Arkiv/Nytt 2011
Tørrdokken skal utvides
Målet er å gjenreise Harstad som verkstedbyen i nord.
Harstad Skipsindustri AS har nå planene klare for å utvide tørrdokken i Fjordgata (tidligere Kaarbøverkstedet) til å bli en av landets største. Dokken skal forlenges med 20 meter og vil da bli 145 meter lang. Den utvides også i bredden og dybden. Den nye tørrdokken vil få hydrauliske støttesystemer og renseanlegg. Det er Veidekke som skal gjøre jobben som starter i april 2012 og skal være ferdig til sommeren 2013. Noen bygg på verkstedområdet vil måtte rives, mens andre, som dels er verneverdige, vil bli rustet opp.
Tørrdokken i Harstad ble bygd i 1952 og var da Nord-Norges største. Utvidelsen nå gjør det mulig å ta inn store båter, både fiskefartøy, kystvaktskip, supplybåter, hurtigbåter og ferger.
Etter at Kaarbøverket gikk konkurs i 2005 har Hamek (Harstad Mekaniske Verksted) bygd seg opp med verksted både i Fjordgata og i Samasjøen. Hamek har i dag 75 ansatte og omsetter for ca. 100 mill. kroner. Utvidelsen av tørrdokken vil gjøre det mulig å utvide markedet og øke arbeidsstokken.
Steinar Hansen er viktigste pådriver for dette prosjektet. Steinar, som for øvrig er fjernmedlem av Harstadklubben i Oslo, har lang erfaring med næringsutvikling i Harstad, bl.a. etableringen av Harstad som oljesenter og byggingen av kulturhuset og Trondenes Historiske Senter.
29.12.2011 – Ted.
Kystjegerkommandoen utvides
Det skal komme ny kai og mer personell til Trondenes.
Forsvarets kystjegerkommando (KJK) på Trondenes skal utvides i 2013. I dag har KJK-enheten ca. 100 mann og ti båter der. Det skal bygges ny kai med plass til 25 båter på Ringberg. Enheten vil da bli økt med opptil ti nye båter og med 40 mann som nå er under utdannelse i Bergen.
Lokaliseringen i Harstad-området, med fjell og fjord, vinter og mørke og gode skytefelt, vil gi KJK-enheten bedre samtreningsforhold med stridsbåtmiljøene og styrke den taktiske sjømobiliteten, heter det i en uttalelse fra KJK.
KJK-soldater har vært en viktig bidragsyter i Forsvarets innsats i Afghanistan de siste årene. I 2012 skal 25 KJK-soldater delta i et mobilt observasjonsteam sammen med afghanske sikkerhetsstyrker. Senere vil fokus bli lagt på mer maritime oppdrag.
29.12.2001 – Ted.
Arkitektkonkurransen om Harstad sentrum avgjort
Det ble delt ut to andrepremier og én tredjepremie.
Juryen hadde ti innsendte forslag å velge mellom. Ingen av forslagene vil uten videre eller i sin helhet kunne brukes i det videre arbeidet med utforming av Harstad sentrum. Flere av forslagene hadde heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til transport- og trafikkløsninger. Det ble derfor ikke utdelt førstepremie.
Andrepremie gikk til forslaget ”Perlebåndet langs kysten”, levert av et firma fra Berlin, og til forslaget ”Innblikk/utsyn”, levert av med fire ferske arkitektdamer i firmaet ByTerra. Tredjepremie gikk til forslaget ”NU-DA”, levert av en arkitekt fra Polen.
Juryen vil etter dette utarbeide en rapport som vil gå som innspill til det videre arbeidet med byens sentrumsplan.
29.12.2011 – Ted.
Nei til veipakke og bompenger i Harstad
Det blir ikke bompenger i Harstad – det forrige kommunestyrets vedtak ble omgjort.
Etter et par omganger vedtok et knapt flertall i det forrige kommunestyret i Harstad i juni den dyreste veipakken, med tunnel og bompengefinansiering til en beregnet kostnad på 1,24 mrd. kroner. Partiene som stemte mot bompenger lovte velgerne å ta saken opp igjen i det nye kommunestyret med sikte på å gjøre om vedtaket. Valget ga imidlertid ingen umiddelbar avklaring idet flere av ”nei til bom-partiene” valgte å gå inn i det nye kommunestyret, sammen med ”ja-partiene” Høyre og Arbeiderpartiet.
Debatten om veipakken har imidlertid pågått i hele høst, med motstanden mot bompengefinansiering som hovedsak. Veipakkesaken var oppe i kommunestyret 27. oktober, men ble da vedtatt utsatt til 1. desember, i påvente av et møte med samferdselsminister Kleppa. Hensikten med dette møtet skulle være å oppnå høyere budsjettbidrag til veiutbygging i Harstad.
I mellomtiden mente noen at en burde gå for en veipakke uten tunnel for dermed å unngå bompenger. Dette forslaget ble raskt ”skutt ned” av veisjefen. Det ble også antydet folkeavstemning om veipakkesaken. Nei-partiene har i hele høst vært klare på at de vil stemme mot bompenger.
Det har vært uro i næringsforeningen og blant butikkeiere i sentrum. Noen var redd for at bompenger vil føre til mindre salg og næringsvirksomhet innenfor bomringen. Andre ønsker en bomring velkommen, spesielt dersom det samtidig kunne bli bedre og billigere parkeringsmuligheter i sentrum. Det har også vært antydet at næringslivet burde bidra til finansiering av veiutbyggingen.
Apropos parkering; En arkitekt har på vegne av Byparkering AS nylig lagt fram forslag om underjordisk parkering i to etasjer for 800 biler i sentrum. Området ligger under det gamle sykehusområdet og øvre del av rådhuset, dvs. mellom Normannsgt. og Asbjørn Selsbanes gt. med inn- og utkjøring fra Hvedingsgt. (litt nedenfor den gamle Metodistkirka). Anlegget kan også knyttes til tunnelen mellom Seljestad og Sama om og når den måtte komme. Den foreløpige kostnadsberegningen er på ca. 200 mill. kroner.
En trussel for veipakkesaken har vært at dersom Harstad sier nei til bompengefinansiering, vil veipakken falle ut av Nasjonal Transportplan for perioden 2014-2023. Dermed vil kommunen måtte vente lenge på sentrale midler. Den samme trusselen henger for øvrig også over en tilsvarende veisak i Alta.
17. november fikk politikere i Harstad, med ordfører Bremnes i spissen, møte samferdselsminister Kleppa. Møtet fant sted i Bogen i Evenes fordi ministeren var der i annen sammenheng. Statsråd Kleppa sto fast på at større veiprosjekt må ha delfinansiering ved bompenger. Dersom kommunens vedtak om bompengefinansiering oppheves, faller den statlige andelen på 250 mill. kroner bort, sa statsråden, og hun kunne i møtet ikke gi noen lovnad om andre budsjettmidler fra sentralt hold.
En uke senere ringte statsråden til ordføreren og fortalte at hun kunne øke statens andel med 100 mill. kroner, dvs. til totalt 350 mill. kroner. Sammen med 60 mill. kroner fra Troms fylke ville bidraget utenfra da bli 410 mill. kroner, som tilsvarer ca. 28 prosent av totalkostnaden av den dyreste, vedtatte veipakken. Med dette vil hver bompassering kunne reduseres fra tidligere antatte 12 kroner til ned mot 10 kroner og kanskje lavere. I tillegg til dette ville vegsjefen se på om det om noen år vil være mulig å reise billettløst og gratis med Autopas-brikke på fergene fra Rolløy og Grytøy.
I dagene like før kommunestyremøtet 1. desember var det hektisk aktivitet rundt bompengesaken. Enkelte aktører oppfordret nei-partiene til å holde fast ved sine lovnader, men andre aktører varslet at de hadde endret syn fra nei til ja. Det ryktes også at noen av nei-partiene var på glid til et ja, men i partienes medlems- og styremøter dagene før kommunestyremøtet ble det etter hvert klart at nei-partiene sto på sitt, de ville stemme nei til veipakken og bompengefinansieringen.
Og slik ble det i kommunestyremøtet 1. desember. Med 21 av 35 stemmer ble vedtaket fra juni opphevd. Dette flertallet besto av representantene fra Frp, Rødt, Sp, SV, Venstre og Krf, samt en ”utbryter” fra Ap. Et forslag om folkeavstemming i januar ble også nedstemt.
Med dette faller de lovede midler fra staten og fylket sannsynligvis og i prinsippet bort. Veipakke Harstad kommer heller ikke med Nasjonal Transportplan i denne omgang. Utfordringen for politikerne og kommuneadministrasjonen blir nå å finne midler til de nødvendigste veitiltak, som bl.a. rundkjøring i Kanebog-krysset og ved Rema på Seljestad.
14.12.2011 - Ted
Forslag om ny skolestruktur i Harstad
Nedlegging av skoler – vanskelig sak for elever, foreldre og politikere.
