Harstadklubben i Oslo

Arkiv/Nytt 2010

Frivillighetspris til ”hjulvispen” fra Kvæfjord
Ildsjelen Anne Semb ble tildelt den nasjonale frivillighetsprisen for 2010.
Det var i TV2’s ”God Morgen Norge”-sending at kulturminister Anniken Huitfeldt overrasket Anne Semb (48) fra Kvæfjord med å tildele henne den nasjonale frivillighetsprisen. Hun fikk mange godord av ministeren og blomster av statsministeren. Etter sendingen og flere intervjuer bar det til Det Norske Teateret med taler og hilsninger under feiringen av Frivillighetsdagen og 2010-prisen. Og det ble lunsj sammen med kulturpolitikere fra Stortinget og departementet og representanter fra frivillige organisasjoner.
Tidligere i år fikk Anne Semb Kvæfjords frivillighetspris, begrunnet med at hun er en ildsjel og kreativ, initiativrik stå-på’er som har en finger med i det meste av fritidsaktivitetene i kommunen, bl.a. sirkusforestillinger, julespill, julevandring og mange andre arrangementer, spesielt for å engasjere barn og unge. Forslagsstiller og styreleder i Kvæfjord Frivilligsentral Asbjørn Hessen og ordfører Lillian Hessen er strålende fornøyd og rørt over at Kvæfjord-dama vant den nasjonale frivillighetsprisen
18.12.2010 – Ted.

Isbading som folkefest på Evenskjer
Skånlendingene arrangerte isbading for fjerde år på rad.
Også i år var det isbading i fjæra på Evenskjer. I begynnelsen av desember, i bekmørtna, stormet 109 store og små deltakere ut i det kalde vannet i Tjeldsundet. Blant deltakerne var både lensmann og prest og tre ordførere. Før badinga var det oppvarming med servering, musikk og ”støveldans”. Deretter blåste Skånlandblåseran fanfaren som var startsignal for badinga.  Etterpå var det premieutdeling, isbadeshow, julebord og dans på Breistrand grendehus.
18.12.2010 – Ted.

Utbyggingsplaner i Harstad
Nye kjøpesentre popper stadig opp.
Larsneset
Nordic-gruppen la i høst fram planer om utviding av Amfi Bertheus og videre utbygging på Larsneset og Torvet. Planene omfatter også omlegging av riksveien, flytting av buss- og taxiterminalen og utbygging av kai og havn. Flere arkitekter og rådgivende ingeniører mener imidlertid at dette området er indrefileten i sentrum og at en utbygging her må ses i sammenheng med den nye sentrumsplanen som skal komme i 2012. De ønsker at sentrumsplanen skal settes ut som arkitektkonkurranse når den er klar. Fylkeskonservatoren legger vekt på at sentrumsplanen må legge til rette for at byens historiske bebyggelse passes godt inn med ny bebyggelse av høy kvalitet. Havnesjefen har dessuten et prosjekt for utvikling av sentrumshavna, som også må passes inn i sentrumsplanen. Nordic er imidlertid utålmodig, vil helst komme i gang tidligere.
Sentrumsplan
Kommuneplanleggerne er i gang med en forstudie til sentrumsplanen. De tar som utgangspunkt at sentrum skal være en møteplass og gi rom for mangfoldet. Det betyr bl.a. å vurdere parkområder, lekeplasser, kollektivtilbud og sammensetning av forretninger. De ønsker å engasjere gårdeiere, private forslagsstillere og publikum for øvrig. Et folkemøte med vel hundre tilhørere fra næringsliv, politikk, byråkrati, kultur og arkitektur og andre er avviklet. Her ble det orientert om hvilke områder og arealer som kommer i spill og hvilke hensyn, ønsker og utfordringer en plan for sentrum vil inneholde. Sentrumsplanen må også ses i sammenheng med vedtatte strategier i kommunens miljø- og klimaplan. Det er til nå ikke bevilget penger til selve sentrumsplanen, men planleggerne i administrasjonen håper at politikerne vil sørge for finansiering slik at planen som forutsatt kan ferdigstilles i juni 2012.
Kjøpesentre kommer i fleng
I tillegg til Nordic-planene for Larsneset har Salto Bysenteret kjøpt den tidligere telegrafen og har planer om å bygge en sammenhengende kjede av butikker fra Hjørnet og opp langs Hans Egedes gate, nesten opp til rådhuset.
I Harstadbotn er Coop Nord i gang med planer om en større utbygging av området rundt Sjøkanten Senter. Her kan det bli aktuelt med utfylling i fjorden for å gi plass til forretninger, næringsområder, kontorer og bensinstasjon. Dette åpner også for at eksisterende Sjøkanten Senter kan bli ombygd, utbedret eller revet for en utvidelse.
I februar neste år åpner Clas Ohlson ny butikk på 1.500 kvm i Sjøkanten Senter.
Også Amfi Kanebogen vil bygge ut. Det er planer om å utvide med 4.300 kvm, nesten en dobling av dagens størrelse.
I Medkila er det søkt om oppføring av et bygg der Coop skal etablere Prix-butikk på ca. 1.000 kvm.
I mai i år åpnet Rema 1000 en stor butikk på 2.000 kvm i Ruggevika/Jektholtet, som nabo til Plantasjen som åpnet i mars.
Også på nordsiden av byen skjer det ting. I høst åpnet Rema 1000 ny butikk på 1.850 kvm på Berg.
Kanskje Harstad heller skulle kalle seg ”handelsbyen/-kommunen” i stedet for kulturbyen?
Vi nevner også at det skal komme en Coop Prix-butikk i Borkenes sentrum, på tomta der bensinstasjonen var.
12.12.2010 – Ted.

Sykehuset
Sykehuset i Harstad er igjen ”utsatt for angrep”, kampen står om fødeavdelingen og traumekompetanse.
Helsedirektoratet har utarbeidet nye og strengere kvalitetskrav til fødeavdelinger. Det kreves bl.a. minst fire gynekologer i faste stillinger for å opprettholde en fullverdig fødeavdeling. Ei arbeidsgruppe har lagt fram forslag til Helse Nord om at UNN i Tromsø skal ha kvinneklinikk og at det i tillegg bør være bare én fullverdig fødeavdeling, enten i Narvik eller Harstad. Dette kan innebære at ”føden” i Narvik eller Harstad reduseres til fødestue, i likhet med Finnsnes og Storslett.
Ei annen arbeidsgruppe i Helse Nord har foreslått at fem sykehus i Nord-Norge bør være såkalte traumesykehus. Dette er sykehusene i Hammerfest, Tromsø, Harstad, Bodø og Mo i Rana, og de må styrke sin kompetanse til å behandle de hardest skadde pasienter. Det er ca. 130 slike tilfeller pr. år i Nord-Norge. De konserntillitsvalgte i Helse Nord mener at bare UNN i Tromsø skal være traumesykehus. UNN-direktøren i Tromsø mener imidlertid at Tromsø og Bodø skal være traumesykehus. Det kan bl.a. innebære at hardt skadde pasienter fra Harstad og omegn, etter eventuell stabiliserende førstehjelp i Harstad, må fraktes til UNN i Tromsø med helikopter. Harstad sykehus forutsettes fortsatt å ha kirurgisk akuttberedskap til å kunne utføre livreddende behandling.
Ordfører Eriksen i Harstad håper at byen skal bli bli luftambulansebase som kan dekke Sør-Troms, Ofoten og Vesterålen.
Etter initiativ fra Støtteforeningen for Harstad Sykehus gikk nærmere 3.000 unge og gamle i Harstad og omegn nylig i fakkeltog fra sentrum og opp til sykehuset for å slå ring om sitt sykehus. Det ble holdt appeller av tidligere AUF-leder Henriksen, stortingsrepresentant Aspaker, sykehusprest Bruun og sykehusprofessor Ytterstad som alle poengterte behovet for et fullverdig sykehus i Harstad, med både fødeavdeling og traumekapasitet.
Nylig kunne vi også se en demonstrasjon foran Stortinget mot tilsvarende endringer i helsetilbudet flere steder i landet, inkl. Harstad. Det gjenstår å se hva Helse Nord og sentrale myndigheter faller ned på.
12.12.2012 – Ted.

Lite byråkrati og godt nettsted i Harstad kommune
Harstad kommune scorer høyt på ”Byråkratibarometeret for 2010”. Kommunens nettsted kom også høyt i den årlige rangeringen av offentlige nettsteder.
Harstad er den minst byråkratiserte kommunen i Nord-Norge og kom på 13. plass blant landets 430 kommuner i årets måling av kommunalt byråkrati. Ingen andre kommuner nordfra var blant de 20 beste på byråkratibarometeret denne gangen. Norges-lista toppes av kommuner i Buskerud og Vestfold.
Målingen går på fem ulike momenter, samt lønn og godtgjøring til politikerne i kommunen. Alt dette veies i forhold til innbyggertallet.  Mens landsgjennomsnittet for kommunenes økonomiske ressurser til brukt til administrasjon er på ca. seks prosent, ligger Harstad under fire prosent. I målingen for ti år siden havnet Harstad langt over landsgjennomsnittet med sine 11 prosent den gang. Rådmann Arne Johansen, som går ut i pensjon neste år, er selvsagt godt fornøyd med årets resultat og plassering. 
Kommunens nettsted kom på 18. plass i årets vurdering av nærmere 700 offentlige nettsteder. Det er Direktoratet for forvaltning og IKT som hvert år vurderer og rangerer disse nettstedene ut fra tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Harstad kommunes nettsted oppnådde 87 av 100 mulige prosentpoeng og var best blant kommunene i Hålogaland-området. Her er linken til kommunens nettsted: www.harstad.kommune.no
12.12.2010 – Ted.

Elg, rådyr, rev og rein
Dyrelivet på Hinnøya
For femti år siden var det ikke elg i Harstad-området. Nå er elgen et vanlig syn. Den trekker rett som det er ned i bynære områder og inn i folks hager.
I 2001 ble det rapportert om rådyr i området sør for Lødingen, sannsynligvis enkeltindivider. Det har også vært sett rådyr i Kvæfjord kommune. På ettersommeren i år ble det igjen observert rådyr enkelte steder i Lødingen kommune, bl.a. på svøm i Øksfjorden i Vestbygd.
Like før åpningen av den nye vei- og bruforbindelsen til Kveøya i høst mente noen å ha sett en rev på øya. Forleden ble reven observert og avbildet på Kveøya. Den har tydeligvis klart å ta seg over nybrua og veifyllinga, utenom ferista der.
Det er rein flere steder, bl.a. på Sollifjellet og på veien på Kvæfjordeidet.
12.12.2012 – Ted.

