaféen avvikles
Det startet så fint, men så ble kundene borte.
Havnecaféen ble åpnet med pomp og prakt da Administrasjonsbygget/havneterminalen på kaia ble nyåpnet etter restaurering i april 2010. Kaféen skulle være et tilbud både til reisende med hurtigbåtene og til byens befolkning. I det første driftsåret gikk det fint, med mye besøk og lange arbeidsdager. Men på ettersommeren og høsten i fjor ble det stadig færre besøkende, og i månedene like før jul var det nesten ikke folk innom. Jeanette Bergersen, som har drevet kaféen, håpet at besøkstallet skulle ta seg opp da Kaffistova la ned drifta i desember, men det kom likevel ikke noen flere til Havnecaféen. I samråd med sitt regnskapskontor er Jeanette kommet til at drifta av kaféen nå avvikles.
Troms Fylkestrafikk håper å kunne få på plass ny kafédrift eller et annet servicetilbud i lokalene for de reisende i løpet av sommeren.
19.01.2012 – Ted.
Ordførere om 2012
Harstad Tidende har spurt ordførere om hvilke muligheter og utfordringer 2012 vil bringe.
Harstad – Marianne Bremnes (AP) :
Kommunens økonomi er fortsatt anstrengt, innstrammingstiltak vil bli nødvendig. En ny skolestruktur må utarbeides, kommunen har 1.000 elevplasser for mye. Selv om et flertall i kommunestyret stemte nei til veipakken, må det jobbes for forbedring av kryssene i Kanebogen og ved Sjøkanten/Rema.
Byen og kommunen har mye positivt å se fram til. Store og små næringsaktører ønsker å etablere seg. Kystjegerkommandoen vil utvide sin virksomhet på Trondeneshalvøya. Grunnarbeidet for sammenslåing mellom Harstad og Bjarkøy skal skje i år. Regjeringens nordområdemelding gir muligheter for reiselivet. Kommunen vil jobbe hardt for å få driftsorganisasjonen for oljefeltene Luva og Skrugard. Dette vil styrke det allerede eksisterende kompetansemiljøet og gi økt næringsvirksomhet i byen.
Kvæfjord – Torbjørn Larsen (AP) :
Det skal åpnes ny barnehage med 80 plasser til høsten og det skal komme ca. 60 byggeklare tomter i området mellom Borkenes sentrum og Trastad. Ordføreren ønsker å utvikle området rundt den tidligere fabrikken ved kaia til et nytt næringsområde for service- og handelsbedrifter. Han håper også at det vil komme bensinpumpe på Borkenes (den tidligere Esso-pumpa ble lagt for et par år siden). Kommunen har planer om å forberede for fjernvarmeanlegg, bl.a. ved å legge rør i nytt fortau langs Bergsveien. Til våren starter arbeidet med ny parkeringsplass på Kvæfjordeidet (på rette siden av veien, dvs. mot skiterrenget).
Skånland – Einar Aune (H) :
Kommunen vil jobbe videre med etableringen av Hålogaland Næringspark like ovenfor Evenskjer sentrum og håper at dette vil gi vekst og utvikling. Arbeidet med å utvikle attraktive tomtearealer skal bidra til å øke tilflyttingen til kommunen. Det skal også legges til rette for videre utvikling av verkstedindustrien i Grovfjord.
Tjeldsund – Bjørnar Pettersen (H):
Brannskolen på Fjelldal startet Bachelor-studie i beredskap i høst. Det er registrert betydelig interesse for dette studiet. Kommunen vil søke å videreutvikle skoleområdet og legge til rette for at flere nye studenter skal kunne trives ved skolen og i kommunen. Skolestrukturen i Tjeldsund kommune må gjennomgås. Det kan bl.a. bli aktuelt å bygge ny, stor skole i Ramsund. Kommunen har også utfordringer på omsorgssektoren og må sikre 6-8 nye plasser i omsorgssenteret på Fjelldal.
Evenes – Jardar Jensen (H) :
Den store saken for Evenes kommune er å vinne kampflybase-saken, eventuelt en to-delt løsning med Ørlandet eller Bodø. 2012 vil uansett bli et skjebneår for denne saken. Kommuneøkonomien er anstrengt og det må foretas en del innsparingstiltak. Evenes kommune ønsker å bli overført til Troms fylke og kommunestyret har tidligere vedtatt å få gjort en utredning om dette. Det samme har Narvik kommune gjort. Evenes-ordføreren håper på en avklaring i løpet av dette året.