På oppdrag fra Harstad kommune har konsulentfirmaet Agenda Kaupang utredet skolestrukturen i kommunen, som grunnlag for kommunens virksomhetsplan 2012-2015. Bakgrunnen er at kommunen har for stor skolekapasitet og dessuten ser seg nødt til å redusere driftskostnader.
Agenda-rapporten peker på ulike alternativer til framtidig skolestruktur, med et beregnet innsparingspotensial på 15-20 mill. kroner pr. år. Det mest radikale alternativet går ut på at det bør være bare sju skoler i kommunen; barne- og ungdomsskole på Seljestad, ren ungdomsskole i Medkila og barneskole i Kila, Kanebogen, sentrum, Hagebyen og Bergseng. Det ville bety nedlegging av skolene på Lundenes, Ervik, Stangnes, Sørvik og Gausvik, samt ungdomsskolen i sentrum. Et mer moderat forslag ville medføre at bare ungdomsskolen i sentrum og barneskolene i Ervik og Gausvik måtte legges ned.
Rådmannen har i sitt budsjettforslag innstilt på at skolene i Gausvik og Ervik legges ned. Det vil innebære at elevene der må flyttes til hhv. Sørvik og Bergseng. Videre foreslås Hagebyen gjort om til rein ungdomsskole. Det betyr at elevene på barnetrinnet der må flyttes til byskolen. Ungdomsskolen i byen foreslås lagt ned og elevene der flyttes til Hagebyen. Noen har regnet ut at alt dette vil bety en flyttesjau for ca. 700 elever.
Agenda-rapporten og rådmannens innstilling har selvsagt ført til en storm av protester fra flere hold, spesielt fra foreldreutvalgene og skolefolk. Hovedinnvendingene er at en ny skolestruktur må ha et betydelig lengre tidsperspektiv enn bare fram til 2015, helst fram til 2030. Rapporten synes å ha ensidig fokus på økonomi og innsparing og ikke på kvalitet og nærhet til lokalmiljøene, hevdes det. Det pekes også på det uheldige i at skoleelever vil måtte tilbringe mye tid i buss og at mange elever vil måtte ferdes langs trafikkerte veier uten fortau/gangvei.
Det har vært fakkeltog og politikermøter flere steder. Befolkningen i Gausvik og Ervik viser til at det i de senere år er brukt betydelige midler på opprusting av skolene og skoleveiene der. Beboerne i Gausvik truet dessuten med å søke overflytting til Skånland kommune. I byen var det politikermøte der bare få sentrale politikere møtte.
Foreldres arbeidsutvalg (FAU) i Harstad og Hagebyen lanserte et nytt skoleforslag der barneskolene i sentrum og Hagebyen beholdes. I forslaget gjøres Hagebyen også til forsterket ungdomsskole, og ungdomselever fra sentrum flyttes dit. Samtidig må én ungdomsskoleklasse fra sentrum flyttes til Seljestad. Videre foreslås at skolene i Ervik, Sørvik og Gausvik beholdes. Etter dette FAU-forslaget må bare ca. 130 elever flytte.
FAU-forslaget ble lagt fram for kommunens oppvekstutvalg i november. Oppvekstutvalget vil behandle skolestruktursaken i midten av januar. Samtidig har også økonomiutvalget utsatt sin behandling av skolestrukturen. Dette gir foreldrene og skolefolket et pusterom til saken skal behandles i kommunestyret i januar.
14.12.2011 - Ted
Narvik vil til Troms
Kommuner nord i Nordland ønsker seg over til Troms.
Den nye ordføreren i Narvik har tatt til orde for at Narvik bør tilhøre Troms fylke. Også Ballangen har tidligere vært inne på samme tanke. Narvik-ordføreren mener bl.a. at Nordland fylke ikke tar nok hensyn til kommunene som ligger nordligst i fylket. Narvik har større nærhet til Troms fylke både kommunikasjonsmessige og generelt. Bl.a. er sykehuset i Narvik tilknyttet Universitetssykehuset i Tromsø.
Både Evenes og Tjeldsund kommuner har tidligere vedtatt å utrede overgang til Troms fylke. De mener at fylkesgrensen er uhensiktsmessig og viser bl.a. til at myndigheter som vegvesen, toll, politi og helse for lengst har ordnet sine grenser etter det som er dagens naturlige kommunikasjonsmønster, på tvers av fylkesgrensa mellom Nordland og Troms.
Det vil imidlertid bli en tidkrevende prosess å få gjennomslag for endring av fylkesgrensa. Fordeler og ulemper må utredes, bindinger i prosjekter og lignende til de to involverte fylkeskommunene må utredes og avklares, saken må drøftes i regionrådene, det må føres forhandlinger med fylkeskommunene osv. En eventuell endring av fylkestilhørighet vil sikkert ta tre-fire år og må sannsynligvis skje i forbindelse med et kommune- og fylkestingvalg.
14.12.2011 - Ted
Nordic vil bygge på Mercur
Dristig plan fra Nordic om utbygging på Mercur.
Nordic-gruppen ved Sverre Utvåg har lagt fram planer om å etablere en ny bydel ved Mercurveien på Gangsås. Nordic eier allerede et område på 30.000 kvadratmeter på nedsiden av Mercurveien. Her er det i dag noen industribygg og ei ledig industritomt på 10 mål. Det planlagte prosjektet vil bestå av næringsbygg og boliger, delvis lagt på steinfylling ut i sjøen. Boligene er tenkt plassert på vifteformede tanger ut på steinfyllinga.
Prosjektplanene er drøftet med representanter fra kommunen, vegvesenet og havnevesenet. I møtet kom det fram en del innvendinger, bl.a. at området er regulert til industri og næring, og ikke boliger. Det kan også bli problem med å etablere boliger på begge sider av Mercurveien som har mye tungtrafikk. Området vil bli liggende via-á-vis et deponi av forurensede masser fra den forestående havnemudringen. (Havnestyret har senere gått inn for å flytte dette deponiet til sentrum, se egen sak.) Farleden vil i tilfelle bli bare 70-80 meter og dermed så smal at dette vil påvirke strømforholdene, med fare for dårlig vannutskifting og tilfrysing innenfor.
14.12.2011 - Ted
Ny Coop-butikk åpnet på Borkenes
Kvæfjerdingene har fått en moderne og trivelig dagligvarebutikk.
Esso-stasjonen på Borkenes ble lagt ned og fjernet i fjor. Nå står det en flunkende ny Coop Prix-butikk på tomta omtrent midt i sentrum. Den nye dagligvarebutikken ble åpnet 10. november etter et knapt års byggetid. ”Halve” Kvæfjord, og også noen harstadværinger, var innom på åpningsdagen, og det vanket kaffe og kaker til alle.
Coop Prix, Borkenes er en moderne, lys og romslig lavprisbutikk som kan gjøre sitt til å stoppe bygdas handelslekkasje over til Harstad.
14.12.2011 - Ted
Harstad havn trenger opprusting og utvidelse
Havna i Harstad skal mudres og kaianleggene må repareres og utvides.
Reparasjon og utbygging
Kai 1, som vender mot Havnepromenaden, er i så dårlig forfatning at den må rives og bygges opp igjen. Heldigvis står havnebygget (administrasjonsbygningen) på fast grunn, men selve kaia står på pæler som nå viser seg å være dårlige. Hele lengden fra den engelske telefonkiosken i Sjøgata og helt ut til kaispissen må skiftes. Havnesjefen ønsker samtidig en vinkel ytterst på kaia, som vindskjerm slik at de nye hurtigbåtene kan ligge der og at den midlertidige flytekaia for disse båtene kan fjernes. Det er foreløpig ikke avklart når og hvordan arbeidet skal gjøres. Arbeidet er ikke kostnadsberegnet, men det kan bli snakk om flere titalls millioner kroner.
Harstad Havn KF har flere store utfordringer. Det må bygges ny kai på Stangnes for håndtering av godstrafikk og det trengs utvidelse på sørsiden av Stangnesbasen, mot Arnøya, for å kunne ta imot oljerigger. Finansiering av utbyggingen er foreløpig ikke på plass.
Mudring av havneområdet
Kommunen, sammen med prosjektet Harstad Ren Havn, Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Kystverket skal til våren 2012 starte rensing av havneområdet, med Kystverket som byggherre. Grunnundersøkelser er allerede foretatt og det meste av formaliteter og planlegging er på plass.
Klif vurderer å pålegge skipsverftene i Harstad å rense sine områder selv eller bidra finansielt når sjøbunnen i havnebassenget skal mudres til neste år. Dette gjelder Harstad Mek. Verksted i sentrum og i Samasjøen og Seaworks Slip i Harstadbotn. Ikke uventet vil verftene ikke akseptere et slikt pålegg uten videre. De går nå i dialog med Klif-direktoratet.