Fjernvarme i Harstad
Fjernvarme har vært den store saken i Harstad i sommer og høst.
Først var det gravingen i gatene og klagene på at grøftene ble stående åpne svært lenge før rørene ble lagt ned. Så var det innvendinger til plasseringen av fjernvarmesentralen på Hjellholmen i Seljestadfjæra og påfølgende diskusjoner om utslipp og forurensning. Senere i høst har det vært spørsmål om tilknytningsplikt og fritak fra denne, …..og skriveriene fortsetter.
Graving i gatene. I tillegg til gatestrekningene som fikk fjernvarmerør i sommer/høst skal det i løpet av vinteren graves ca. 13 km grøfter i andre gater i sentrum. Etterasfalteringen vil likevel ikke skje før til våren.
Plassering av sentralen. Innvendingene til plasseringen av fjernvarmesentralen har gått på flere forhold, både på det estetiske ved at det kommer en stor hall og en høy pipe som vil skjemme utsikten, på at det blir økt trailertrafikk til og fra anlegget og på så engstelsen for helsefarlige utslipp fra pipa.
Beboere i Harstadbotn og på Seljestad mener at både bygningen og pipa på Hjellholmen vil bli svært dominerende og skjemmende. Kommunen viser til at etableringen av fjernvarmeanlegget og plasseringen av sentralen har vært grundig og seriøst behandlet i de aktuelle kommunale instanser, av Fylkesmannen i Troms og av Klima- og forurensningsdirektoratet. Fylkesmannen har også behandlet 13 innsendte klager på plasseringen, - alle ble avvist.
Fylkesmannen har tillatt at Skoleveien og Seljestadveien kan brukes midlertidig som anleggs- og tilførselsvei, men ber kommunen utrede ny og bedre vei til fjernvarmesentralen.
Veidekke har fått i oppdrag å bygge fjernvarmesentralen og vil starte så snart alle formaliteter om plasseringen er på plass. Kontrakten er på ca. 40 mill. kroner.
Forurensning. Astma- og Allergiforbundet, både lokalt og sentralt, har engasjert seg. Forbundet ønsker fjernsentralen flyttet ut av sentrum og har, sammen med Fremskrittspartiet, forlangt at kommunen skal foreta målinger av luftkvaliteten. Saken er også meldt inn for Klima- og forurensningsdirektoratet. Det er etter dette bestemt at det skal foretas slike målinger i februar.
Trondheim Energi og Fjernvarmeanlegg (TREF) bedyrer imidlertid at utslippene av nitrøse gasser fra anleggspipa er langt lavere enn tillatt maks.grense. TREF viser også til at fjernvarmen vil erstatte urensede varmeanlegg som har større utslipp.
Tilknytningsplikt og fritak. Kommunen har vedtatt tilknytningsplikt for nybygg over 500 kvm. For eldre bygg og nybygg under 500 kvm er fjernvarmetilknytning bare et tilbud fra TREF. Nylig har TREF gitt kommunen tilbud om fjernvarme til sykehjemmet, badeland og samfunnshuset, rådhus 1A og 1B, idrettshallen og stadion, barneskolen og ungdomsskolen.
Det har imidlertid i noen tilfeller vært diskusjon om tilkoplingsplikten. Fagfolk strides om flisfyrt, vannbåren fjernvarme er den mest miljøvennlige og fremtidsrettede oppvarmingsløsning, også med tanke på forurensning.
Ved søknad om fritak fra tilknytningsplikten er det utbyggers ansvar å framskaffe nødvendig dokumentasjon på at annen oppvarmingsløsning er bedre egnet enn fjernvarme. TREF har konsesjon for et definert geografisk område og skal dermed uttale seg om alle søknader om fritak. Søknadene avgjøres av kommunen, og fylkesmannen er ankeinstans.
Norbase AS søkt om fritak for et nybygg på Stangnes der en heller vil bruke sjøvann til oppvarming. Kommunen har avslått søknaden.
Vi nevner at den nye Seljestadskolen kommer til å bruke bergvarme som hentes 174 meter under jordoverflata. Tilsvarende anlegg planlegges for Trondenes leir. Den nye Byggeklossen, sykehjemmet på Stangnes og de kommunale boligene i Knorrebakken har fått installert varmepumper.
12.12.2010 – Ted.

Fylkesgrensa Nordland – Troms
Mange mener at fylkesgrensa mellom Troms og Nordland ofte er til hinder for samarbeid mellom kommunene på begge sider av grensa.
Tidligere i høst tok ordføreren i Evenes til orde for å få overført de nordligste nordlandskommunene til Troms. Før dette hadde fylkesrådleder Pia Svensgaard i Troms invitert til et møte og en mulighetsstudie, men hennes kollega i Nordland, Odd Eriksen avviste dette som en ikke-sak.
Nå har imidlertid fylkesrådleder Eriksen forandret mening. Han er innstilt på å finne løsning på problemene som grensa skaper. Også han tenker seg en mulighetsstudie der problemer og muligheter må kartlegges.
På Eriksens og Svensgaards initiativ var det nylig et møte i Harstad om saken. Her deltok de to fylkesrådlederne, involverte ordførere, representanter for regionrådene i Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten samt næringsrådene i Harstad og Narvik.
Flere av møtedeltakerne slo til lyd for at kommunene på begge sider av fylkesgrensa bør samles til en slagkraftig region. Representanter fra Lofoten og Vesterålen viste til at den nye Lofast-veien har brakt kommunene der nærmere Hålogaland-kommunene og flyplassen på Evenes. Fylkesråd Svensgaard antydet at fylkesgrensa kunne gå ved Tysfjorden. Begge fylkesrådlederne legger imidlertid vekt på at en eventuell flytting av fylkesgrensa må være ønsket av og forankret i den berørte lokalebefolkningen, sannsynligvis gjennom en folkeavstemning før en administrativ prosess mot godkjenning av Stortinget.
12.12.2010 – Ted.

Kommunesammenslåinger?
Flere politikere og andre samfunnsaktører har i høst tatt til orde for større trykk på sammenslåing av kommuner i Norge.
Ord som tvang, kostnader og kompetanse har vært brukt i den sammenheng.
Fra våre hjemlige trakter vet vi at det allerede er forberedelser i gang for sammenslåing av kommunene Harstad og Bjarkøy, som en sideeffekt av at Bjarkøyforbindelsen (tunneler mellom Bjarkøy, Sandsøy og Grytøy) nå skal bli en realitet.
Nylig kunne vi lese at ordføreren i Skånland, Svein Berg, mener at de såkalte ETS-kommunene, dvs. Evenes, Tjeldsund og Skånland, bør slå seg sammen. ETS-kommunene har allerede etablert samarbeid om flere kommunale tjenester. Berg legger vekt på at det er bedre at disse kommunene frivillig styrer mot en sammenslåing, enn at noen sentralt tegner et nytt og annet kart for kommune-Norge. De første reaksjoner fra kommunepolitikerne i Evenes og Tjeldsund tyder imidlertid på at de foreløpig er lunkne til sammenslåing.
Harstads tidligere ordfører, Halvar Hansen, fulgte opp med å foreslå at Harstad, Bjarkøy, ETS og Kvæfjord bør slås sammen til en storkommune. Også han mener at frivillig sammenslåing er bedre enn ”tvangsekteskap”.
Lederen av Kvæfjord Arbeiderparti, Asbjørn Olafsen, var imidlertid raskt ute med å mene at Kvæfjord kommune er ”lykkelig som liten”. Han savner objektive undersøkelser og er ikke overbevist om at sentralisering og stordrift gir innsparinger.
12.12.2012 – Ted.

Rassikring på Grytøya
Lian-tunnelen ble åpnet 5. november.
Fylkesveien mellom Dale og Alvestad er svært rasutsatt. Bygdefolket har mange nifse opplevelser opp gjennom årene med både snø- og steinras her. De har lenge ønsket seg tunnel forbi den verste strekningen. I april 2008 var samferdselsministeren (Navarsete den gang) på besøk på Grytøya og lovte da de 34 mill. kronene som manglet for realisering av en tunnel. 35 mann gikk i gang med tunnelarbeidet i november 2008 og i begynnelsen av november i år kunne tunnelen åpnes. Den heter Lian-tunnelen og er 1.808 meter lang, inkludert portal i begge endene. Det er også bygd 300 meter forstøtningsmurer på enkelte steder og 600 meter ny vei. Hele veien fra fergeleiet på Bjørnerå og til Grøtavær leirskole har fått ny asfalt. Total kostnad for anlegget er 152 mill. kroner.
Åpningsfesten foregikk langt inne i tunnelen. Vel 400 øyfolk og tilreisende deltok da statsråd Navarsete (nå kommunalminister) klippet ”snoren” som var en fiskenot pyntet med roser. Det var sang og musikk, mange taler og en enkel servering inne i tunnelen. Etter åpningen inviterte bygdelaget til kakefest på den nedlagte skolen på Alvestad.
10.11.2011 – Ted.

Krigsfanger fra Harstad
Gunnar Reppen skriver om motstandsarbeidet i Harstad under krigen.
Gunnar Reppen, kjent medlem av Harstadklubben i Oslo, er aktiv bidragsyter og redaktør på nettstedet ”Lokalhistoriewiki.no”. Han har skrevet flere lokalhistoriske artikler om og fra Harstad. For tiden arbeider han med en artikkel om motstandsarbeidet i Harstad under krigen. Forleden presenterte han i Harstad Tidende en fortegnelse over ca. 50 personer fra Harstad som ble arrestert og fengslet av tyskerne under okkupasjonen. Dette førte til at han fikk inn nærmere 20 nye navn til lista. Dersom også du har navn og opplysninger som kan belyse motstandsarbeidet i Harstad, kan du kontakte Gunnar pr. epost: greppen@gmail.com eller til telefon 67 14 14 15 eller til mobiltelefon 917 18 741.
10.11.2010 – Ted.

Fotballsus i Harstad
Medkilas damer rykker opp til toppserien.
HILs herrer klarte en respektabel femteplass i 2. divisjon, avd. 4.
Medkila kvalifiserte seg til opprykk i damenes gjeveste serie da de vant 2-1 over Vålerenga i årets siste seriekamp. De endte som nr. to i 1. divisjon med 44 poeng. Serien ble vunnet av Sandviken med 53 poeng. Medkila vant 14 kamper, spilte to uavgjorte og tapte seks kamper. Damene dunket inn 39 mål og slapp inn 18 mål i årets serie.
Medkila var i toppserien også i 2004, men endte da på sisteplass. Ambisjonen er selvsagt å kunne bite seg fast i toppserien denne gang.
HILs herrer vant sin siste seriekamp med 4-1 over Strømsgodset 2. Dermed havnet laget på femteplass i 2. divisjon, avd. 4, med HamKam, KFUM Oslo, Brumunddal og Raufoss foran seg. Tidligere i høst lå HIL på tredjeplass, men tre tap på rad i oktober gjorde at de falt ned til femteplassen. Det er likevel en fin innsats etter opprykket i fjor. HIL vant 13 kamper, spilte to uavgjorte, tapte 11 kamper og oppnådde 41 poeng. Laget slo inn 58 mål og slapp inn 51 mål.
28.10.2010 – Ted.

Kirkeparken
Annethvert tre i Kirkealléen blir fjernet
Nylig påpekte beboere i området ovenfor Harstad kirke at poplene i alléen mellom Åsveien og kirka nå er blitt så høye at de er skjemmende og tar mye av utsikten mot sentrum og havna. Beboerne tok til orde for å få redusert høyden på poplene eller fjernet dem helt.
Etter befaring og vurdering mener kommunens folk at det ikke vil være formålstjenlig å foreta beskjæring eller topping av poplene. Kommunen vil i første omgang heller fjerne annet hvert tre i alléen, slik det nylig er gjort i Generalhaven. Det kan senere bli aktuelt med innplanting av annet treslag, som erstatning for poplene.
18.10.2010 – Ted.

Ikke MGP til Harstad
Harstad takker nei til å arrangere MGP-delfinale
Kommunen hadde stilt i utsikt 600.000 kroner til opprusting av Hålogalandshallen, og firmaer i næringslivet hadde skaffet tilsagn om ca. 1,4 mill. kroner (litt for lite i forhold til kalkulert kostnad). Dette var situasjonen da formannskapet nylig behandlet spørsmålet om Harstad skulle si seg villig til å arrangere én av delfinalene til neste års Melodi Grand Prix. Det viste seg imidlertid at politikernes entusiasme for arrangementet hadde fortatt seg i løpet av høsten. Avstemningen i formannskapsmøtet endte med at Harstad takker nei til dette arrangementet. Dermed ser det ut til at Florø får denne sjansen.
Vi leser at også Bodø har takket nei til MGP i år.
18.10.2010 – Ted.

Hurtigbåtene
Det er funnet konstruksjonsfeil på den nye hurtigbåten
Havarikommisjonen har undersøkt den nye hurtigbåten MS Sollifjell som fikk kraftig skade på skroget på sin jomfrutur nordover i mars i år. Båten var da på vei for å bli satt inn i sambandet Harstad – Tromsø. Kommisjonens foreløpige konklusjon er at skroget ikke er designet for og dermed ikke tålte bølgeslag mot våtdekket i forpartiet. Det er også oppdaget dårlige sammenføyninger omkring skråplaten og støttestrukturen i det skadde området. I det videre arbeidet med rapporten vil Havarikommisjonen også gjennomgå anbudsprosessen, konstruksjon og design og godkjenningsprosessen.
Det er grunn til å tro at fylkeskommunen og trafikkantene fortsatt må vente på nye hurtigbåter til sambandet Harstad – Tromsø.
18.10.2010 – Ted.