Ibestad – Dag Brustind (H) :
Rv 848 fra Sørrollnes til Mjøsundbrua må rustes opp. I første omgang gjelder det strekningen fra fergeleiet på Sørrollnes og til Nord-Forså der veien i dag er meget smal, nærmest som enveiskjørt å regne. Kommunen vil forbedre rammevilkårene for eksisterende og nye næringsaktører. Det er også viktig å sørge for bredbåndsutbygging i hele kommunen.
Lødingen – Anita H. Marthinussen (H) :
Kommunen har en anstrengt økonomi og må i løpet av første kvartal vedta og effektuere betydelige kutt i driftsutgiftene. Ordføreren gleder seg imidlertid over at studerende ungdom viser interesse for å flytte hjem til Lødingen etter studier. Kommunen vil prioritere arbeidet med å skaffe bomuligheter for ungdommen og andre tilflyttere. Ordføreren venter på avklaring fra sentrale myndigheter om etablering av fengsel på det fraflyttede Nes fort.
18.01.2012 – Ted.
Fylkesgrensa – problemer skal utredes
Nordland og Troms fylkeskommuner skal utrede hvilke problemer næringslivet opplever som følge av fylkesgrensa mellom disse fylkene.
Etter påtrykk fra kommunene på begge sider av fylkesgrensa Troms/Nordland ser det nå ut til at saken skal kartlegges ut utredes. Næringsråd i Nordland, Arve Knudsen, kaller dette en ”mulighetsstudie” for å kartlegge næringslivsutfordringene i regionen. Han mener at man må fokusere på regionens store muligheter og ikke på hindringene som fylkesgrensa måtte ha for utviklingen her. De to fylkeskommene har utarbeidet kravspesifikasjon til utredningen. Her heter det bl.a. at det i den nettbaserte kartleggingen må avdekke i hvilken grad en opplever konkrete hindringer for samarbeid over fylkesgrensa. Troms fylkeskommune vil stå som formell oppdragsgiver. Det er etablert en egen arbeidsgruppe som arbeider med prosjektet, med representanter fra fylkeskommunen, regionrådene og næringsforeningene i området.
18.01.2012 – Ted.
Fergetrafikken i Harstad-området
Tall for de 11 første månedene i 2011 viser økning i fergetrafikken i Harstad og omegn.
Trafikken med ferga på Ibestad-sambandet, dvs. mellom Harstad (Stangnes) og Rolløya (Sørrollnes), økte med 7 prosent fra januar til utgangen av november 2011 i forhold til tilsvarende periode i 2010. Det ble registrert ca. 122.000 passasjerer og nesten 58.000 biler i denne perioden. Det fraktes her flere tyngre kjøretøyer, bl.a. trailere fra oppdrettsanlegg på Ibestad og Andørja. Det registreres også økt trafikk fra midtre og indre Troms over Ibestad-sambandet. Denne trafikkøkningen, er også bakgrunnen for at MF Virak nå erstattes med en større, lukket ferge. Den nye ferga, som tar 115 biler (mot Viraks 67 biler), er hentet fra Rogaland. Der hette den MF Rennesøy, men nå skal den døpes om til MF Tranøy.
Det er også trafikkøkning på Grytøy-sambandet, dvs. mellom Stornes og Bjørnrå. I perioden januar til og med november ble det registrert ca. 179.000 passasjerer. Det var dermed en økning på 3,5 prosent passasjerer og 1,9 prosent biler i forhold til tilsvarende periode i 2010. På dette sambandet er det langt flere personbiler enn tyngre kjøretøyer.
Trafikken på Kvæfjord-sambandet (Gullesfjorden), dvs. mellom Refsnes og Flesnes, er bortimot den samme i 2011 som i 2010. Her er det stor trafikk av tyngre kjøretøyer. Lofastveien synes ikke å ha redusert trafikken over Gullesfjorden.
I de 11 første månedene i 2011 ble det registrert en liten nedgang i trafikken over fergesambandet Bognes – Lødingen. Dette forklares med enkelte innstilte ruter på grunn av storm og uvær over indre del av Vestfjorden. Sommertrafikken her var likevel som normalt.
18.01.2012 – Ted.
Hjørnet eller Torvet – hva er hva?
Hvor er det blitt av ”Hjørnet” i Harstad? Vi registrerer stadig at begrepet ”Torvet” brukes om hele området fra begynnelsen av Strandgata og helt bort til Amfi Bertheus.