Plassering av massedeponi
Havnestyret har nylig vedtatt å ville flytte deponiet av masser fra den forestående opprensking av havnebassenget fra Seljestad til sentrum, for utfylling i forlengelsen av Larsneset og utenfor kai 1 og 2 der hurtigbåtene nå legger til. Kystverket har imidlertid satt foten ned for et massedeponi i sentrum. Begrunnelsen er at det i tilfelle må gjøres nye undersøkelser og dette vil man ikke rekke å gjøre før anleggstart. Det er også usikkert om et deponi i sentrum er gjennomførbart. Prosjektet er avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. En utsettelse vil dessuten føre til at prosjektet faller ut av Nasjonal Transportplan nå og må kjempes inn igjen på et senere tidspunkt.
Lederen av havnestyret, tidligere ordfører Helge Eriksen, er oppgitt over Kystverkets holdning. Han mener dette gjør at utviklingen av byen stopper opp. Utfylling av havna i sentrum vil gi nytt landareal på ca. 18 mål som skulle gi nye kaier, bl.a. for hurtigbåtene, samt areal for parkering, næring, park og rekreasjon. Eriksen håper å få kommunen og fylkeskommunen med seg til et møte med Kystverket.
14.12.2011 - Ted
Mustapartajordet
Stor interesse for nytt boligfelt på nordsida av byen.
Etter flere års forberedelse og mange runder med naboer, landbruksinteresser og kommunen ble det i høst klart for utlegg av de 32 første tomtene på Mustapartajordet på Berg. Området er regulert for ytterligere 18 tomter. De fleste tomtene er på nesten ett mål, den minste er et halvt mål og den største er på 1,3 mål. Tomtene vender mot Toppsundet med utsikt til Grytøyfjellene.
Grunnarbeidet med infrastrukturen vil starte til våren 2012, forutsatt at minst 12 tomter da er solgt. Det rapporteres at fire tomter ble solgt allerede de første dagene etter salgsåpningen. Mange av de interesserte sogner til nordsida av byen og ønsker fortsatt å bo der.
14.12.2011 - Ted
Planer for E10-traseen
Tunnel i Fiskfjorden eller Kåringen og ny bru over Tjeldsundet.
Statens Vegvesen har lagt fram tre konsepter for utbedring av veistrekningen (E10) mellom Bogen i Evenes og Sortland i Vesterålen, inkl. en arm mot Harstad (Rv83) og mot Lødingen (Rv85).
Konsept 1 følger dagens trase, dvs. via Tjeldsundbrua, men med ny tunnel fra Kåringen og fram mot Kanstad.
Konsept 2 følger også dagens trase, men det er tenkt tunnel fra innerst i Fiskfjorden og til Kanstadfjorden.
I konsept 3 er det lagt inn en kryssing av Tjeldsundet mellom Fjelldal og Sandtorg, enten med undersjøisk tunnel eller med bro, samt tunnel fra Fiskfjorden til Kanstadfjorden (som i konsept 2).
Prisen på hvert av de to førstnevnte konseptene ligger rundt tre milliarder kroner, mens konsept 3 vil koste nærmere fire milliarder kroner. I konsept 2 og 3 kan det bli bompengefinansiering. Dersom strekningene blir prioritert i Nasjonal Transportplan (NTP) neste år, kan arbeidet blir startet i perioden 2014-2023.
14.12.2011 - Ted
Drikkevann og bading
Nytt renseanlegg snart ferdig, men det har vært strid om bading i Storvann Nord.
Storvann Nord er drikkevannkilde for Harstad. Vanninntaket ligger midt utpå vannet og på 23 meters dyb. Derfra går det rør gjennom Steinsåsvannet, via renseanlegg og videre ned til byen.
Nå er det bygget et nytt vannbehandlingsanlegg, midt på Langmyra, nord for Steinsåsvannet. Det skal settes i drift i mars 2012. Fra da av blir det slutt på kloring av drikkevannet. Vannet vil bli filtrert og strålt rent, dvs. fritt for parasitter, farge, virus og bakterier. Til slutt blir vannet bestrålt med ultrafiolett lys før det sendes videre til ca. 20.000 forbrukere. Det meste av slammet og ”baseluskene” som renses ut, dirigeres videre til et avløpssystem ved Åsegarden.
Det er klare krav til drikkevannkilder. Kommuneadministrasjonen har derfor gått inn for at det i Storvann Nord må bli forbud mot innlegging av vann i hyttene og bading i vannet. Dette har opprørt hytteeiere og fastboende i området. De har bl.a. pekt på at Storvannet ikke er et typisk badevann, man at det noen få hyttebeboere langs strandkanten tar et morgenbad og at barn leker i vannet på gode sommerdager.
Kommunens planutvalg behandlet saken nylig. Der gikk politikerne likevel inn for at det fortsatt skal være tillatt å ta seg en dukkert. Det må likevel ikke bli tillatt å slå opp leir og campe ved vannet. Det skal også være tillatt med innlagt vann i hyttene. Det må imidlertid søkes om å få slippe ut såkalt gråvann. Mattilsynet har reagert overfor kommunen på vedtaket i planutvalget.
Planutvalgets innstilling ble likevel godkjent i kommunestyremøtet 1. desember. Det ble samtidig gitt åpning for hytteeierne til å kunne søke om påbygging utover femkvadratmeter som har vært begrensningen hittil.
14.12.2011 - Ted
Måling av lufta i Harstad
Usikkerhet og uenighet om luftkvalitet og utslipp fra fjernvarmeanlegget.
Det nye fjernvarmeanlegget på Hjellholmen skal settes i full drift tidlig i 2012. Rådmannen anbefaler at det må foretas luftmålinger ett år senere, dvs. tidlig i 2013, og at Statkraft, som eier anlegget, skal betale for å få formålingene utført.
Det har imidlertid lenge vært uro i byen om utslippene fra anleggspipa. Astmaforbundet, både lokalt og sentralt, har påpekt at beregninger som hittil gjort i regi av Statkraft og målinger av luftkvaliteten som ble gjort i byen i høst, ikke er gjort riktig. Forbundet mener at Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) er rette instans til å foreta slike målinger.
Saken ble behandlet i formannskapet i medio november og da ble rådmannen bedt om å få de faglige spørsmål om utslippsberegningene opp med fylkesmannen, som har gitt utslippstillatelse for fjernvarmeanlegget. Kommunestyremøtet behandlet saken 1. desember og da fikk rådmannen i oppdrag å få gjennomført luftkvalitetsmåling etter at fjernvarmeanlegget har vært i drift i ett år.
14.12.2011 - Ted
HIL permitterer
HIL har dårlig økonomi og må permittere spillere og ansatte fram til årsskiftet.
Harstad Idrettslag har slitt med dårlig økonomi i mange år. Til tross for at driftsregnskapet ser ut å kunne gi et lite overskudd i 2011 må klubben ta grep for å redusere kortsiktig gjeld og styrke likviditeten. Interimsstyret har derfor gitt varsel om permittering til åtte spillere og én trener ut året. I tillegg skal daglig leder jobbe i en 50-prosentstilling ut året. Fire av de permitterte spillerne har kontrakter som utløper ved årsskiftet.
Siktemålet med permitteringen er å gjøre klubben gjeldfri og bygge opp et sunt økonomisk fundament for videre satsing, bl.a. på barne- og ungdomsgruppa.
Interimsstyret trådte i arbeid i august. Medio november avholdes ekstraordinært årsmøte med valg på nytt styre som skal fungere fram til ordinært årsmøte i mars neste år.
15.11.2011 – Ted.
Dårlig år for Harstadfotballen
Flere av Harstadlagene i fotball rykker ned i år.
Medkila’s opptreden i damenes toppserie ble ikke helt vellykket denne gangen. Laget vant bare tre kamper, spilte tre uavgjorte, tapte 16 kamper og oppnådde derfor bare 12 poeng. Dette holdt bare til 11. og nest siste plass på tabellen. Medkila-damene rykker dermed ned, sammen med Linderud/Grei. Medkila-damene ”våknet” litt for sent. I nest siste serierunde glimtet de til og vant de 4-0 over Sandviken, men deretter ble det én uavgjort og til slutt et tap.
HIL’s visitt i 2. divisjonens avdeling 4 ble kort. Laget havnet like under streken med Hasle/Løren og Skarp bak seg. HIL vant sju kamper, spilte fire uavgjorte, tapte hele 15 kamper og oppnådde 25 poeng. Foran siste serierunde lå HIL bare to poeng bak Vålerenga’s 2. lag. HIL vant sin siste seriekamp hele 9-2 over Skarp, men dessverre for HIL vant også Vålerenga 2 sin siste kamp, og dermed må HIL rykke ned, mens Vålerenga 2 berget plassen. Tromsdalen vant denne avdelingen, og både Mjølner og Tromsø 2 beholdt sine plasser her.
I 3. divisjon, avd. 11 (Nordland og Hålogaland) havnet Harstads rekrutteringslag, HIL 2, på tredje siste plass med 17 poeng. På nest siste plass kom Landsås, med 15 poeng. Avdelinga ble suverent vunnet av Mo IL med 54 poeng.
01.11.2011 – Ted.