Rådmannen pensjonerer seg
Harstad trenger ny rådmann innen 1. april neste år
Rådmann i Harstad, Arne Johansen, har varslet at han ønsker å gå av med AFP-pensjon 1. april 2011. Da har han vært i stillingen i 21 år. Prosessen med å finne etterfølger er allerede i gang. En arbeidsgruppe med ordføreren som leder vil bruke et hodejegerfirma til å finne og vurdere aktuelle kandidater. Parallelt med dette skal arbeidsgruppa vurdere hvilke kvalifikasjoner og egenskaper den nye rådmannen bør ha. Ordføreren håper at kommunestyret skal kunne foreta ansettelse av ny rådmann i sitt desembermøte.
Harstad har siden 1951 hatt fire rådmenn: Magnar Hellebust (1951-1983), Hans Olav Karde (1983-1985), Tom Veierød (1985-1990) og Arne Johansen (1990-2011).
06.10.2010 – Ted.

Amfi Kanebogen
Planer om utvidelse av kjøpesenteret
Forutsatt at kommunen vil godkjenne at Skilleveien, som i dag ligger parallelt med riksveien, flyttes til innsiden (østsiden) av kjøpesenteret, ønsker Amfi Kanebogen å utvide senterets vest- og nordside. Tilbygget blir i to etasjer og kan gi til sammen 4.300 nye kvm, med plass til ca. 20 nye butikker.
06.10.2010 – Ted.

Larsneset
Prosjektplan for stor utvidelse av Amfi Bertheus
Nordic-gruppens datterselskap Kjøpesenter Nord AS har lagt fram planer om utvidelse av Amfi Bertheus. Planen omfatter et kjøpesenter på 30.000 kvm utover Larsneset, inkl. innendørs parkering for 2-300 biler, samt vannspeil og grøntareal på Torvet og regulering av kaifronten. Dette vil innebære at buss- og taxiterminalen må flyttes og at riksveien (Rv 83) legges som en forlengelse av Storgata, ned til en ny rundkjøring i Sjøgata. Planforslaget skal til offentlig høring, innarbeiding i kommuneplanprogrammet, konsekvensutredning og ny høring. Godkjenning av reguleringsplanen for området kan tidligst skje sommeren 2011.
Fylkeskommunens kulturetat har allerede uttrykt skepsis til den foreslåtte størrelsen og lengden på det nye kjøpesenteret. Det vil bli et fremmedlegeme og virke for dominerende, både sett fra sjøsiden og fra bysiden.
06.10.2010 – Ted.

Gammelbrygga - Nybrygga
Blir Gammelbrygga revet eller bevart?
I tråd med politikernes krav har Brygga Utbygging AS presentert et nytt forslag til reguleringsplan med et nedskalert og litt tilbaketrukket kontor- og leilighetskompleks på tomta innerst på Havnepromenaden. Planen som forutsetter riving av Gammelbrygga.
Ordføreren uttaler at det reviderte planforslaget for en stor del imøtekommer kravene fra politisk side og at Nybrygga vil være en vitalisering av sentrum. Fylkeskonservatoren viser til kommunens ansvar for å ta vare på kulturarven og påpeker at Gammelbrygga er sentrums siste synlige veiviser til kystbyens historie.
06.10.2010 – Ted.

Ny flyrute Andenes – Evenes
Raskere for Andenes-folk å fly via Evenes til Oslo
Fra 1. november vil Widerøes morgenrute mellom Andenes og Bodø mellomlande på Evenes. Flyene vil starte fra Andenes kl. 0600 (i stedet for 0537) og ankommer Evenes kl. 0620, tidsnok til at reisende til Oslo kan nå morgenflyene sørover. Og disse morgenflyene ankommer Oslo/Gardermoen før morgenflyene fra Bodø.
20.09.2010 – Ted.

Borkenes uten bensinstasjon
Lang vei til nærmeste bensinstasjon
Esso-stasjonen i Borkenes sentrum ble etter hvert ulønnsom og er dermed lagt ned. Dette betyr at kvæfjæringene nå må kjøre til Harstad for å tanke. Kvæfjord kommune har beregnet at dette betyr en merkostnad på 120.000 kroner for kommunens ca. 15 bensindrevne biler. Da er den ekstra kjørestrekningen og tapt arbeidstid innregnet. Kommunen har ca. 25 dieselbiler og disse kan fortsatt tanke fra kommunens eget diesellager på Borkenes.
Det er prosjektert en ny Coop Prix-butikk på tomta der bensinstasjonen sto, til erstatning for Coop Marked-butikken litt lengre bort i gata. Nybygget som vil få en arealflate på ca. 800 kvm, skal reises i løpet av vinteren. Coop Prix skal selv ha ca. 570 kvm av arealet og regner med å åpne nybutikken til våren. Det er ikke planlagt med ny bensinstasjon ved bygget, men det kan jo kanskje komme senere.
20.09.2010 – Ted.

Asfalt til Sørlia
Endelig ble veien til Sørlia oppgradert og asfaltert.
Veien til Sørlia (fylkesvei 10) har nå fått asfaltdekke. Dette ble mulig ved hjelp av et spleiselag der lokalbefolkningen, inkl. hytteeierne har utført grøfting og annet forarbeid og veimyndighetene har stått for grus og asfaltering. Opprusting har kostet ca. 9 mill. kroner, inkl. dugnadsinnsatsen til ca. 1.2 mill. kroner. Nå gjenstår bare en liten kilometer nord for Langmyra. Denne stubben blir oppgradert og asfaltert når den nye vannbehandlingsstasjonen på Langmyra er ferdig til neste år.
Det var rene 17. mai-stemningen da den nye asfaltveien ble åpnet 11. september i strålende solskinn. Nyveien ble offisielt åpnet på Langmyra. Der foretok den eldste i hver av de fire bygdene innover veien snorklippingen, etterfulgt av flere talere. Neste stopp var ved den gamle veibautaen like nord for Steinneset der Ola Bremnes framførte en sang til ære for veien, bygdene og folket. Siste stopp var ved veiens ende i Sørlia der det var kaffe og kakefest for store og små, og flott musikk fra Sama skolekorps.
20.09.2010 – Ted.

Nytt vannbehandlingsanlegg på Langmyra
Vannet i Harstad skal bli enda renere.
Prosjekteringen av et nytt vannbehandlingsanlegg for Harstads drikkevann startet allerede i 2007. I sommer startet grunnarbeidet for anlegget som skal ligge på Langmyra, nord for Steinsåsvannet. Anlegget vil få to hygieniske barrierer med filtrering og UV-stråling som gjør det slutt på kloring av vannet. Dermed vil drikkevannet fra Storvann nord bli enda renere, tryggere og friskere for ca. 20.000 innbyggere i byen og omegnen. Anlegget skal stå ferdig ved årsskiftet 2011/12. Kostnaden er beregnet til ca. 81 mill. kroner. I tillegg til dette skal det legges nye vannledninger langs Bergselva og opp til Heggenkollen.
20.09.2010 – Ted.

Brosteinene på Torvet
Det kan bli nytt dekke på Rikard Kaarbøs plass i 2012.
Park- og idrettsrådgiver Stoltz i Harstad har utarbeidet en prosjektoppgave om universell utforming av sentrumsområdet. Der framgår det bl.a. og ikke uventet at brosteindekket som ble lagt på Rikard Kaarbøs plass, dvs. Hjørnet, i slutten av 90-årene er bortimot uframkommelig for rullestolbrukere og andre med bevegelseshemming. Og klagene har vært mange, både fra rullende og gående. Kommunestyret ønsker å gjøre plassen tilgjengelig for alle og har derfor bevilget 500.000 kroner til planlegging av nytt dekke. Planleggingen starter i 2011, og kanskje kan arbeidet med nytt dekke komme i gang i 2012.
05.09.2010 – Ted.

Veipakke – bompenger
Forberedelsene til en veipakke for Harstad-området er i gang. Innføring av bompenger kan bli en avgjørende faktor.
Nylig hadde veisjef Torbjørn Naimak og fylkesråd for samferdsel Kari-Anne Opsal møte med politikere i Harstad om det som skal bli en Harstad-pakke for de kommende årene. Tunnel gjennom Harstadåsen og firefelts vei inn til byen sørfra har vært framme i media tidligere. Veipakken inneholder imidlertid mye mer, bl.a. et omfattende gang- og sykkelveinett, opprusting av kommunale veier, nye rundkjøringer og utbedring av veikryss, nye fortau på flere strekninger samt bedre kollektivtransport og nye busslommer.
Statens vegvesen er i gang med en såkalt konseptvalgutredning der dagens og framtidens behov på transportsektoren i Harstad-området legges til grunn. Utredningen skal videre til godkjenning i Veidirektoratet og Samferdselsdepartementet. Etter godkjenning skal den kvalitetssikres. Dermed er vi langt ut i 2011. Det er antatt at den nye veipakken vil få en kostnad på rundt én milliard kroner. Bompenger vil være en del av finansieringen, gjennom nedbetaling over nærmere 15 år. Det er Harstad, dvs. befolkningen og politikerne, som selv må avgjøre om en vil gå for bompengefinansiering. Uten bompenger vil det imidlertid skje lite med veinettet framover.
Det ser ut til å bli et folkemøte om veipakken senere i høst. Fylkesråd Opsal viser til at det hittil var vært mest fokus på tunnel og firefeltsvei. Hun vil at befolkningen gjennom et folkemøte skal bli godt kjent med hele innholdet i veipakken, Spørsmålet om innføring av bompenger vil uten tvil bli det store temaet i høstens debatt både i media og på folkemøtet.  
05.09.2010 – Ted.

Fjernvarmegrøfter til forargelse
Grøfter ble gravd, men ble liggende åpne i mange uker, til ulempe og forargelse for berørte beboere og politikere.
Allerede i begynnelsen av juni, og før Festspillene, startet gravingen av grøfter til det nye, og omdiskuterte, fjernvarmeanlegget i Harstad. Riktignok ble torget og sentrum fredet mens Festspillene pågikk, men det ble gravd grøft langs alléen i kirkeparken i Åsveien, i Eineberggata og i Andreas Linds gate. Grøftene ble liggende åpne i flere uker i påvente av rørene som skal legges ned og sveises. De åpne grøftene medførte sterk irritasjon hos de berørte, bl.a. fordi grøftene representerer en risiko for barn og ulemper med parkering og adkomst til boligene. Nedlegging av de første rørene ble startet i begynnelsen av juli, men stoppet deretter opp, dels fordi det ble forsinkelse med leveransene av rør og dels fordi det vil være aktuelt å skifte ut vann- og avløpsrør i Andreas Linds gate i samme slengen. Dermed ble deler av grøftene liggende åpne i ytterligere noen uker. Rørleggingen kom i gang igjen i begynnelsen av august. Trondheim Energi Fjernvarme lover nå at rørleggingen i kirkeparken og Eineberggata skal bli ferdig i slutten av august og at grøftene da skal lukkes.  Det skal graves for fjernvarmerør flere steder i sentrum, til sammen 13 km de neste 2,5 årene, men detaljene om traséene er ikke avklart.

Det har også vært innvendinger og formelle klager vedrørende plasseringen av fjernvarmesentralen på Hjellholmen i Harstadbotn og adkomstveien til sentralen. I tillegg er det uklarheter om tilknytningsplikten. Klagene er behandlet i kommunens planutvalg og i kommunestyret, men ble avvist i begge instanser. Reguleringsplanen for området på Hjellholmen skal nå til behandling hos fylkesmannen. Utbygger uttaler at de fleste rørtraséene må graves likevel, selv om sentralen, mot formodning ikke kommer på Hjellholmen. Sentralen vil da måtte bli plassert et annet sted i sentrum.
21.08.2010 – Ted.

Nye gassferger

Større kapasitet på strekningen Bognes-Lødingen fra januar 2013.
Statens Vegvesen har inngått langtidskontrakt med Torghatten Nord AS om fergetrafikk over Vestfjorden. Fergekontraktene, som tidligere var ett-årige, skal nå gjelde for 10 år, dvs. for perioden 2013-2022. Strekningene Bognes-Lødingen og Bodø-Moskenes skal trafikkeres av nye gassferger. De slipper ut mindre CO2, NOx og sot og blir derfor mer miljøvennlige. Tre av de fire nye gassfergene kan ta 120 personbiler. Det betyr at kapasiteten i sommersesongen på strekningen Bognes-Lødingen blir bortimot doblet, fra dagens 180 til 340 bilenheter.
21.08.2010 – Ted.