I ”gamle dager” var det annerledes. Torvet var området som ble omkranset av bygningene som hadde gateadresse Torvet, dvs. Bertheus-gården, Privatbanken, Kulsenggården (nå bl.a. Gründer), gårdene fra starten av Storgata og fram til Bothner-gården, over til Sokolskys manufaktur og bort til rutebil-bygget. I riktig gamle dager sto det en fiskehall på Torvet, i nærheten av Bertheus-gården. Midt på Torvet hadde fru Schjøtner kiosk, med drosjebua vegg i vegg.
Rikard Kaarbøs plass var omkranset av Harstad Sparebank, Helga Lind-gården, Budals Cafe og Jørgensen Frukt og Tobakk (opprinnelig Hoel-gården), Welzien Holsts kolonial og Bothnergården (nå Bysenteret). På folkemunne ble denne plassen kalt ”Hjørnet”: Området foran Jørgensens forretning ble i tillegg kalt ”Pengelaushjørnet”.
Tidligere foregikk torghandelen på Torvet, mellom Rutebil og Schjøtner-kiosken, men i de senere år er denne flyttet stadig nærmere Hjørnet. Kanskje er dette grunnen til at Hjørnet er falt ut av bybildet?
18.01.2012 – Ted.
Problemer med hurtigbåtene
Etter stadige oftere problemer og innstilte ruter ble det slutt på ble fylkesrådets, og også publikums, tålmodighet. Kontrakten med Boreal Transport kan bli hevet.
Forsinket leveranse og problemer med hurtigbåtene i sommer førte til at fylkesrådet i høst fikk fylkestingets fullmakt til å heve kontrakten med Boreal Transport når det oppstår situasjoner og momenter som gir juridisk grunnlag for det. Boreal Transport Nord ble avkrevd løpende dokumentasjon om driften, bl.a. om manøvrering, rutehastighet, drivstofforbruk, miljøutslipp, uhell og andre forhold som kan true sikkerhet og regularitet.
Det gikk rimelig bra med båtene tidlig på høsten, men etter hvert kom problemene tilbake. Det ble det motorstopp, skader på skroget, forstoppelse i toaletter og problemer med å legge til kai både i Harstad og Tromsø. Enkelte ruter måtte innstilles og passasjerer måtte over i buss. Mange fra Harstad bruker hurtigbåten for å reise til legetimer på Universitetssykehuset i Tromsø. Når båtturen plutselig må erstattes med busstur, ble det ofte problemer med å rekke legetimen. Flere ville ha de gamle båtene, Fjordkongen og Fjorddronningen tilbake.
Tidlig på nyåret var alle tre hurtigbåtene ute av drift i flere dager. Da var begeret fullt for fylkesrådsleder Pia Svensgaard. Fylkeskommunens administrasjon fikk dermed i oppdrag å forberede sak for å heve kontrakten med Boreal Transport. Det er vel fare for at saken ender i rettssalen.
18.01.2012 – Ted.
Supertoalett i Folkeparken
Nå er det omsider kommet toaletthus i Folkeparken, - og for et hus …!
Tidlig i januar sto et flunkende nytt, moderne toaletthus ferdig i Folkeparken, til glede for trimmere og turgåere. Toaletthuset har tre adskilte rom. Når du åpner døra, gjøres det automatisk et nytt nedtrekk for å fjerne det som mot formodning måtte befinne seg i skåla etter forrige besøkende. Det samme skjer automatisk når du selv forlater rommet. Rommet holder 20 varmegrader. Det er selvsagt håndvask og uknuselig speil i rommet. Toalettene er åpne for bruk fra kl. 08 til kl. 23.
Og herligheten har kostet hele 1,7 mill. kroner. Vi gratulerer!
18.01.2012 – Ted.
Skrivende ambassadør fra Harstad
Nils-Johan Jørgensen (75) har skrevet om livet som diplomat i mange land og om sin oppvekst i Ervik og Harstad.
Nils-Johan, som er fra Elveneshaugen i Ervik, ble diplomat med tjeneste bl.a. i den norske EF-delegasjonen i 1972 og ved ambassaden i Brussel. Senere også ved ambassaden i København, Zimbabwe, Tokyo og Bonn og som ambassadør i Dar es Salam, Tanzania. Han har utgitt flere bøker basert på sitt virke som diplomat. Den siste boka, ”Kastevind”, omhandler hans vel 30 års fartstid rundt om i verden, men han skriver der også om sin oppvekst i Ervik og skolegang på realskolen og gymnaset i Harstad på 50-tallet.
Les mer om hans meritter på Harstadleksikonets nettsider
11.01.2012 - Ted