Blir det bompenger i Harstad?
Høstens kommunevalg ga foreløpig ingen avklaring om veipakken og bompengefinansiering.
Med knapt flertall gikk det forrige kommunestyret inn for den største og dermed dyreste veipakken for Harstad. Pakken betinger bompengefinansiering. Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemte mot slik finansiering. Høstens kommunevalg ble dermed et bompengevalg der Frp fikk stor oppslutning. Likevel valgte de øvrige nei-partiene å gå sammen med Arbeiderpartiet og Høyre om å danne det nye kommunestyret. I den politiske plattformen til disse partiene heter det at de går inn for veipakken, men er uenige om finansieringsmåten. Det skal tas kontakt med både Samferdselsdepartementet og fylkeskommunen for å få avklart hvilke budsjettmidler Harstad kan få uavhengig av bompengefinansiering.
Fremskrittspartiet trykker imidlertid på, og i første møte i det nye formannskapet 18. oktober foreslo partiet at bompengevedtaket skulle oppheves. De tidligere ”nei-partiene” fulgte ikke opp og Frp ble stående alene om forslaget som dermed ikke ble tatt til følge. Nei-partiene sier at de fortsatt er motstandere av bompenger, men de vil vente til det er kommet nærmere avklaring om budsjettmidler fra stat og fylke.
Den nye ordføreren har bl.a. bedt om et møte med Samferdselsministeren om saken. Det er ventet at finansiering av veipakken kommer opp igjen i kommunestyret før jul.
23.10.2011 – Ted.
Fjernvarmeutslipp
Skrivefeil i forurensingsforskriftene har ført til diskusjon om fjernvarmeanleggets utslipp.
Astmaforbundet har krevd byggestopp for det nye fjernvarmeanlegget på Hjellholmen i Seljestadfjæra etter at det er oppdaget skrivefeil i forurensingsforskriftene. Dermed er det blitt faktafeil i beregningen av luftkvaliteten i byen. Korrigerte tall tyder på at utslippene fra anlegget på Hjellholmen kan bli tre ganger høyere enn tidligere oppgitt og hva lovverket tillater. Forbundet har klaget saken inn for fylkesmannen.
Fylkesmannen har bedt utbyggeren, Statkraft Varme, om å foreta nye spredningsberegninger basert på luftkvalitetskriterier.
Fungerende ordfører Fjellstad, som var leder av kommunens planutvalg da fjernvarmesentralen ble vedtatt plassert på Hjellholmen, føler seg trygg på at luftkvaliteten i byen vil bli bedre etter hvert som flere bygg blir tilkoplet anlegget og gamle oljefyrte anlegg kan avvikles. Det sammen fremholder også Statskraft Varme. Fjellstad legger til at kommunen vil foreta jevnlige målinger av luftkvaliteten også etter at fjernvarmeanlegget er i gang.
23.10.2011 – Ted.
Bysenteret bygges ut
Salto Eiendom har fått klarsignal fra kommunens planutvalg for utvidelse av Bysenteret oppover langs Hans Egedes gt.
Planene legges nå ut til offentlig ettersyn. Dersom det ikke kommer innvendinger, vil utbyggingen kunne starte om få måneder. Det tas dermed sikte på å åpne den nye delen av senteret innen julehandelen i 2013.
Bysenteret omfatter i dag tidligere Amfi Bothner og deler av det gamle meieriet, med bro over Hans Egedes gt. Den planlagte utvidelsen er på ca. 5.000 kvm og omfatter det gamle Telenor-bygget (tidl. telegrafen), nesten opp til rådhuset. Det kommer innebygd gangbro i 2. etasje over Hvedingsgt., mellom meieriet og telegrafen. Det skal bli dagligvarebutikk med ferskvareavdeling i 1. etasje i Telenor-bygget, og i tillegg blir det ti nye butikker i bygget. Det blir parkering for ca. 200 biler i kjelleren og på taket av bygget.
23.10.2011 – Ted.
Gapahuk på Gangsåstoppen
Det skal settes opp gapahuk på Gangsåstoppen.
Gangsåstoppen er et kjempefint utkikspunkt mot Vågsfjordens perle. Gjesteboka der viser at toppen blir hyppig besøkt, også av utenbys turister fra inn- og utland besøker. Venneforeningen for Gangsåstoppen har lenge arbeidet for å få på plass en gapahuk på toppen. Nå har kommunen endelig sagt seg villig til å bekoste og bygge den. Arbeidslaget i kommunen, de samme som bygde gapahukene til Folkeparken-området, skal ta jobben, enten i høst eller til våren.
23.10.2011 – Ted.
Grytlandsferga hentes tilbake
Venneforeninga Grytøy-Harstad Fergeselskap klarte å snappe til seg Grytlandsferga da den var på auksjon i Oslo i august. Kjøpesummen var på 15.000 kroner. Nå skal båten, som ligger i Asker, på slipp i Oslo for klargjøring til turen nordover. Maskinen skal visstnok være i orden, men båten er lekk og må derfor tettes og smøres. Til dette trenger venneforeninga ca. 150.000 kroner. Dersom dette går i orden, kan Grytlandsferga sette kursen nordover før jul. Da skal den settes på slipp hos Seaworks i Harstadbotn for videre restaurering.
Det planlegges folkemøter om båten på Lundenes og Grøtavær og orienteringsmøte med Harstad kystlag. Venneforeningen vil gå i gang med medlemsverving og utstede gavebrev, sier Johannes Sørvoll i venneforeninga.
Du finner mer om ferga på www.grytlandsferga.no
13.09.2011 – Ted.
Advarer mot ”barcode” i Harstads sjøfront
Interimstyret i ”Byen Harstads Venner” ser med engstelse på at det settes i gang arbeid med reguleringsplan for deler av Hamneset. Utgangspunkt for dette arbeidet er at Choice-hotellet ønsker å bygge én eller to etasjer på toppen av eksisterende hotellfløy på Kulturhusbygget. Dette, og en generell økning av byggehøyden i sjøfronten fra Samasjøen til Kaarbøverkstedet, vil på sikt kunne bli dramatisk og vil kunne endre byens særpreg og egenart, slik det langt på vei allerede er skjedd i Tromsø. Den gjennomførte utbyggingen på Hamneset har allerede ført til innstenging av byen, både når man ser den fra land- og sjøsiden.
Interimstyret påpeker at kommunen nylig inviterte til idékonkurranse om utformingen av sentrum, som underlag for en ny sentrumsplan, og mener det er inkonsekvent at det før sentrumsplanen foreligger gis åpning for en reguleringsplan for deler av sentrum (les: Hamneset). Interimstyret oppfordrer byens innbyggere til å reagere.
Seks lokale politikere deltok nylig i en paneldebatt arrangert av Foreningen ”Byen Harstads Venner”. De slo til lyd for å åpne byen og ta vare på utsikten til sjøen, skape grønne lunger, legge til rette for mer kollektivtrafikk og mindre biltrafikk.
13.09.2011 – Ted.
Det blir bompenger i Harstad
Bompengefinansiering av veipakke 2 ble vedtatt med knappest mulig flertall, 22 for og 21 mot.
Kommunestyret behandlet spørsmålet om bompengefinansiering av veipakke 2 første gang i møtet 26. mai. Resultatet da ble 25 for og 17 mot bomring. Det kom imidlertid fram at innkallingen av vararepresentanter for de som hadde meldt forfall til møtet ikke hadde foregått helt i tråd med kommunelovens bestemmelser. Loven sier at vararepresentanter skal innkalles i den rekkefølge de er valgt og står oppført. Høyre og AP sørget likevel for å få innkalt vararepresentanter som var for bompengefinansiering. Dette fikk etterspill i media, i partiene og i kommuneadministrasjonen.
Etter denne noe uryddige behandlingen og avstemmingen valgte ordfører Eriksen å ta saken opp til ny behandling. Dette skjedde i kommunestyremøtet 22. juni. Rådmannen hadde på forhånd sett seg nødt til å innskjerpe kommunelovens regler for innkalling og avstemming. Spenningen var stor foran møtet; - hvem og hvor mange ville bryte ut av partifolden og stemme mot partienes flertall?
Høyre, AP og SV var for bompengefinansiering, men to av Høyres og to av AP’s representanter stemte likevel mot. Frp, SP, Krf, Venstre og Rødt var mot bompengefinansiering, men én av SP’s representanter stemte for. Dermed ble resultatet denne gangen 22 for og 21 mot bompengefinansiering av veipakken.
Det er usikkert hvorvidt dette resultatet står seg etter kommunevalget og hvilken innvirkning det vil ha i den videre behandlingen av veipakken i departementet og Stortinget.
24.06.2011 – Ted.
Ny avstemming om veipakken
Det blir ny avstemming om veipakken og bompenger i kommunestyret.