Harstad og Bjarkøy vil slå seg sammen
Navnet kan bli Harstad, men det kan bli et nytt kommunevåpen
I forbindelse med, eller som en konsekvens av, etableringen av den såkalte Bjarkøy-forbindelsen (tunneler fra Grytøy til Bjarkøy og Sandsøy) som etter planen skal være klar i 2015/2016, ligger det også an til at de to kommunene Harstad og Bjarkøy slås sammen. Allerede i 2002 sa et stort flertall av befolkningen i Bjarkøy ja til sammenslåing, og kommunestyret i Harstad hadde da ingen motforestillinger. I sommer har formannskapene i de to kommunene, sammen med fylkesmannen, hatt fellesmøte i Harstad om forberedelsene til sammenslåingen. Mange formaliteter og praktiske forhold må gjennomføres. Det må bl.a. fattes nye, forpliktende vedtak i de to kommunestyrene, og politisk organisering og antall medlemmer i det nye kommunestyret må bestemmes. Deretter må det sendes søknad til departementet før Stortinget kan gi sitt samtykke.
Det synes å være enighet om at den nye kommunen bør hete Harstad (selv om også Trondenes har vært nevnt), men det gjenstår å bli enig om kommunevåpen. Harstads kommunevåpen har hvite bølger på blå bunn og symboliserer at byen for vel 100 år siden ble bygget på rikdommer i havet. Bjarkøy har en griff/et fabeldyr, som er halvt ørn og halvt løve, i sitt våpen. Griffen er kjent tilbake fra oldtiden og er senere brukt av Bjarkøy-ætten med storheter som Tore Hund på 1000-tallet og Erling Vidkunsson på 1300-tallet. Ordføreren i Bjarkøy ønsker, som medgift til giftemålet, å ha griffen i det nye kommunevåpenet. Harstad Tidende inviterer til debatt om kommunevåpenet i avisens spalter.
21.08.2010 – Ted.

Vakreste bygning og vakreste bolig
Harstad Tidende-leserne har kåret Harstad Sparebank til vakreste bygning og Storgt 54 til vakreste bolig i 2010.

Vakreste bygning

Harstad Sparebanks bygg, som ligger midt i sentrum, ble bygget i 1906 i Jugendstil. Det var opprinnelig øl- og vinutsalg i første etasje. Allerede i 1907 flyttet Sparebanken inn i bakrommet og har siden holdt til i bygningen som gjennom tidene også har gitt rom for bystyremøter, rettsmøter, midlertid arrest, samt tombola og basarer.
På de neste plassene i kåringen kom Sandtorgholmen med nesten like mange stemmer, og deretter fulgte Kaserna, Havnebygget, Røkenes gård, Trondenes kirke og Store Norske.

Vakreste bolig

Huset i Storgata 54 på Seljestad er fra 1930 bygget i sveitserstil. Laila og Roar Edvardsen kjøpte det for fem års siden og har restaurert og pusset det opp, etter råd og veiledning fra fylkeskommunen, spesielt for å bevare byggets fasade. Huset har fått nytt tak, tilbygg og veranda og har en vakker og velstelt hage. Huset får nå en messingplate med påskriften ”Harstads vakreste bolig 2010”.
På neste plassene i kåringen av boliger kom Aspeliveien i Kilbotn 4, Ingeborgstua i Oldra og Haalandhuset i Åsveien 31.
16.08.2010 – Ted.

Stien langs sjøen
Første del av ”Stien langs sjøen” ble tatt i bruk i sommer.
Strekningen på ca. 500 meter fra kaia nedenfor Trondenes Historiske Senter og fram til rensestasjonen ved Skjæret, inkl. en avstikker til Trondarnes Folkehøgskole, er nå klar. Stien, som er halvannen meter bred, er belagt med grus som gjør det enkelt å komme fram også med rullestol, barnevogn og trehjulssykkel. På enkelte steder er det laget trekonstruksjoner med gelender. Det er også bygd et sol- og vindhus som skal beskytte mot nordausten, men som samtidig er åpen mot sør. Det skal etter hvert anlegges raste- og møteplasser. I tillegg til det som er utført av maskinentreprenører og bygningssnekkere har også asylsøkere fra Harstad Mottak og Arbeidslaget i kommunen ryddet skog langs stien gratis.
Nærmere 300 personer var møtt fram og prøvegikk stien da den ble offisielt åpnet 9. juli. Tidligere ordfører Leif Arne Heløe holdt en humoristisk åpningstale om Trondenes og stien. Også ordfører Helge Eriksen var til stede og skrøt av initiativet og jobben som til nå er gjort. Begge la vekt på at stien vil være et sosialt gode og en samlende attraksjon for folk i Harstad. Trondenes Historiske Senter har allerede registrert flere besøkende takket være den nye stien.
Dugnadsarbeidet fortsetter og Ola Bruun, styremedlem i ”Stien langs sjøen”, håper at stien kan bli klar fram til Esso-anlegget i Samasjøen før vinteren. Det blir imidlertid en utfordring å kunne føre stien videre fordi Esso ikke ønsker at den skal gå over deres område. Ulike løsninger må vurderes. Planen er ellers at stien skal fortsette inn til sentrum og gå videre til Kanebogen, til sammen 7 km.
16.08.2010 – Ted.

Statoil-kontrakter gir nye jobber
Kontraktene for Norne og Snøhvit gir positive ringvirkninger i nord.
Statoil har inngått rammeavtaler om vedlikeholds- og modifikasjonsarbeid for Norne- og Snøhvit-anleggene med Aibel AS, en ledende leverandør av tjeneste til olje- og gassindustrien. Avtalene varer i fire år, med opsjon for forlengelse med ytterligere to år. For Norne-anlegget har Aibel valgt bl.a. Momek Group som i sin tur har knyttet til seg bl.a. leverandørnettverket Hålogaland Olje g Energi (HO&E). HO&E er en allianse av de største industribedriftene i Hålogalandsregionen, fra Svolvær til Harstad. For HO&E gir dette ca. 40 nye arbeidsplasser til administrasjon og prosjektering. Arbeidet skal lokalt knyttes til Statoils driftskontor i Medkila.
I tillegg til dette har Harstad-bedriften Noweco har fått direktekontrakt med Statoil. Kontrakten har en verdi på 46 mill. kroner over åtte år og gjelder gjennomføring av sveiskontroll av alle rør på Melkøya og Norne-skipet. Noweco har i dag 11 ansatte og har jobbet på Melkøya siden 2004, da som underleverandør til Aibel. Den nye direktekontrakten gjør at bedriften vil etablere ny avdeling i Hammerfest og kanskje også på Helgeland. Den innebærer også at staben etter hvert må dobles.
Ordfører Helge Eriksen er meget godt fornøyd med at nordnorske bedrifter gjennom dette får anledning til å vise at de kan konkurrere på like vilkår med andre tilbydere. Dette vil gi økt aktivitet i hele Hålogalandsregionen i lang tid framover.
16.08.2010 – Ted.

Kveøy-forbindelsen er i rute
Godt samarbeid mellom entreprenørene gjør at arbeidet går etter planen.
Selve brua, som er 370 meter, kom på plass tidligere i år og grovarbeidet med sjøfyllinga, inkl. det første asfaltdekket, ble unnagjort før ferien. Fyllinga er 1.270 meter lang og får en høyde på 3,5 meter over havflata. Det blir fortau med støpt rekkverk på den ene siden av fyllinga og det skal legges et slitedekke oppå asfalten. I tillegg skal det monteres 29 gatelys og føres ekstra høyspentstrøm over til Kveøya via denne nye forbindelsen.
Kveøy-folket er godt i gang med forberedelsene til den offisielle åpningen 25. september.
16.08.2010 – Ted.

Jan Høiland forlater Harstad
Sangeren Jan Høiland tok avskjed med Harstad-publikummet i slutten av juni.
Høilands kone, Bjørg, døde ved påsketider i år, like etter at paret hadde feiret sitt gullbryllup.  Høiland vil nå flytte til Sverige. Han holdt sin avskjedskonsert på Grand hotell 26. juni og serverte en minneverdig forestilling for et applauderende og dansende publikum. De fikk høre de kjente sviskene, Tio tusen rosor, Seeman, Somewhere over the rainbow m.fl. Han ble akkompagnert av et siciliansk band. Jan Høiland sang første gang i Harstad for 51 år siden, sammen med Siggens trio som spilte til dans på Viking hotell. 16 år senere kom han tilbake og har hatt Harstad som sin hjemby i 35 år, der hans sammen med sin Bjørg også har drevet pensjonat.
16.08.2010 – Ted.

Harstads vakreste hus?
La Harstad Tidende høre din mening, send forslag til nett@ht.no.
Harstad Tidende ønsker lesernes mening om hvilket som er byens vakreste hus. Det kan være et privat bolighus, et forretningsbygg eller et offentlig bygg. Leserne kan sende inn forslag til nett@ht.no. Blant kandidatene som hittil er kommet opp er Administrasjonsbygget på kaia, Store Norske-bygget i Havnegata, Harstad Sparebanks bygg på Torvet/Hjørnet og Kaserna/DKN-bygget i Byskillet. En jury skal plukke favoritten ut i løpet av sommeren.
Harstad Tidende er også opptatt av byens omdømme, omgivelsene i sentrum og den forestående revideringen av sentrumsplanen. Dette er saker som avisen vil komme tilbake til.
03.06.2010 – Ted.

Administrasjonsbygget
Renoveringen av Administrasjonsbygget på kaia i Harstad er ferdig. Bygget, som nå er overlevert til Harstad havn, ble innviet med mange taler og stor kakefest.  
Administrasjonsbygget ble opprinnelig oppført i tre i 1914. Men fem år senere brant bygget ned. Det ble raskt bygd opp igjen, denne gang i mur og med en ekstra etasje. Bygningen ble nyinnviet i 1920. På kaiplanet var det godsekspedisjoner og lager for bl.a. TFDS, Per Kind, Galschiødt og Gabriel Hansen. Disse betjente hurtigrutene, lokalbåtene og godsbåter som anløp byen. I 2. etasje var det kontorer for de samme godsekspeditørene samt Bennet. I den ytterste delen av bygningen holdt Tollvesenet og Havnevesenet til.
Renoveringen i 2009/2010 har kostet 31 mill. kroner, hvorav 18,5 mill. kroner er brukt på selve huset. Bygningen har nå fått tilbake sin opprinnelige gulfarge, slik det fremsto da det i 1919/1920. Byggestilen betegnes som nybarokk, med innslag av jugendstil.
Harstad Syd Rotary mener at administrasjonsbygget er blitt en perle på havna og har tildelt bygget bygningsvernprisen for 2010.
Havneterminalen er nå overtatt av Troms fylkeskommune. I første etasje er det blitt venterom for reisende samt en ny kafé, Havnecafeen, med 60 sitteplasser inne og uteplasser på hurtigbåtsiden. Kafeen skal drives av Kvæfjord-jenta Jeanette Bergersen, utdannet kokk og servitør. Hun vil bl.a. tilby fiskesuppe, men også lefse, kaker, rundstykker og andre kaffebrød til både de reisende og byens øvrige befolkning.
Fylkesråd for samferdsel, Kari-Anne Opsal, inviterte byens befolkning til åpningsfest for havneterminalen og kafeen fredag 30. april. Det var fullt av folk da ordføreren, fylkesråden, havnesjefen og andre holdt sine hilsningstaler og overrakte blomster og gaver. Det var kulturinnslag og det ble kaffe og kaker til alle frammøtte.
I administrasjonsbyggets 2. etasje kommer det flere kontorer og firmaer, bl.a. Norwegian Petro Services, to revisjonsfirmaer og Mølla bakeriutsalg. Det norske oljeselskap skal disponere hele 3. etasje.
Om kort tid rives det gamle kjølelageret, der ungdomskafeen ”Sjøfarten” i sin tid holdt til på toppen.
11.05.2010 – Ted.