Etter at veipakke 2 (med tunnel og bompengefinansiering) ble vedtatt med 25 mot 17 stemmer i kommunestyremøtet 26. mai er ja-partiene (Høyre og AP) beskyldt for urent trav. I følge Harstad Tidende har det vært til dels krasse beskyldninger om manipulering i forbindelse med de to partienes innkalling av vararepresentanter til møtet. Flere har ment at kommuneloven ikke er fulgt og at vedtaket derfor er ulovlig.
Ordfører Eriksen, som har lagt mye prestisje i å skaffe byen den mest omfattende, men også dyreste veipakken, har nå bestemt at saken skal tas opp til ny behandling og avstemning i et kommunestyremøte 22. juni. Gjennom dette ønsker han å rydde unna tvil og sikre et lovlig vedtak.
16.06.2011 – Ted.
Nytt rådhus – forstudie
To alternativer er skissert. Det mest aktuelle vil være å rive det gamle og bygge nytt rådhus på samme sted.
En arkitekt har utført en prosjektstudie for nytt rådhus i Harstad. To plasseringsalternativer er vurdert; dagens rådhustomt og ei tomt i Havnegata, mellom Høgskolen og leilighetsbygget Havnepromenaden.
Studien viser at det rimeligste og mest fornuftige vil være å rive dagens rådhus og bruke tomta og den tilstøtende parkeringsplassen til et nytt rådhus, inkl. bibliotek, i fire etasjer. Planlagt areal er 11.000 kvadratmeter, som er 4.000 kvm mindre enn i dagens rådhus. Siktemålet er mer effektiv arealutnyttelse og lavere driftskostnader. Skissen legger opp til innendørs parkering i to plan. Prislappen for nytt rådhus her er beregnet til ca. 600 mill. kroner, inkludert riving og leie av lokaler i byggeperioden (to år).
Alternativet i Havnegata vil koste 665 mill. kroner. Ulempen her, i tillegg til høyere pris, er at tomta ikke gir plass til senere utvidelse, gir begrenset plass til parkering og at det må bygges i fem etasjer, som er over tillatt byggehøyde i området.
Ordføreren innser at kommunen for tiden ikke har økonomi til et nytt rådhus og mener at det må gjøres flere tiltak for å bedre kommuneøkonomien. Han antyder også at det kan være aktuelt med et offentlig-privat samarbeid om bygging av nytt rådhus. Ordføreren ser gjerne at folk debatterer og engasjerer seg.
14.06.2011 – Ted.
Kongebesøk i Sør-Troms
Kong Harald og dronning Sonja besøkte kommunene Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Berg og Lenvik i begynnelsen av juni.
Første stopp var Evenskjer 7. juni. De ankom småbåthavna kl. 1100 der de ble møtt med barnesang og ønsket velkommen av ordfører, havnesjef, fylkesmann og politimester. Derfra ble kongeparet kjørt med hest og pyntet vogn på nylagt asfalt gjennom sentrum, via kirka og til Frivillighetssentralen der de fikk møte brukere av sentralen. Sanitetskvinnene serverte kaffe og vafler før turen gikk til festforestilling på den berømte isbadestranda. Her var det sang, taler, gaveoverrekkelse, magedans, humor fra revylagene og musikk. Kongeparet takket for den varme velkomsten og var imponert over det frivillige arbeidet i kommunen. De avsluttet besøket kl. 1320 og gikk ombord i kongeskipet.
Fra Evenskjer gikk turen videre til Ibestad kommune med ankomst i Hamnvik kl. 1700. Her ble kongeparet hilst velkommen av havnesjef, ordfører og den samme politimesteren. Turen gikk til Ibestad sykehjem der de hilste på spente beboere og ansatte ved sykehjemmet og omsorgsboligene. Deretter startet kongen sykkelrittet ”Kongerittet” for små og store. Så var det festforestilling på torvet med sang og opptredener av lokale kulturkrefter av høy kvalitet. Kongeparet fikk høre historien om ”Tour de Andørja” og ble invitert til senere vandring i Andørjafjellene og fisketur. Besøket ble avsluttet med omvisning på Hamnvik handelssted og småprat med ungdom som bruker båten og kysten som læringssted. Kongeparet gikk ombord i kongeskipet kl. 1905.
Neste dag, 8. juni, besøkte kongeparet Gratangen kommune. I Foldvik fikk kongeparet en omvisning på ”Foldvik brygger” der kystlaget hadde rigget til et minimarked. I Gratangsbotn besøkte kongeparet båtmuseet der de fikk et lite foredrag om nordlandsbåten. De ble også orientert om lokalt produsert kunst og klær. Mens kongen kikket på flere båter og motorer var dronningen innom Nessebua og så på kunsthåndverk. Besøket i Gratangen ble avsluttet med festforestilling ved båtmuseet.
Neste stopp denne dagen var Lavangen kommune. Her var det lunsj med påfølgende festforestilling i Spansdalen grendehus. Deretter besøkte kongeparet Lavangsheimen sykehjem på Tennevoll. Om kvelden var det mottakelse ombord på kongeskipet.
Siste dag, 9. juni, besøkte kongeparet Berg kommune på Senja. Kongeparet gikk i land i småbåthavna i Skaland og fikk orientering om bergverkstradisjonen i Berg. I Berg kirke overvar kongeparet jubileumsforestillingen ”50 år med kvinnelige prester i Norge”. Besøket i Berg ble avsluttet i Senjahallen i Senjahopen.
Siste stopp på turen til Troms var Lenvik kommune. Kongeparet deltok i bryggefest på Husøy og overvar en festforestilling med Ungdommens Kulturmønstring der.
14.06.2011 – Ted.
Forsvaret vil bygge ut på Ringberg
Forsvarets kystjegerkommando vil etablere sitt stridsbåtmiljø på Ringberg.
Kystjegerkommandoen (KJK) planlegger å flytte sine båter fra Gangsåsbotn til Ringberg og samtidig flytte stridsbåtmiljøet fra Bergen til Harstad og Ringberg. KJK ønsker å rive det gamle båtskuret på Ringberg og anlegge nytt verkstedbygg og en 70 meter lang kai/flytebrygge der. Etableringen kan gi 30 nye arbeidsplasser.
Beboerne og Ringberg velforening ser gjerne at KJK etablerer seg på Trondenes-halvøya, men viser til at Altevågen og Laugen er en idyll og et populært utfartsområde som vil bli ødelagt av støy og trafikk dersom KJK-anlegget legges ved gamlekaia på Ringberg. De henstiller til Forsvaret å etablere seg ca. 200 meter nordafor gamlekaia, dvs. rundt neset.
Forsvarsbygg og KJK har lovet å vurdere innsigelsene og gi tilbakemelding.
14.06.2011 – Ted.
Oppdrettsanlegg - ikke til Rogla
Oppdrettsfirmaene vil nå etablere anlegg ved Kjøtta i stedet for ved Rogla. Men Kjøtta-beboerne protesterer.
Etter mange protester fra lokale fiskere og båtfolk har oppdrettsfirmaene nå trukket sin søknad om å etablere anlegg for lakseoppdrett ved Rogla. Foran et møte i kommunens planutvalg la oppdretterne fram en ny plan. De gir opp Rogla mot å få dispensasjon for midlertidig etablering ved Kjøtta. Planutvalget innvilget Kjøtta-dispensasjon, mot én stemme. Anlegget ved Kjøtta blir et tidsbegrenset prøveprosjekt der kommunen og andre tilsynsmyndigheter vil ha tett oppfølging og evaluering og der oppdretterne må vise at de driver bærekraftig. Havbruksnæringen og politikerne er enige om å få til en rullering av kystsoneplanen for Harstad, med sikte på å finne aktuelle områder for akvakultur.
Tidligere har også to andre oppdrettsfirmaer søkt om å få etablere anlegg både ved Kjøtta og utenfor Åkerøya.
Etter planutvalgets vedtak har beboerne på Kjøtta følt seg overkjørt. De karakteriserer saken og vedtaket som en smakløs, politisk hestehandel. Det er ikke holdt informasjonsmøter og de er heller ikke forespurt av planutvalget eller andre. Kjøtta-beboerne klager på framgangsmåten og vil nå sende inn protest til fylkesmannen og fiskeridepartementet.
14.06.2011 – Ted.
Veipakke – etterspill
Vedtaket i kommunestyremøtet 26. mai om veipakke 2 med tunnel og bomring ser ut til å få et etterspill.
Ja-partiene Høyre og AP blir beskyldt for å ha manipulert med innkallingen av varamedlemmer til møtet. Kommuneloven sier at varamedlemmer til et folkevalgt organ så vidt mulig skal innkalles i den nummerorden de er valgt. I denne saken ser det ut til at ordlyden ”så vidt mulig” er brukt som et tøyelig begrep. Begge de nevnte partiene gikk nemlig langt ned på sine respektive varalister for å få innkalt medlemmer som ville stemme for veipakke 2. Noen varamedlemmer ble sågar bedt om å holde seg borte fordi de hadde uttalt at de ville stemme mot bompenger, til tross for vedtak i partimøter om samstemmighet.
En av Frp’s kommunestyrerepresentanter har sendt inn krav om lovlighetskontroll av det som skjedde rundt behandlingen og avstemningen om veipakken, mens hans partifelle og stortingsrepresentant P. W. Amundsen har rettet spørsmål om saken til Stortingets spørretime. I tillegg har nei-partiene lovt at det skal bli omkamp om bomringen etter høstens kommunevalg, - så det så.
Siste ord er neppe sagt om tunnel og bomring.
05.06.2011 – Ted.
Ja til tunnel og bomring
I sitt møte 26. mai sa kommunestyret ja til veipakken som inneholder nye rundkjøringer, nye gang- og sykkelveier, satsing på kollektivtrafikk, TUNNEL gjennom Harstadåsen og BOMPENGE-finansiering.
I tiden fram til kommunestyremøtet har Harstad Tidende vært fullt av innlegg og meninger om veipakken, spesielt om bompenger og tunnel. Noen ivrer for folkeavstemning, noen vil utsette saken til etter høstens kommunevalg. Flere mener at byen ikke trenger tunnel gjennom åsen og dermed heller ikke bomring rundt byen. Folk er stort sett positive til nye rundkjøringer, gang- og sykkelveier og kollektivsatsing, men mange ber politikerne vente med tunnel.
I noen av partiene har det vært ulike meninger om saken. Det har derfor vært knyttet spenning til hvordan politikerne og de politiske partiene ville håndtere saken og avstemningen i saken. Møter i partiene ga etter hvert avklaringer slik at deres respektive kommunestyrerepresentanter stemte i tråd med flertallsvedtak i partimøtene.
I denne omgang gjelder saken uttalelsen som kommunen skal avgi til vegvesenets konseptvalgutredning (KVU) om veipakke. I kommunestyremøtet 26. mai ble både et forslag om folkeavstemning og om å utsette saken til etter valget nedstemt. Etter en lang debatt om KVU-en gikk flertallet inn for den såkalte veipakke 2, som også inkluderer tunnel. Uttalelsen til vegvesenet ble dermed vedtatt med 25 mot 17 stemmer. Flertallet besto av representantene var Høyre, AP og SV, mens Frp, Venstre, Sp og Rødt stemte mot. (KrF’s ene representant hadde forfall.)
Veipakke 2 er kalkulert til å koste vel 1,2 mrd kroner, hvorav ca. 850 mill. kroner skal finansieres ved bompenger.
Kommunens KVU-uttalelse vil inngå i vegvesenets framlegg for departementet og Stortinget. Endelig avgjørelse om veipakke Harstad vil tidligst kunne skje vinteren 2012.
03.06.2011 – Ted.
Fjernvarmegraving i sentrum
Nedlegging av fjernvarmerør i Harstad sentrum er i gang etter vinteren. Men det spørs om gravearbeidet blir ferdig før Festspillene starter i juni.
Første gravestrekning er i Fjordgata, fra porten ved det tidligere Kaarbøverkstedet og nordover mot Amfi Bertheus. Der skal grøfta skrå over Torvet og videre ned gjennom taxi-holdeplassen, langs Sjøgata og utover Havnepromenaden.
Parallelt med arbeidet i Fjordgata startet også graving langs Havnepromenaden, men her ble det brått trouble. Beboerne i blokka innerst på Havnepromenaden reagerte på at fyllinga under blokka kunne bli utstabil og rase ut. Havnevesenet ble alarmert og etter nærmere befaring endte det med at traseen langs blokka ble justert litt.
Statskraft (der Trondheim Energi Fjernevarme inngår) har som ambisjon at gravearbeidet i sentrum skal bli ferdig til festspillåpninga 18. juni, men kunne først ikke garantere det fullt ut. Et usikkerhetsmoment er at en kan støte på ledninger og andre rør som ikke er avmerket på gravekartene. Kommunen har imidlertid lagt press på Statskraft om at gravetillatelsene kan bli trukket tilbake dersom gravingen i sentrum ikke blir ferdig til før festspillåpninga. Etter dette har Statskraft forsikret overfor både Festspillene og 17. mai-komiteen at disse arrangementene ikke skal rammes av grøftekaos.
25.04.2011 – Ted.
Gangsåstoppen
Det er nå avklart at kommunen eier toppen og dermed kan det komme opp en gapahuk der allerede i sommer.
Da Gangsåstoppens venner for et par års siden ville bygge en gapahuk på toppen, oppsto det tvist med lokale grunneiere som mente at toppen, som egentlig heter Ramnfløya, ligger på deres grunn.
Tvisten mellom grunneierne og kommunen er nå behandlet i Ofoten og Sør-Troms Jordskifterett som slo fast at toppen eies av kommunen. Grensen til nærmeste private grunneier ligger imidlertid bare få meter fra selve toppen. Jordskifteretten slo samtidig fast at kommunen også eier den siste delen av stien som brukes opp til toppen.
Dermed kan det kanskje komme gapahuk på Gangstoppen/Ramnfløya allerede i sommer.
25.04.2011 – Ted.
Harstadleksikonet
Nettstedet ”www.lokalhistoriewiki.no” er et lett tilgjengelig oppslagsverk for lokalhistorie på Internett.
Der kan du søke etter Harstadleksikonet og finne mye interessant stoff fra Harstad og omland. Det er Gunnar Kristiansen og Gunnar Reppen (medlem Harstadklubben i Oslo) som er initiativtakere og redaktører på dette nettstedet.
Harstadværinger på Stortinget
I en artikkel i Harstad Tidende nylig opplyste Gunnar Reppen at Harstadleksikonet har en omtale av personer fra Harstad kommune, inkl. tidligere Sandtorg og Trondenes, som gjennom tidene har hatt plass på Stortinget. Bruk søkeordene ”Stortingsrepresentanter fra Harstad” og du vil finne en omtale av dem.
Krigsdeltakere i 1940 og fanger under okkupasjonen
Gunnar Reppen har laget en liste over personer fra Harstad og Bjarkøy som satt i tyske fangeleire under okkupasjonen i 1940-45. Han har også gjort et omfattende arbeid med å finne fram til 6. divisjonens krigsdeltakere i våren 1940. Oversikten er i to deler; de som deltok og de som falt. 6. divisjon hadde sin stabsfunksjon i Harstad og mobiliserte mer enn 12.000 soldater fra de tre nordligste fylkene. Gjennom ulike kilder har Reppen funnet ca. 200 krigsdeltakere fra Harstad og ca. 60 fra Bjarkøy som deltok i fjellkrigene i Narvik-området. Bruk søkeordene ”Harstad 1940-45” og du vil finne nærmere omtale.
Gunnar Reppen (greppen@gmail.no) vil sette pris på tilbakemeldinger og ytterligere opplysninger som kan bidra til korrigeringer og oppdateringer.
25.04.2011 – Ted.
Harstads omdømme
Formannskapet har bedt Høgskolen om å lage en oppsummeringsrapport med forslag til tiltak som kan bedre Harstads omdømme.
I en undersøkelse i 2009 av lokaldemokrati i seks byer/komuner kom Harstad dårligst ut. Etter dette utarbeidet konsulent Hugo Kjelseth etter oppdrag fra Harstad kommune en rapport som skulle være forprosjekt for den prosessen kommunen tenkte å sette i gang for å komme ut av uføret. (Saken er tidligere omtalt på våre nettsider, se Harstad-nytt 31.01.2010)
Med utgangspunkt i undersøkelsen og forprosjektrapporten ble det holdt folkemøter der byens innbyggere fikk anledning til å kommentere og gi ytterligere forslag til tiltak og forbedringer. Etter dette ble det stille, lenge.
Nå har imidlertid formannskapet bevilget 20.000 kroner til utarbeiding av en ny rapport. Det er Høgskolen i Harstad som har fått i oppdrag å oppsummere de tidligere rapportene som grunnlag for et hovedprosjekt. Høgskolen skal anbefale tiltak som kan bedre kommunens omdømme. Kommunestyrets ambisjon er å kunne markedsføre Harstad overfor folk og næringer som kan tenkes å flytte til byen og at folk flest skal ha fått et positivt inntrykk av byen innen utgangen av 2013.
25.04.2011 – Ted.
Hurtigbåtene ankommet
To av de nye hurtigbåtene, MS ”Fløyfjell” og MS ”Kistefjell”, er omsider kommet nordover og blir satt i trafikk i begynnelsen av mai.
Båtene var først innom Harstad og dro deretter videre til Tromsø. Der gjennomførte Sjøfartsdirektoratet en siste inspeksjon.
Båtene er imidlertid så lave at kaiene i Harstad, Engenes og Brøstadbotn må bygges om. Planene om ombygging ble satt på vent i fjor da det ble kjent at den første hurtigbåten havarerte på vei nordover. Friskmeldingen av båtene kom så brått på at ombygging av kaiene ikke kom i gang tidsnok. Ombyggingen av hurtigbåtkai i Harstad vil ta et par-tre uker og blir i første omgang en midlertidig løsning på kai 1 mot Havnepromenaden. Dette skyldes at det skal foretas større endringer i havneområdet. På sikt skal hurtigbåtene få kaiplass på østsida av det gamle kjølelageret som skal rives.