Fjernvarmeanlegg i Harstad
Et anlegg som skal forsyne større bygg i Harstad med fjernvarme, er vedtatt plassert på Hjellholmen i Harstadbotn, til tross for protester fra naboer og andre.
Trondheim Energi Fjernvarme (TREF) fikk for en tid siden konsesjon til å etablere fjernvarmeanlegg i Harstad. Etter å ha vurdert flere tomtealternativer ønsker firmaet å bygge sitt sentralbygg for fjernvarme på Hjellholmen i Harstadbotn, i nærheten av Seaworks marina. Bygget blir på 1.600 kvm i 20 meters høyde og i tillegg kommer to skorsteiner på opptil 40 meters høyde. Anlegget skal fyres med flis, og firmaet har allerede inngått intensjonsavtale med en lokal sammenslutning av flisleverandører. I utgangspunktet er kundegruppen større nærings- og kontorbygg i sentrum.
Mange, spesielt naboene i Harstadbotn, har reagert på at anlegget plasseres i Harstadbotn, både fordi det vil ruve og være skjemmende for utsikten og fordi en frykter utslipp fra skorsteinene. TREF svarer at det bare vil være vanndamp som slipper ut. Naboene er også bekymret for økt trafikk på veien, som også er skolevei, av lastebiler med flis til anlegget.
TREF har i mellomtiden vurdert å plassere anlegget på Stangnes, også fordi det dukket opp et ledig næringsareal der. Det vil riktignok gi lengre avstand til fjernevarmekunder i sentrum, men samtidig kan det gi nye kunder på Stangnes-basen. Men etter en vurdering av mulighetene på Stangnes har firmaet likevel konkludert med at plasseringen på Hjellholmen likevel er den beste. TREF har overfor befolkningen i området bedyret at de skal gjøre anleggs- og driftsperioden så uproblematisk som mulig.
Etter en frisk debatt i kommunestyret i slutten av april ble reguleringsplanen som gir TREF hjemmel til å starte bygging av anlegget på Hjellholmen vedtatt. Med forbehold om endelig godkjenning fra fylkesmannen i Troms er TREF klar til å starte byggingen av sentralanlegget i sommer. Graving av rørtraseer vil starte til høsten, i første omgang inn til sentrum, opp mot sykehuset og ut til Stangnes. Planen er at anlegget skal kunne tas i bruk høsten 2011.
Til tross for kommunestyrets vedtak ser det imidlertid ut til at innvendingene til fjernvarmeanlegget, og spesielt til plasseringen på Hjellholmen i Harstadbotn, fortsetter.
11.05.2010 – Ted.

Tunnel gjennom Harstadåsen?
Ordføreren ønsker tunnel gjennom Harstadåsen for å lette trafikkforholdene i sentrum. Han mener at saken er overmoden.
Ordfører Eriksen mener at en riksveitunnel i to separate løp gjennom Harstadåsen før eller siden vil tvinge seg fram. Trafikken gjennom sentrum er stadig økende og må på sikt begrenses. Byen har også et klart behov for sentrumsnære parkeringsplasser, og disse kan legges i fjellet, som en del av tunnelløsningen. Han viser til at forslag om tunnel ble tatt opp allerede på begynnelsen av 70-tallet, da uttrykkene ”vesttangenten” og ”østtangenten” ble lansert. Saken er nå overmoden, men er han.
Et tunnelprosjekt forutsettes finansiert ved bevilgning fra staten og fylkeskommunen, eventuelt som et såkalt OPS-prosjekt i samarbeid med private, og ved bompenger. Vegvesenet har tidligere antydet bomstasjon i Harstadbotn og på nordsida av byen.
Ordføreren la fra saken i et kommunestyremøte nylig, i den hensikt å få tunnelforslaget inn i kommunens arealplan nå. Flere av representantene ønsket seg imidlertid en grundigere konsekvensutredning og et kostnadsoverslag før de er villige til å debattere spørsmålet om bompenger. Motstanden gjorde at ordføreren trakk forslaget. Han sa seg likevel fornøyd med at Statens vegvesen gjennom dette har fått signal om tunnelsaken og at den bør bli en del av ”Veipakke Harstad” som er ventet neste år.
11.05.2010 – Ted.

Administrasjonsbygget
Renoveringen av Administrasjonsbygget på kaia i Harstad er ferdig og bygget er overlevert til Harstad Havn.
Utvendig har bygget fått tilbake sin opprinnelige gulfarge, slik det fremsto da bygget var nytt i 1919. Terminaldelen i 1. etasje overtas av Troms fylkeskommune. Her vil det komme en ny kafé, Havnecafeen, med 60 sitteplasser inne og uteplasser på hurtigbåtsiden. Kafeen skal drives av Kvæfjord-jenta Jeanette Bergersen, utdannet kokk og servitør. Hun vil bl.a. tilby fiskesuppe til de reisende, men også lefse, kaker, rundstykker og andre kaffebrød.
Det kommer etter hvert flere leietakere i byggets 2. etasje, bl.a. Norwegian Petro Services, to revisjonsfirmaer og Mølla bakeriutsalg. Det norske oljeselskap skal disponere hele 3. etasje.
Om kort tid rives det gamle kjølelageret, der ungdomskafeen ”Sjøfarten” i sin tid holdt til på toppen.
29.04.2010 – Ted.

Festspill-programmet 2010
Programmet for de 46. Festpillene i Nord-Norge er nå klart. Årets festspill arrangeres 19.-26. juni med større bredde enn noen gang.
Årets festspillprofil er Harstad-gutten og operasangeren Audun Iversen. Han blir hovedperson i en større operagalla sammen med mange av andre yngre, kommende operastjerner. Han skal også synge Schubert og Schumann i en recital. På avslutningsdagen skal han synge fire salmer av Grieg sammen med Vokal Nord.
Årets festspillutstiller er Børre Sæthre med sitt forunderlige univers.
Det blir klassisk musikk med det hundremanns sterke Tchaikovsky Symphony Orchestra. Det blir mye jazz, pop og world i Nordic Hall med navn som The Ukulele Orchestra, Jan Garbarek Group, folkemusikkduoen Hazelius Hedin, Vidar Vang, Ola og Lars Bremnes og Solveig Slettahjell. I Trondenes kirke kan en oppleve Knut Reiersrud, Povl Dissing, Iver Kleive og Sinika Langeland, samt Hans-Ola Ericsson på orgel med et Bach-program.
Festspillene byr også på mye scenekunst, bl.a. moderne dans fra Kina, flamenco fra Sevilla, kammeropera, akrobatikk og hip-hop. Det blir som vanlig også mange tilbud for barna under årets festspill.
Klikk på Festpill-logoen og se nærmere omtale av årets program.
29.04.2010 – Ted.

Punkthuset skal pusses opp
Skolegata borettslag, dvs. blokkene og punkthuset, skal renoveres for 65 mill. kroner.
Borettslaget ble stiftet i 1954. To år senere flyttet de første beboerne inn i lavblokkene. I 1957 sto punkthuset ferdig. Byggekostnadene den gang var 4,6 mill. kroner! Det var den kjente arkitekten Jan Inge Hovig som tegnet byggene. Hovig var arkitekt for flere store bygg i Harstad, bl.a. Harstad kirke. Mest kjent er han kanskje for Ishavskatedralen i Tromsø.
Mye berg ble sprengt vekk, og det ble laget vei mellom blokkene. På folkemunne ble veien, som i dag er Skolegata, kalt Ramsundet. Før dette gikk hovedveien ut av byen via Samasvingen, eller Samagata som den heter i dag.
Det kom etter hvert butikker i den ene av blokkene; Myrlands fiskeforretning, Nymoens blomsterforretning, Narvesen-kiosk, Harstad Samvirkelags snarkjøp (antakelig byens første selvbetjeningsbutikk), Tøllef Jakobsens skomakerforretning og ”Tætt” Bendiksens skoforretning.
Renoveringen starter i år med lavblokkene. Til neste år er det punkthusets tur. Armeringen i bygningskroppen er skadet. Malingen må derfor slipes ned slik at armeringen kan repareres. Deretter skal det flekkes med ny betong og legges på Rockwool-plater. Til slutt skal det legges på puss med farge. Alle vinduer blir skiftet ut, og det skal etterisoleres for å redusere fyringsutgifter. Det elektriske anlegget, inkl. armatur og sikringsskap, i ganger og fellesrom, samt sikringsskap i leilighetene, skal også skiftes ut. Renoveringskostnadene er beregnet til 65 mill. kroner. Dette fører til en husleieøkning på 35 prosent som skal tas over fire år. En enstemmig generalforsamling har vedtatt renoveringsplanene og husleieøkningen.
29.04.2010 – Ted.

Seriefotballen er i gang
HIL og Medkila damer og herrer vant sine første kamper i årets seriestart. 
HIL, nyopprykket i 2. divisjon avd. 4, vant første seriekamp. Laget slo Lørenskog 3-2 på Harstad stadion. HILs første mål kom etter bare 15 minutter. Det var også stillingen ved pause. Det kom flere mål i andre omgang, og stillingen ble 2-2 i det 84. minutt. HIL fikk inn vinnermålet i det 90. minutt. Like etter dette klarte Lørenskog å få inn et mål, men målet ble korrekt annullert for offside. En av HILs midtstoppere fikk rødt kort da han kom på etterskudd i duell med en av Lørenskogs angrepsspillere. I kampens sluttminutt fikk også Lørenskog en spiller utvist. HILs hovedtrener var meget godt fornøyd med kampen og håper spillerne klarer å vise like fin innsats i de videre kamper.
På Orkdalsbanken stadion vant Medkilas damelag 3-0 over Orkla i årets første kamp i 1. divisjon etter god laginnsats. Laget produserte sjanser gjennom hele kampen og var dyktig i duellspillet, rapporteres det.
Også Medkilas herrelag vant sin første kamp i årets 3. divisjon avd. Hålogaland da de slo FK Lofoten 2-0 hjemme på Medkilabanen. Medkila fikk kampen tidlig inn i sitt spor og vant på høyt balltempo og mye bevegelse.
29.04.2010 – Ted.

Arnøya som næringsareal?
Arnøya er igjen trukket inn i debatten om nye næringsområder i Harstad
I jakten på nye næringsarealer i Harstad kommune har også Arnøya utenfor Stangnes-basen vært nevnt. I første omgang var et lite flertall i planutvalget imot at Arnøya skulle utredes. Da kommunens arealplan nylig var oppe til slutt behandling i det samme planutvalget, presenterte imidlertid Sp, Høyre og Frp nye punkter de ville ha inn i planen, deriblant en utredning om Arnøya som næringsareal. De mener at den flate, nordligste delen av Arnøya, dvs. holmene, er egnet som nytt industriområde. Der kan det fylles masse mellom holmene og etableres dypvannskai for oljerigger og supplybåter, mener de. Det bør også bygges en molo fra Stangnes-basen og over til Arnøya. Dermed må administrasjonen utrede og arbeide seg gjennom de nye punktene, og planen må deretter ut til nytt offentlig gjennomsyn. Det antas at en utredning om Arnøya neppe blir klar til behandling i denne kommunestyreperioden.
25.04.2010 – Ted.

Fest for Bjarkøy-forbindelsen
Det var stuvende fullt i samfunnshuset på Bjarkøy da det ble holdt fest for at den nye tunnelforbindelsen mellom Bjarkøy, Sandsøy og Grytøy endelig er sikret og kan bli en realitet.
Da finansieringen av den såkalte Bjarkøy-forbindelsen var sikret i fjor høst, ble det lovet å holde fest for øyfolket. Og en lørdag i april var det duket til stor fest i samfunnshuset på Bjarkøy. Lokalet var allerede fullt da en busslast med talere og andre deltakere ankom fra Harstad, og det måtte i all hast settes inn ekstra stoler og bord.
Bjarkøy barnekor startet med en flott sang om øya si. Grytøy mannskor fulgte på med mange morsomme sangsnutter med lokalt preg ut over kvelden, bl.a. vekte sangen ”Bjarkøyporten” mye latter. Også Sandsøy sangkor var i ilden. Det ble servert hjemmelagd fiskesuppe, samt kaffe og kaker til alle frammøtte. Flere talere slapp til under det vellykkede arrangementet. Veisjef Naimak skrøt av øyfolkets innsats og gjorde ellers rede for arbeidsprosessen fram til tunnelene kan åpnes om ca. fem år. Samferdselsfylkesråd Opsal lovte å sørge for at veisjefen holdt fokus og trykket oppe. Assisterende fylkesmann orienterte om prosessen med en forestående sammenslåing av kommunene Harstad og Bjarkøy. Ordføreren i Bjarkøy, varaordføreren i Harstad og styrelederen for Bjarkøyforbindelsene hadde også godord å fremføre.  
25.04.2010 – Ted