Det siktes mot at de første to hurtigbåtene kan avløse ”Fjordronningen” og Fjordkongen” og settes i persontrafikk mellom Harstad og Tromsø i begynnelsen av mai.
25.04.2011 – Ted.
Sykehjem på Bergsodden
Før byggingen av nytt sykehjem på Bergsodden har det vært diskusjon om utformingen av bygget, - skal det ha en eller to etasjer og skal boenhetene ha eget soverom?
Harstad kommune skal bygge nytt sykehjem på Bergsodden. Det skal få 72 rom, 48 for somatisk syke pasienter og 24 for demente pasienter. Bygget er beregnet å koste ca. 260 mill. kroner og skal etter planen stå ferdig i høsten 2014.
Det har tidligere vært diskusjon om bygget skal ha én eller to etasjer, det endte med to etasjer. I de siste ukene har diskusjonen gått om boenhetene for de somatisk syke skal ha egne soverom. Dette vil øke byggets bruttoareal med 350 kvm og øke prisen med 10 mill. kroner. Eldrerådet og kommuneoverlegen mener at rommene bør få egne soverom, mens fagfolk ikke ser dette som et behov, og mener det vil være bortkastede penger. Fagfolkenes argument er at de som kommer på sykehjem er lite funksjonsdyktige. De er i hovedsak så demente eller syke at de krever tett oppfølging i form av medisinsk behandling, dialyse, smertepumpe etc.
Formannskapet behandlet spørsmålet nylig og sa da nei til soverom. Dette ble også resultatet i kommunestyrets møte.
Det betyr at hver boenhet vil bli på ca. 40 kvm, inkl. toalett og bad.
23.03.2011 – Ted.
Byskolen reddet – foreløpig
Harstad ungdomsskole lever videre, i alle fall fram til høsten 2012.
Elevtallet ved Harstad ungdomsskole kommer til å synke i de kommende år. Rådmannen har foreslått å flytte elevene til den nye Seljestadskolen. Kommunen vil deretter rive bygningene i Hålogalandsgate og bruke tomta til etablering av et oppvekstsenter med ”Familiens hus”, barnehage, helsestasjon, forsterket skole og PP-tjeneste.
Protestene har vært mange, både mot å miste ungdomsskolen i byen og mot å fylle den nye skolen på Seljestad ”til randen”. Foreldre, elever, lærere, tillitsvalgte, interesseorganisasjoner og politiske partier har engasjert seg gjennom avisinnlegg, folkemøte og lignende.
Saken ble behandlet i kommunens oppvekstutvalg som gikk inn for at drifta av ungdomsskolen i sentrum bør fortsette som normalt fram til høsten 2012. De borgerlige partiene mener at det må foretas en helhetlig analyse av det framtidige behovet for skoler og barnehager når langtidsbudsjettet for perioden 2012-2015 skal utformes og vedtas. Arbeiderpartiet holder sterkt på at elever fra byen må gå på ungdomskolen i sentrum. AP mener at ungdomstrinnene fra 2014 vil kunne få plass i den gamle barneskolebygninga (folkeskolen, som den het i ”gamle dager”). Deretter kan ungdomsskolebygningen rives for å gi plass for et nytt oppvekstsenter.
Kommunestyret behandlet saken 17. mars. I denne omgang ble det inngått tidsutsettende kompromisser. Det ble vedtatt at det ikke skal gjøres endringer i drifta av ungdomsskolen kommende høst. Et konsulentfirma vil få i oppdrag å utrede den framtidige skolestrukturen i kommunen. I tillegg skal det vurderes å oppføre enda et byggetrinn på den nye Seljestadskolen. Dette betyr at politikerne har ”kjøpt seg tid”, og at Harstad ungdomskoles skjebne ikke er avgjort. Saken kommer sannsynligvis ikke opp igjen før ved budsjettbehandlingen i desember.
23.03.2011 – Ted.
Nye hurtigbåter
De nye hurtigbåtene kan komme i trafikk før sommeren. Tre av båtene skal erstatte ”Fjordkongen” og ”Fjorddronningen”.
Troms fylkeskommune inngikk i 2009 kontrakt med Veolia om drift av fire nye hurtigbåter. Tre av disse passasjerbåtene skal trafikkere sambandet Harstad – Finnsnes – Tromsø, og den fjerde skal gå i området rundt Harstad. Båtene, som er katamaraner av karbonfiber, skulle leveres i fjor vår, men som kjent havarerte den første båten, ”MS Sollifjell”, på vei nordover, etter en svikt i karosseriet. Havarikommisjonen konstaterte feil i konstruksjonen. Dermed måtte den tilbake til verftet i Mandal, og også de andre båtene ble holdt igjen der.
Nå er to av båtene, ”MS Kistefjell” og ”MS Fløyfjell”, ombygd og forsterket. Veritas har kontrollert båtene og Sjøfartsdirektoratet har nylig godkjent dem. Også havaristen ”MS Sollifjell” og den fjerde båten ”MS Falkefjell” skal bygges om i tråd med de to som nå er godkjent.
Fylkeskommunen har vurdert situasjonen og er kommet til at kontrakten med Veolia kan opprettholdes. Veolia mener å kunne sette de nye båtene i trafikk før St. Hans.
23.03.2011 – Ted.
Bru i stedet for tunnel
Tre ulike brualternativer vurderes mellom Grytøy og Sandsøy.
Planleggingen av veiforbindelsen mellom Bjarkøy, Grytøy og Sandsøy, den såkalte Bjarkøy-forbindelsen, er i gang. Opprinnelig var det tenkt undersjøiske tunneler fra Grytøy til hver av de to andre øyene. Statens vegvesen vurderer nå å bygge bru i stedet for tunnel mellom Grytøy og Sandsøy og ser på tre ulike alternativer. En kombinert bru- og sjøfyllingsløsning ser ut til å bli billigere driftsmessig og mer praktisk for brukerne.
23.03.2011 – Ted.
Tribuneseter monteres på Stadion
HIL monterer nye tribuneseter, uten å kreve gjelden til kommunen slettet.
Styret i HIL har nå varslet at klubben ikke vil kreve at den gjenstående gjelden til kommunen skal frafalles. Klubben søker derfor bare kommunens tillatelse til å montere de 800 nye tribunesetene. Kommunestyret behandlet søknaden 17. mars og ga da HIL tillatelse til å gå i gang. Jobben skal gjøres på dugnad og de nye tribunesetene kunne stå klare tidlig i april.
Ordfører og HIL-patriot Eriksen gikk sterkt inn for at HIL bør få godtgjørelse for dugnadsinnsatsen, men han fikk ikke gehør for dette hos de øvrige partiene.
23.03.2011 – Ted.
Den gamle Grytlandsferga
MS Grytøy er til salgs og kan bli hentet nordover igjen, for restaurering.
Mange Harstad- og Grytøy-væringer vil huske MS Grytøy som gikk i rute i Vågsfjordbassenget og også i Kvæfjord. Båten hadde kaiplass innerst ved kai 1 i Harstad, med baugen vendt mot Kaffistova. MS Grytøy ble bygd i 1954 og var i tjeneste framtil 1974.
Båten, som er 68 fot lang, ble senere ombygd til bobåt og har ligget i Oslo i flere år. MS Grytøy, som nå eies av en bank, er preget av tidens tann, og har behov for restaurering. Den er til salgs på Finn.no, og det var visning 21. mars på Vippetangen. En entusiastisk Grytøy-væring, Ole Skjelstad vil undersøke hva som må til for å kunne overta båten og få den nordoverer. Harstad Kystlag er interessert Skjelstads prosjekt, men har begrensede ressurser.
23.03.2011 – Ted.
Veipakken presentert
Statens vegvesen har nå lagt fram sitt forslag til veipakke i tre alternativer for Harstad. Prislappen er +/- 1 milliard kroner for hvert av alternativene.
Forslaget, som betegnes som en konseptvalgutredning, består av tre ulike alternativer;
Veipakke 1 : Kollektiv-, gang- og sykkelkonsept (910 mill. kroner)
Veipakke 2 : Kollektiv-, gang- og sykkelkonsept med tunnelløsning (1.240 mill. kroner)
Veipakke 3 : Veiutbygging, inkl. tunnelløsning (910 mill. kroner)
Statens vegvesen betrakter veipakke 2 som det beste alternativet.
Alle alternativene er basert på brukerfinansiering som en vesentlig del av totalfinansieringen. Brukerfinansieringen er beregnet til ca. 850 mill. kroner. Det betyr at bomringen må stå i nærmere 25 år. Forutsatt et ja til bomring, vil tunnelen gjennom Harstadåsen kunne stå ferdig allerede i 2015. Det er antatt at tunnelen vil kunne redusere trafikken gjennom sentrum med ca. 45 prosent, med tilsvarende reduksjon av støv og støy.