Fylkesgrensa Troms - Nordland
Fylkesgrensa mellom Troms og Nordland er ofte til hinder for samarbeid mellom kommunene på begge sider. Ordføreren i Evenes har nå tatt til orde for å få overført de nordligste nordlandskommunene til Troms.
Kommunene langs fylkesgrensa Troms – Nordland står for tiden sammen i kampen om å få kampflybase lagt til Evenes og om reetablering av videregående skole i Skånland. Det har også vært jobbet med å få til interkommunal legevakt og ambulansetjeneste og samarbeid om enkelte velferdstjenester mellom flere av kommunene her. I tillegg har både næringslivet, statlige institusjoner som politiet, arbeidstilsynet og sykehusene, samt idretten for lengst ”opphevd” fylkesgrensen. Likevel er fylkesgrensa ofte til hinder for formelt og uformelt kommunesamarbeid. Noen av kommunene i den nordligste delen av Nordland fylke føler dessuten at de ikke har tilstrekkelig innflytelse i beslutninger og økonomiske disposisjoner som foretas i sitt fylke.
Ordføreren i Evenes har nylig tatt til orde for å flytte kommunene i Ofoten, dvs. Evenes, Tjeldsund, Narvik, Ballangen og Tysfjord, over til Troms fylke. Det vil gi regionen midtre Hålogaland, med byene Harstad og Narvik som magneter, bedre sjanser til å få tilført offentlige arbeidsplasser og større næringsetableringer. Dette vil kunne legge grunnlag for supplerende leverandørbedrifter og dermed befolkningsvekst i hele regionen, mener han. Med en slik styrking av denne regionen vil en også kunne unngå at attraktive godbiter fortsatt havner i ”fylkeshovedstedene” Tromsø og Bodø, men heller tilfaller Hålogaland-regionen.
Det er selvsagt for tidlig å si om Evenes-ordførerens vil lykkes med sitt utspill, selv om også rådmannen ivrer for saken. Da saken ble debattert i kommunestyret, ble det vedtatt, mot én stemme, å sette i gang en prosess for innlemming av Evenes kommune i Troms. Kanskje kan det også være gehør for saken i Tjeldsund kommune. Politikere i Troms ser positivt på å få Ofoten-kommunene til seg og har bl.a. støttet Evenes i kampen om å få den militære kampflyplassen lagt til Evenes. Ordførerne i Narvik og Tysfjord synes imidlertid å være mer opptatt av å utvide Nordland fylke med kommuner i Sør-Troms, slik at en på sikt kan slå Nord-Troms og Finnmark sammen og dermed ende ut med bare to fylker i Nord-Norge.
25.04.2010 – Ted.

Veiopprusting og asfaltering i Harstadområdet i sommer
Planene for årets opprusting og asfaltering av veier i Harstad-området er lagt fram. Bare fire fylkesveier ser ut til å kunne få ny asfalt i sommer. Av de kommunale veiene er området Fauskevåg, Brokvik og Gressholman året vinner.
Fylkesveier
Statens vegvesen i Troms har satt opp fire veistrekninger i Harstad-området på sin prioriteringsliste for asfaltering denne sommeren. Det er fylkesvei 825 fra Tjeldsundbrua og innover til Tovik og videre til Gratangen, fylkesvei 10 til Tømmeråsen og videre inn til Sørlia, fylkesvei 848 fra Kanebogen og ned til fergeleiet på Stangnes og noen kilometer i Straumen ved den nye veien og brua over til Kveøya. Det er fylkeskommunen som skal bevilge penger til disse prosjektene. 
Kommunale veier
Etter forslag fra rådmannen har kommunens formannskap nylig bevilget 10 mill. kroner til veiopprusting i Harstad. En stor del av dette beløpet går til gamleveien mellom Fauskevåg og Brokvik, inkludert veien ned til Gressholman. I tillegg skal Hytteveien på Stangnes og Tuvslettveien i Breivik bygges ferdig. Veien til Gressholman har vært elendig i mange år. Til tross for at denne veistubben har asfalt, er underlaget og dreneringen så dårlig at den flyter ut. Stor trafikk av tyngre kjøretøyer til og fra gårdsbrukene og stor sommertrafikk til den populære badestranda gjør at det er dype langsgående spor i veien, så mye at mange biler slår nedi på midtryggen. Stikkrenner skal skiftes ut, det skal bygges noen møteplasser og veien skal få ny asfalt. Veiarbeidet skal nå planlegges og sendes ut på anbud. Dermed er det usikkert om hele arbeidet kan bli ferdig i år. Kommunen håper at driftsutgiftene til veivedlikehold med dette vil bli redusert.
25.04.2010 – Ted.

Vårløsning
Kald vinter og mye tele i bakken, sammen med mye snø på ettervinteren har gjort vårløsningen i Harstad og omegn til et mareritt for mange huseiere og veifarende, og ikke minst for kommunens folk.
Grøfter, bekkefar og sluk frøs igjen i løpet av vinteren og førte til overflømming da påskesola, sludd og regn satte fart i snøsmeltinga. Smeltevannet har flere steder tatt sine egne løp og gravd ut veier, stier og gårdsplasser, bl.a. i Skolegata, i St. Olavs gate, på flere steder i Harstadbotn, i Osen i Medkila, i Toftabakken på Bergseng og opp mot Høgfors og i Toppenveien på Borkenes. Smeltevannet har ødelagt asfalten på mange lengre strekninger, bl.a. fra Ervik over Møkkeland til Nupen og videre til Eldaskogen og Borkenes. Det samme gjelder veien mellom Sollia og Ervik og fra Ervik og ut mot Stornes.
Kommunens folk, både i Harstad, Kvæfjord og Lødingen, har hatt en stri jobb, med gravemaskiner, steam-apparater og annet utstyr. På det verste jobbet de i to skift pr. dag for å holde unna. Og i tillegg har gårdeiere selv måttet sikre sine eiendommer og holde vannet som best de har kunnet.
25.04.2010 – Ted.

Øylandsruta i sommer
Øylandsforbindelsen AS har kjempet for fergeforbindelsen mellom Senja og Harstad i 13 år, men har bare klart å skaffe ferge i seks tidigere sommersesonger. Nå har imidlertid fylkeskommunen tatt over, og i år blir det sommerferge.
Troms fylkeskommune har inngått en tre-års avtale med Torghatten Nord (som var eneste tilbyder) om leie av sommerferge for den såkalte Øylandsruta, dvs. strekningen mellom Skrolsvik på Senja og Stornes i Harstad. Trafikken starter opp 1. mai og avsluttes ved utgangen av august. I år er det MF ”Vengsøy” som skal trafikkere sambandet med tre daglige turer. Det er ikke tatt stilling til om ferga skal anløpe Bjarkøy, men det kan bli aktuelt med ett anløp pr. dag. MF ”Vengsøy” tar bare 16 biler, og det kan bli i knappeste laget i høysesongen. I Byrunden i Harstad Tidende er det kommet enkelte klager på at MF ”Vengsøy” ikke er godt nok egnet som ferge her. Til neste år skal imidlertid MF ”Karlsøy” trafikkere ruta, den har større kapasitet og bedre passasjerkomfort.
25.04.2010 – Ted.

Nye hurtigbåter i Troms
De nye hurtigbåtene, som skal leveres i vår, har fått navn etter fjelltopper i Troms. Den første av båtene havarerte imidlertid på veien nordover. Det er uklart om det skyldtes en fabrikasjonsfeil i skroget eller om skaden kom av en ytre påkjenning eller hendelse.
Tre nye hurtigbåter skal erstatte de to båtene som hittil har trafikkert sambandet Harstad – Finnsnes – Tromsø. De nye båtene leveres av Båtservice Mandal. Hver av dem har plass til 250 passasjerer. Båtene er katamaraner med skrog av karbonfiber. Til sammen avgir de tre båtene bare halvparten så mye klimagasser som dagens to båter (Fjorddronningen og Fjordkongen) på dette sambandet.
Etter en navnekonkurranse sist høst fikk båtene navn etter fjelltopper i Troms, - MS Sollifjell, MS Kistefjell og MS Fløyfjell. Den første båten, MS Sollifjell, startet sin tur nordover fra Mandal 22. mars, men den kom ikke lenger enn til Bud på Mørekysten. Da ble det oppdaget kraftig skade i fiberskroget, i tunnelen under salongdekket. Båten ble manøvrert til Kristiansund for nærmere undersøkelse. Det vurderes om båten kan/skal returnere til verkstedet i Mandal for reparasjon. Hendelsen gjør at også de to andre nye hurtigbåtene må undersøkes grundig før de kan sette kursen nordover.
02.04.2010 – Ted.

Gratis Bjarkøy-ferge
Et løfte fra valgkampen i 2005 ble nylig innfridd da fergene i trekantsambandet mellom Bjarkøy, Sandsøy og Grytøy ble gratis.
Senterpartiet mener at riksveier, tunneler og bruer, med unntak av enkelte bompengefinansierte prosjekter, skal være gratis. Partiet går inn for at også ferger på riksveisamband bør være gratis. Argumentet er at fergebilletten kan ses som en bompengeavgift som slår sterkt og uheldig ut overfor trafikkanter i utkantstrøk. Det var derfor en valgkampsak for Senterpartiet i 2005 å få til en prøveordning med gratis fergesamband på noen strekninger.
Valgløftet er nå blitt virkelighet. To fergesamband, ett på Vestlandet og trekantsambandet mellom Bjarkøy og Grytøy og mellom Sandsøy og Grytøy ble nylig utpekt som prøvestrekninger. Og i slutten av mars ble dermed disse fergene gratis. Hensikten er å teste ut hva dette vil bety for bosetting og næringsliv i øysamfunnet. Ordningen skal gjelde til den såkalte Bjarkøyforbindelsen med undersjøiske tunneler mellom de tre øyene kommer, ventelig i 2016. Gratisordningen gjelder imidlertid ikke fergesambandet over Toppsundet.
Det er lokalpolitikeren Leitring fra Senterpartiet, som sammen med bl.a. Bjarkøy-ordføreren, har stått på for å få til gratissambandet. Det var historisk og selvsagt gledelig for fergepassasjerene da de kunne rulle rett på ferga uten at billettøren tok fram billettveska.
02.04.2010 – Ted.

Gammelbrygga og park eller boligkompleks
Stort engasjement mot nytt boligkompleks og for bevaring av Gammelbrygga. Thrilleravstemming i kommunestyret ga utbyggerne en ny sjanse. Men kampen er ikke over…..
Eiendomsgruppen AS fra Tromsø kjøpte for noen år siden tomta som Gammelbrygga står på, innerst på Havnepromenaden. Utbyggerne ønsker å fjerne Gammelbrygga og føre opp et fire-fem etasjes boligkompleks på området. Planene har vært ute til offentlig ettersyn. Mange av byens befolkning, inkludert naboene til tomta, har reagert på planene, både på byggets størrelse og høyde og på at utsikten mot sjøen blir ytterligere begrenset. Motstanderne ønsker en park på området. De vil også bevare Gammelbrygga som et de siste tegn på at byen en gang har hatt en betydelig fiskerivirksomhet.
I møte 10. mars vedtok kommunens planutvalg midlertidig forbud mot tiltak på tomta i påventa av arbeidet med en ny sentrumsplan. Spørsmålet om utbygging i forhold til ny sentrumsplan ble dermed en sak i kommunestyrets møte 25. mars. I dagene før møtet var det stor spenning om hvor partiene og representantene sto i saken. Møtet ble en thriller der det lenge var uklart hva utfallet ville bli. En av representantene måtte melde forfall umiddelbart før møtet, og partiet kunne ikke stille varamann på så kort varsel. Noen mente også at ett av partiene brukte partipisken, men dette er senere benektet. Avstemningen viste til slutt like mange stemmer for som mot å vente på en ny sentrumsplan. Ordføreren går inn for utbygging og dermed ble hans dobbelstemme avgjørende.
Det betyr at utbyggerne får en ny sjanse. De må komme opp med et mer spiselig utbyggingsforslag. Det justerte forslaget må behandles i planutvalget og deretter i kommunestyret. Dermed kan det bli en ny avstemmingsthriller. Med alle representantene til stede kan resultatet lett falle i utbyggernes disfavør.
02.04.2010 – Ted.

Forsvarets lønnsadministrasjon
Etter en trang fødsel har ledere og medarbeider ved hovedkontoret for Forsvarets lønnsadministrasjon, som ligger i Harstad, klart å skape en suksesshistorie, sier forsvarsministeren etter et besøk der nylig.
Da Stortinget i 2003 vedtok å sentralisere Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA) til ett sted, falt valget på Harstad (- kanskje et plaster på såret etter at militærstabene/distriktskommandoene ble flyttet fra byen). Mange var selvsagt kritisk til dette vedtaket som innebar at fem tidligere lønnskontorer rundt om i landet måtte legges ned og et nytt kontor i Harstad skulle etableres. Ved oppstarten i Storgata i Harstad fikk utrente medarbeidere et helt nytt datasystem å kjempe med samtidig som nye rutiner skulle læres og innkjøres. Datasystemet var også nytt for Forsvarets avdelinger som skulle levere inndata til systemet og det nye FLA-kontoret i Harstad. I den første tiden oppsto det hyppige datafeil og ble det ofte kaos og frustrasjon både hos leverandører og mottakere av lønnsdata. I 2004 satte de 53 medarbeiderne som startet Harstad-kontoret seg et mål om at dette skulle de klare. Og i 2007 løsnet det, takket være solid innsats og lange arbeidsdager. Det er nå utarbeidet er rekke håndbøker og det er kjørt kurser for avdelingene som leverer lønnsdata. FLA-kontoret har god kontakt med Høgskolen i Harstad som utdanner de fagfolkene kontoret trenger. En klar fordel med lokal rekruttering er at arbeidsstokken er stabil.
Forsvarsminister Faremo var nylig på befaring nordpå, bl.a. på militærflyplassen på Evenes. Hun rakk også å besøke FLA-kontoret i Harstad. Hun ble begeistret over det hun hørte og så. Det førte til at hun sørget for å skryte dette på Forsvarsdepartementets hjemmeside der etableringen av FLA-kontoret i Harstad er omtalt som en suksesshistorie.
02.04.2010 – Ted.

Harstads mange tilnavn
Byen har gjennom tidene hatt mange kjælenavn
I en kronikk i Harstad Tidende nylig hadde tidligere Harstad-ordfører Leif Arne Heløe en interessant gjennomgang av attraksjoner og tilnavn på byen vår. Den kan skryte av Trondeneskirka, Adolfkanonene, Festspillene, Kulturhuset, Grottebadet m.fl. Om noen år kan kanskje også ”Stien langs sjøen” bli en attraksjon.
Med utgangspunkt i Heløe’s kronikk ser vi at Harstad, med rette eller urette, har hatt mange kjælenavn. Ganske tidlig i sin byhistorie var Harstad ”Sildebyen”, med Mercur som Nord-Europas største sildoljefabrikk. Byen har vært kalt ”hermetikkbyen” og ”kjøttbyen” med bedrifter som Brødrene Bothner, Hindø Canning, Bjelland, Nord-Norges Salgslag, Sverre Saue, Graadahl m.fl. I denne tiden forekom også tilnavnet ”verkstedbyen” med Kaarbø-verkstedet, Ejnar Nielsen-verkstedet i Samasjøen og Danielsen Båtbyggeri i Harstadbotn. Harstad har vært omtalt som ”sangerbyen” og ”musikkbyen” med Harstad Mandskor, Vaarbud, Toneveld, Lurlokk, Alfred Evensen, Divisjonsmusikken, Ungdomsmusikken (nå Harstad Janitsjar) og de mange skolekorpsene som ble startet på 50-tallet. Både før og etter krigen var Harstad Nord-Norges ”garnisonsby”. Byen hadde befalsskolen for Infanteriet, tidligere kalt ”knokskolen” og forlegningene på Åsegarden og Trondenes. Harstad har også vært sete for de tre militærstabene DKN, SKN og ØKN. På 50- og 60-tallet var HIL på topp i nord, med mange seire over både TIL, Mjølner, Nor og Glimt. Da kunne Harstad med rette kalle seg ”fotballbyen i nord”. I nyere tid har byen ofte fått tilnavnet ”kulturbyen” takket være Festspillene og det fine kulturhuset. I de senere årene streber byen også etter tilnavnet ”oljebyen i nord”, selv om dette vel ikke har løsnet riktig ennå. Noen vil også mene at Harstad er byen/kommunen med de mange kjøpesentrene.
I mer lokalromantiske anledninger vil Harstad alltid være ”Vågsfjordens perle”.
30.03.2010 – Ted.

Sandtorgholmen
Planer om utvidelse av det gamle handelsstedet
Ekteparet Trulsen som driver og er vertskap på Sandtorgholmen har fått klarsignal for å kunne realisere sine drømmer om utbygging. Den gamle tjenesteboligen, Bårdstuen, skal få fire leiligheter, det skal bli tre leiligheter i den såkalte brannstasjonen og verkstedet skal gjøres om til to nye leiligheter, alle for salg. Hovedgården (det gamle posthuset) og stabburet (som bl.a. inneholder en brudesuite) skal ikke endres. Videre skal det settes opp 19 sjøhus på tunet der det gamle kaldlageret står nå. I tillegg blir det seks sjøhus på nordsiden av holmen der det også skal anlegges småbåthavn. Byggearbeidet vil starte når sommersesongen er over. Dersom salget og alt går etter planen, vil de første sjøhusene kunne stå ferdig påsken 2011.
26.03.2010 – Ted.

Nye guider
18 nye guider tok eksamen
Etter et 150-timers kurs var det forleden klart for eksamen for 18 guide-kandidater. Destination Harstad, Destination Narvik, folkeuniversitet i Harstad og Narvik, samt Norges Guideforbund har stått for kursopplegget. Eksamen ble avviklet under en busstur med kandidater, veiledere, sensorer og Harstads ordfører ombord. Underveis måtte hver av kandidatene guide på engelsk og tysk, og noen også på fransk. Turen startet med sightseeing i Harstad og gikk deretter videre mot Kvæfjord, med ferga over til Flesnes og fram til Sortland. Turen var timet slik at bussen var på Sortland-brua samtidig som hurtigruta passerte under. Buss og båt hilste hverandre med fløyting og båt- og busspassasjerene vinket til hverandre. Dette er for øvrig en foreteelse som en søker å få til hver gang bussen med hurtigrutepassasjerer som velger buss mellom Harstad og Sortland, nærmer seg Sortland. Hjemturen gikk over Lofast og Kåringen og ble avsluttet med oppsummering, gode råd og et felles måltid i Harstad. Alle 18 kandidatene besto guideeksamenen og vil nå kunne guide både i Harstad og Narvik.
26.03.2010 – Ted.

Kveøybrua
Kveøya er blitt landfast med Hinnøya
Stor jubel hos Kveøy-folket da utfyllinga fra nybrua nådde helt over til øya i februar. Det var folkevandring av øyværinger som da kunne spasere over til Hinnøya, og det ble servert kaffe og boller til anleggsarbeiderne. Selve brua, som er 370 meter lang og går ut fra Salen på Hinnøya, kom på plass før jul. Deretter er det kjørt utallige lass med stein på det som skal bli veien videre over Øysundet og ut til Hundstadnesset på Kveøya. Utfyllinga, som er 1270 meter lang, skal nå bygges opp i 3,5 meters høyde. Kveøya fikk bilferge til Borkenes i 1956. For 25 år siden tok folket på Kveøya opp ideen om å få fast veiforbindelse over til Hinnøya. Prosjektet vil være ferdigstilt i oktober i år, til en totalkostnad på ca. 200 mill. kroner.
26.02.2010 – Ted.

Utbygging på Larsneset og fornying av Torget
Spennende planer om opprustning av sentrum
Nordic Gruppen, sammen med arkitekt Jim Myrstad, har nylig presentert planer om å bygge et nytt kjøpesenter på 20.000 kvm utover på Larsneset. Sammen med de eksisterende 6.000 kvm i Amfi Bertheus vil det nye kjøpesenteret gi rom for 70 butikker. Det skal bli parkeringshus for mer enn 200 biler. I nordenden av nybygget er det skissert et tårn med informasjonstavle og rundskue ut mot Vågsfjorden og inn mot byen. Det foreslås bygd ut en ny, utvidet kaifront mot nord, fra hurtigrutekaia og inn mot Administrasjonsbygget, beregnet for større turistskip. Storgata vil bli forlenget rett fram til Sjøgata. De ytre delene av Fjordgata vil bli gågate. Dagens torg, taxi- og bussterminal skal omgjøres til en ny Torgallmenning. Dette skal bli en grønn lunge med vannspeil, sitteplasser, lekeplass og plass til utendørs konserter og andre aktiviteter. Taxi-holdeplassen skal flyttes på utsiden av Sjøgata. Bussterminalen erstattes med busslommer i den nye forlengelsen av Storgata. Prislappen for kjøpesenteret og den øvrige opprustingen på Larsneset og Torget er anslått til 400 mill. kroner.
17.02.2010 – Ted.

NAV-Pensjon i Harstad
En av byens største arbeidsplasser
Harstad ble stedet for håndtering av pensjonssaker i NAV. Den nye enheten ble etablert i desember 2008 med 60 ansatte. I dag er bemanningen økt til 90 og i løpet dette året kan den være på ca. 100 ansatte. Alle de ansatte har økonomisk eller administrativ utdanning. Nærmere 70 prosent av dem har mastergrad eller Bachelorgrad og 70 prosent av disse har sin utdanning fra Høgskolen i Harstad. NAV-Pensjon betaler ut ca. 15 milliarder kroner til 650.000 alderspensjonister og 340.000 uførepensjonister.
17.02.2010 – Ted.

Storhalltriller i Harstad
Langmoan eller Nordvikmyra, - kampen tilspisser seg
Av flere alternativer som ble vurdert sist høst pekte Langmoan (ved travbanen på Åsegarden) og Nordlysparken (på Norvikmyra) seg ut som de to mest aktuelle stedene for en ny storhall for Harstad-området. Harstad idrettsråd anbefalte allerede da Langmoan som det beste stedet. Nå har de to prosjektene i informasjonsmøter presentert sine planer for idrettslagene, styret i idrettsrådet og andre. Idrettrådet skal på sitt forestående årsmøte diskutere saken med sine medlemmer. Gode finansieringsløsninger vil da kunne bli et av de avgjørende momenter for stedsvalget. Det ligger an til at saken skal kunne behandles politisk i kommunen i mars.
07.02.2010 – Ted.

Fergetrøbbel
To ferger fikk problemer ved fergeleiet på Stangnes
Lørdag 23. januar fikk ferga MF Virak på vei fra Sørrollnes motorhavari da den skulle legge til på Stangnes-terminalen. Ferga mistet motorkrafta. Skipperen klarte å styre unna selve fergeleiet og ferga havnet i steinfyllinga ved siden av. Virak måtte da til undersøkelse ved Harstad Mekaniske Verksted (HAMEK), både av motor og skrog. Reserveferge, MF Røsund, ble satt inn.
Halvannen uke senere gikk det ikke bedre til enn at også reserveferga havarerte. Manøvreringssystem var frosset fast, og da Røsund skulle legge til på Stangnes ville motoren ikke i revers. Dermed bar det rett inn i fergekaia. Etter smellen fór ferga ut igjen og rak sakte ut i fjorden. Etter vel en time fikk man kontroll og kunne legge til igjen, på normalt vis.
07.02.2010 – Ted.

Familiepark i Medkila?
Medkila har fått ”blod på tann”
Uka etter at Krafthallen i Medkila ble åpnet lanserer Medkila Sport nye, store tanker, - en familiepark i tilknytning til Krafthallen. Parken bør ha klatrevegg, skateboard-/rullebrettbane, minigolfbane, skøytebane, ferdighetsløype for BMX, offroad og trick, gapahuker, utendørs badebasseng og akebakke. Parken kan være utgangspunkt for skiløype, sykkelløype, turløype, stolheis, alpinbakke m.m. Med god støtte fra andre klubber, banker og næringslivet bør en familiepark kunne realiseres i løpet av fem til sju år, mener entusiastene.
07.02.2010 – Ted.

Ny treningshall i Medkila
Krafthallen i Medkila er åpnet.
Det var stor jubel og festivitas med et gedigent fyrverkeri, gratulasjoner, takketaler og overrekkelse av nøkkel og gaver da den nye ”Krafthallen” i Medkila ble åpnet 29. januar. Det var nærmere 500 frammøtte, små og store. Den nye storstua til Medkila Idrettslag inneholder to fotballbaner og et friareal for uorganisert aktivitet. Direktør Heide fra hovedsponsor Hålogaland Kraft foretok den offisielle åpningen av hallen ved å sparke i gang en uhøytidelig fotballkamp der representanter for hallens sponsorer spilte, med ulike fotballferdigheter. En tilfeldig kampledelse delte ut både gule og røde kort og flere scoringer ble annullert. Kampen endte 1 -1. Klubbens styreleder Evan Didriksen fikk overrakt hallnøkkelen. Han takket og la vekt på at hallen er bygget for ungene. Ordfører Helge Eriksen gratulerte og takket alle involverte. Han så hallen som en investering i unger og trivsel. Fotballforbundet var representert med HIL-, Skeid- og landskampkjempen Trygve Bornø. Han mintes hvor viktig det var at han selv fikk vokse opp i nærheten av Harstad Stadion. Den nye hallen legger til rette for sport, lek og glede, både for barn og voksne. Fotballforbundet er avhengig av driftige klubber som Medkila.
Det var i 2006 at klubbens ledelse diskuterte muligheten for å utvide den gamle fotballbanen i Medkila med enda en bane. Et medlem, Arnt Børge Trane, hoppet da til og krevde en fotballhall. Forslaget ble i første omgang karakterisert som tull og uansvarlig, men Thrane sto på sitt. Han klarte å overtale klubbledelsen og han satte seg i spissen for en sponsorrunde som resulterte i nærmere 2 mill. kroner. Dermed kunne byggingen av den nye hallen starte. I forbindelse med hallåpningen ble Thrane hedret med betegnelsen ”Krafthallens far”. Han fikk samtidig en fin gave og egen nøkkel til hallen.
05.02.2010 – Ted.

Omdømmeprosjektet
Harstad skal bli ”Ja-byen”.
Forprosjektrapporten til Harstads omdømmeprosjekt ble nylig lagt fram av prosjektleder Hugo Kjelseth (se våre omtaler 26.07 og 16.10 i fjor). Rapporten innledes med en gjennomgang av ulike sider ved begrepene ”omdømme” og ”omdømmebygging”. Deretter gir rapporten en oppsummering av status for byens omdømme, slik ulike interessegrupper oppfatter det. Oppsummeringen er basert på undersøkelser, intervjuer, innspill etc.
Rapporten avsluttes med forslag til mål og tiltak for det videre arbeidet i kommunens hovedprosjekt. Eksempler på mål er at kommunen bør ha en årlig befolkningsvekst på 1,5 % og nyetablering av bedrifter på 10 % årlig. Antall hotellovernattinger i byen skal øke med 5 % årlig. Antall positive medieoppslag i riksmedia bør økes 25 % årlig. Harstad skal hvert år ha minst ett positivt storarrangement, i tillegg til Festspillene, delfinale i MGP (som glapp for byen i inneværende runde) er nevnt som eksempel.
Blant de foreslåtte tiltakene kan nevnes at kommunen og politikerne oppfordres til å føre en langsiktig og ikke minst forutsigbar politikk som kan gi et trygt oppvekstmiljø for barn og ungdom. Kommunen må også være aktiv med å rekruttere utflyttede harstadværinger og til å beholde ungdom som gjennomfører sine studier i byen. Nye tilflyttere skal registres og de skal få en velkomstpakke med relevant og nødvendig informasjon om byen og kommunen. De skal også få personlig oppfølgingsbrev fra ordfører/rådmann etter et par måneder. Harstadværingene må gjøres bedre kjent med byens mange attraksjoner, gjerne gjennom ”åpent hus”-liknende opplegg, slik at de kan blir stoltere og bedre ambassadører for egen by. Harstad bør realisere planene om et nytt ”Kunnskapens Hus” som skal skape miljø for kompetansearbeidsplasser og bidra til et gründermiljø i byen. Rapporten slår også et slag for den såkalte ”Stien langs sjøen” fra Trondenes til Kanebogen, med spesielt vekt på utvikling av havnepromenaden og byrommet mot havna.
Rapporten ligger p.t. på nettsidene til Harstad Tidende (www.ht.no).
Det er ventet at rapporten blir behandlet administrativt og politisk og at et hovedprosjekt for omdømmebygging kan starte i vår, med en tidshorisont på fem år, dvs. fram til byens 110-årsjubileum i 2014.
31.01.2010 – Ted. 

Servicebygg i Folkeparken
Toalettbygg kommer til sommeren
Harstad kommune har bevilget 400.000 kroner til oppføring av et enkelt servicebygg i Folkeparken. Pengene rekker imidlertid bare til et prefabrikkert toalettbygg. Det blir dermed ikke garderober, dusjer, kafé eller andre rom i bygget, slik entusiastene bak prosjektet Folkeparken Trivsel har kjempet for i flere år. Toalettbygget vil være på plass til sommeren. Prosjektlederen for Folkeparken Trivsel, Gunnar Ag, har nå utfordret ordføreren til å sammenkalle det politiske miljøet til diskusjon om en større satsing for utvikling av Folkeparken, til et kultur- og helsetilbud for byens befolkning.
25.01.2010 – Ted.

Nytt liv i Brunosten
Gigantiske planer om havstrømskraftverk
Harstad-selskapet Hydra Tidal har planer om å bruke den store verkstedhallen, Brunosten, og området rundt den i Seljestadfjæra for bygging av moduler til havstrømskraftverk. Etter at Kaarbøverkstedet gikk konkurs i 2005 bruker Harstad Mekaniske Verksted (Hamek) hallen og området rundt bare i mindre utstrekning til båtreparasjoner. Innledende møter mellom involverte parter er i gang. Hydra Tidal vil bygge et pilotkraftverk som skal testes ut i Gimsøyfjorden allerede i sommer. Kraftverket, som henter energi fra havstrømmene, kan gi strøm tilsvarende 250 husstanders behov pr. år. Selskapet tar sikte på å etablere en kraftverkpark med 130 anlegg i Moskstraumen. Dersom planene om å bruke Brunosten og at det er tilgang på arbeidskraft hos underleverandører, vil selskapet kunne produsere 30-50 havstrømsanlegg pr. år.
25.01.2010 – Ted.

Negativ befolkningsutvikling i Hålogaland
Næringssamarbeid kan snu utviklingen
I 2009 hadde Hålogalandregionen, her definert som de 25 kommunene i Lofoten, Vesterålen, Harstad og omland og Ofoten. 8.444 færre innbyggere enn for 20 år siden. Befolkningstall for de siste 20 årene (1989-2009) viser at bare Harstad, Sortland og Vestvågøy har økt sine innbyggertall, med hhv. 786, 1.508 og 126 innbyggere. I samme periode hadde Harstads nærmeste naboer nedgang i sine innbyggertall; Kvæfjord -569, Bjarkøy -245, Skånland -590 og Ibestad -830. Lederen av Harstadregionens næringsforening, Geir Jørgensen, mener at bare samarbeid mellom kommunene om større utfordringer og prosjekter kan snu denne utviklingen. Han trekker fram prosjekter som etablering av Hålogalandsbrua i Rombakfjorden, jagerflyplass på Evenes og opprusting av E10 fra Bjørnfjell til ytterst i Lofoten som eksempler. Slike satsinger bør både lokalpolitikere, næringsliv og befolkningen for øvrig, samt også regionens stortingsrepresentanter trekke sammen om. En god start ville være å utvikle en felles, helhetlig næringsplan for Hålogalandregionen. 
25.01.2010 – Ted.

Flerbrukshall – men hvor?
Blir det Nordvikmyra eller Langmoan?
I utredningen om ny flerbrukshall i Harstad ble Langmoan og Nordvikmyra ansett som de mest aktuelle. Nordlysparken AS kjemper for at den nye hallen skal etableres i tilknytning til en planlagt næringspark på Nordvikmyra. Selskapet har nylig presentert sine planer for en storhall også for idrettslagene IF Kilkam og Medkila IL. Selve hallen vil i lengderetningen ha fotballbane, tre håndballbaner samt servicebygg. Hallen vil bli en overtrykkshall, med plass til 5.000 tilskuere.
Den andre kandidaten, Harstad Travpark, går inn for at den nye flerbrukshallen bør plasseres på Langmoan, i tilknytning til travparken på Åsegarden. Harstad Idrettsråd gikk tidlig ut til fordel for Langmoan. Travparken vil ikke legge føringer for hva et anlegg på Langmoan skal inneholde, men vil avvente kommunens prosjektgruppes anbefaling om lokalisering av flerbrukshall, som er ventet i mars.
18.01.2010 – Ted.

Gammelbrygga – Nybrygga?
Hva vil skje med Gammelbrygga?
Det pågår en drakamp om hva som bør skje med den såkalte Gammelbrygga innerst på Havnepromenaden, den som i sin tid var Mikkelsens engros-forretning og -lager. Brygga og området rundt ble for noen år siden solgt til en utbygger, Eiendomsgruppen AS fra Tromsø, som vil føre opp et fem etasjes (15 meters høyde) boligbygg der og et stykke bortover Sjøgata. Dette er i tråd med godkjent reguleringsplan. Det har imidlertid reist seg motstand mot dette. Mer enn 3.000 harstadværinger har i en underskriftskampanje protestert mot at Gammelbrygga rives og erstattes med et boligkompleks. De mener bl.a. at nybygget vil føre til gjenlukking av sentrum og hindre muligheten for uteplass mot havna og sjøen. Dersom Gammelbrygga likevel må rives, må det lages et parkanlegg på området i stedet for boligbygg, mener underskriverne. Med på laget er også Harstad Historielag og fylkeskonservatoren, som til tross for innvendig forfall mener at Gammelbrygga bør vernes. Kommunens planutvalg skal behandle saken i februar/mars.
18.01.2010 – Ted.

Nordnorsk Symfoniorkester
Fin julekonsert i kulturhuset
Orkesteret er nyetablert og satt sammen av ca. 60 musikere fra Tromsø, Bodø og Harstad. Flere av musikerne spiller til daglig i Divisjonsmusikken i Harstad. Orkesteret hadde sin debut i august og var i høst på turné i Nord-Norge. Like før jul var det konsert i Harstad Kulturhus med nytt program, sammensatt av et bestillingsverk av en ung komponist fra Fauske, nydelig orkestermusikk og også julesalmer, bl.a. ”O’ helga natt” og ”Nordnorsk julesalme” av Trygve Hoff. Solist av mezzosopranen Marianne Beate Kielland som også tidligere har opptrådt i kulturhuset. Orkesteret viste seg allerede å være godt samspilt, og konserten i Harstad fikk terningkast 5 i Harstad Tidendes anmeldelse.
18.01.2010 – Ted.

Priser i Kvæfjord
Kulturpriser til lokale billedkunstnere, samt miljøpris og næringslivspris utdelt i Kvæfjord.
Ved en høytidelig tilstelning delte Kvæfjord kommune nylig ut kulturpriser til bygdas to kjente billedkunstere, Herleik Kristiansen og Torstein Nilsen. Begge startet sin kunstnerkarriere på Trastad Gård for omkring 40 år siden, under kunstnerisk veiledning og utdanning av lærer Sigvor Riksheim. Herleik Kristiansen er i dag etablert kunstner, bl.a. med medlemskap i Norske Billedkunstnere og Nord-Norges bildende kunstnere. Hans verker er innkjøpt av både Norsk Kulturråd og Nasjonalgalleriet. Han er også kjent fra filmen ”Herleik – fri som fuglen” (2006) der han selv spilte hovedrollen. Også Torstein Nilsen har hatt suksess som billedkunstner. Han har et bredt spekter av motiver, bl.a. bymotiver, tog og jernbanespor. Hans bilder er etter hvert blitt mer komplekse og sammensatte, med dybdeperspektiver, naturalistiske gjengivelser og geometriske former. Begge prisvinnerne arbeider i dag ved Trastad Design. Prisene var 8.000 kroner, samt en kunstnerisk utformet tegning til hver.
Ved samme tilstelning ble kommunens miljøpris 2009 (4.000 kroner og en kunstnerisk tegning) tildelt Trastad Samlinger for sin renovering av bygningsmassen med vekt på lokal byggeskikk for bygninger og tun og landskaps- og miljøvern. Trastad Samlinger er en avdeling av Sør-Troms Museum.
Også kommunens næringspris 2009 ble utdelt (kunstverk med plakett). Den gikk til Nordisk Profil AS. Firmaet produserer og omsetter bl.a. kontor- og datarekvisita, skolemateriell og HMS-produkter til nesten alle landets kommuner.
18.01.2010 – Ted.