Dersom Harstad sier nei til bompengefinansiering, vil det neppe bli bevilget mer enn ca. 200 mill. kroner i offentlige midler. Det betyr færre rundkjøringer og gang- og sykkelveier, og at gjennomføringen vil kunne strekke seg til 2020.
Veipakken skal behandles i kommunestyret 14. april. Ordføreren (H) ønsker at kommunen allerede da skal velge veipakkealternativ og at spørsmålet om bompengefinansiering skal behandles i slutten av mai. Varaordføreren (Frp) vil la byens innbyggere få si sin mening om veipakken og går inn en rådgivende folkeavstemning, alternativ at saken utsettes slik at folket kan si sin mening gjennom høstens kommunevalg.
08.03.2011 – Ted.
Tribuneseter på Harstad stadion, kanskje?
Etter pengebidrag fra næringslivet i Harstad ønsker HIL å installere 800 stoler til de nye tribunene på Harstad stadion.
Det kan bli 400 blå og hvite klappseter på hovedtribunen foran Hålogalandshallen og 400 gule og sorte på motsatt langside. Verdien av stolene er 433.000 kroner. HIL vil utføre monteringen på dugnad før fotballseriene starter i april.
Stolene skal være en gave til kommunen. Haken er bare at HIL som takk tenker seg å få slettet sin restgjeld til kommunen på 226.000 kroner.
Formannskapet har behandlet saken og godkjente at HIL monterer stolene for egen regning. Spørsmålet om sletting av gjeld må vurderes i forhold til kommunens økonomi og ble derfor utsatt til sommerens budsjettbehandling.
Det ser nå ut til at HIL likevel vil montere de nye stolene. Klubben må imidlertid fortsette nedbetalingen av sin gjeld til kommunen, etter en avtalt plan, i alle fall fram til sommeren.
08.03.2011 – Ted.
Harstad vokser
Befolkningstallene ved årsskiftet fra Statistisk sentralbyrå viser at Harstad hadde 166 flere innbyggere enn for ett års siden.
Ved starten av 2011 hadde Harstad 23.423 innbyggere. I løpet 2010 flyttet 1.115 nye innbyggere til kommunen, herav 226 fra utlandet. 1.015 flyttet ut av kommunen, det var en vekst på 100 innbyggere. I tillegg var det et fødselsoverskudd på 66 nye Harstad-borgere i 2010.
Tallene for Harstads nærmeste nabokommuner viser at Bjarkøy, som om få år skal slås sammen med Harstad, hadde 476 innbyggere, en nedgang på 6. Skånland hadde 2.896 innbyggere (+41), Kvæfjord hadde 3.050 (+1).
Så leser vi, til sammenlikning, at folketallet i Kina økte med 6,3 millioner i løpet av 2010!
02.03.2011 – Ted.
Høy utdannelse i Harstad
Harstad ligger i det øvre sjiktet på utdanningsoversikten. Nærmere 900 personer har høyere utdannelse.
Ca. 240.000 personer i Norge har utdannelse med minst fem års varighet fra høyskole eller universitet. Det er 7,5 prosent av den norske befolkningen mellom 16 og 66 år. I 1999 lå prosenten på 5,5, altså en vekst på ca. to prosent på ti år.
Tall fra 2009 viser at 886 personer, eller 5,7 prosent, i denne aldersgruppen med bostedsadresse i Harstad hadde slik utdannelse. Ti år tidligere (i 1999) hadde Harstad 638 personer med slik utdannelse, det tilsvarer 4,2 prosent. Dette bringer Harstad opp på en hederlig ca. 50. plass blant landets kommuner.
De store byene og kommunene ligger selvsagt høyere opp på denne rangeringen, med Bærum på topp med hele 18,7 prosent. Oslo ligger på 15,5 prosent. For Tromsø er tallene 5.390 personer og 11,6 prosent.
02.03.2011 – Ted.
Mangel på gravsteder
Kirkegårdene i og rundt Harstad er snart fulle.
Fredly i Kanebogen er full, Sama har 15-20 kisteplasser igjen, mens Trondenes, som har vært full i et par år, har fått bevilgning til utvidelse med 600 nye kisteplasser. Situasjonen er nå slik at Harstad-folk i de nærmeste årene må belage seg på urnegravlegging eller bli gravlagt i Ervik eller Sørvik. For tiden er det 17-18 prosent kremasjoner.
Kirkegården i Ervik har areal nok, men anlegget må oppgraderes. Det kan skje i 2014, avhengig av bevilgninger fra kommunen. Det er også planer om utvidelse av kirkegården på Tofta, men den kan tidligst bli klar i 2015, også det avhengig av kommunale bevilgninger. Dette betyr at kommunestyret må vurdere om det kan gis bevilgninger til både Tofta og Ervik eller prioritere den ene foran den andre.
02.03.2011 – Ted.
Siviløkonom-utdanning i Harstad
Høgskolen i Harstad rykker opp en divisjon.
Økonomistudiet ved Høgskolen i Harstad blir nå utvidet. Dermed vil det være mulig for studentene ta hele siviløkonomutdanningen der, uten å måtte reise andre steder for å fullføre studiet. Dette har lenge vært etterspurt av studentene. Studiet, som går over fem år, gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Fra høsten vil Høgskolen vil ta inn mellom 10 og 20 økonomstudenter, kanskje flere, dersom søkertilgangen blir større. Det nye studiet løfter Høgskolen opp en divisjon og vil kunne styrke rekrutteringen til både økonomi- og administrasjonsfaget ved skolen.
02.03.2011 – Ted.
Treningskamper i fotball
Sesongstarten i forball nærmer seg og lagene føler hverandre på tennene i diverse treningskamper.
HIL spilte nylig sin første treningskamp, mot Skarp i Skarphallen i Tromsø. HIL ledet 1-0 ved pause, men i andre omgang raknet det, og Skarp vant til slutt 5-1. Dagen etter spilte HIL mot Tromsø 2 i Skarphallen. Også i denne kampen ble det tap, 0-3. Men så, en uke senere, vant HIL en treningskamp, denne gang mot Mjølner. Kampen gikk på Harstad stadion og HIL vant 2-1 over erkerivalen.
Medkilas damelag var i Oslo nylig og spilte treningskamp mot selveste norgesmester Røa. Dessverre ble Medkila overkjørt av Røa-damene som manglet flere av sine toppspillere. Medkila klarte å holde stand lenge, men i andre omgang raknet det, og Røa vant til slutt 5-0.
Landsås var en tur i over til Kiruna nylig og klarte seg godt mot det svenske 3. divisjonslaget Kiruna. Landsås vant 3-2.
02.03.2011 – Ted.
Veipakken forsinket
Veipakken for Harstad-området har vært snakkis’en i Harstad i hele vinter. Den skulle komme i månedsskiftet januar/februar, men ble forsinket.
Det er den såkalte konsekvensutredningen (etter hvert et kjent begrep, bl.a. fra oljeutvinningssektoren) som tar mer tid enn forventet. Det opplyses at pakken inneholder forslag om rundkjøringer i Breivika, Medkila, Kanebogen, Harstadbotn og nedre Seljestad. Ellers har pakken fokus på bedre kollektivtrafikk og nye gang- og sykkelstier for myke trafikkanter, både langs riksveien og på andre strategiske steder i byen.
Veipakken har horisont fram mot 2040 og har til hensikt å etablere et transportsystem som binder sammen trafikk og virksomheter for alle trafikkgrupper, spesielt langs innfartsåren på sørsiden av byen. Samferdselsdepartementet har som nasjonalt mål å øke andelen syklende i trafikk, og dette vil også prege Veipakke Harstad.
02.03.2011 – Ted.
Clas Ohlson i Harstad
Harstad har fått sitt ”gubb-dagis”.
24. februar åpnet Clas Ohlson sin 49. butikk. Butikken ligger i Sjøkanten Senter på nedre Seljestad og er den største i Nord-Norge. På åpningsdagen sto ca. 250 kunder i kø for å komme inn. De 100 første i køen fikk hver sin elektriske drill. Dette skjedde også de to neste dagene. Butikken har 10.000 varesorter, alt fra tannbørster til store arbeidsmaskiner. Mange tror at slike butikker hovedsakelig er en lekeplass for mannfolk, men målinger viser at ca. 40 prosent av kundene er kvinner.
02.03.2011 – Ted.
Sammenslåing Bjarkøy – Harstad
Forberedelser til sammenslåingen av Bjarkøy og Harstad i 2015/16 er startet. De to kommunestyrene hadde et fellesmøte i Harstad 20. januar der også fylkesmann Ludvigsen deltok.
Siktemålet med møtet var å diskutere forslag til navn på den nye felleskommunen, vurdere kommunestyrets størrelse, kriterier for fellesnemnder og funksjoner, valg av revisjonsenhet og opprettelse av andre nødvendige organer.
Rådmannen i Harstad hadde på forhånd lagt opp til at den nye kommunen bør hete Harstad, basert på Harstads innbyggertall (ca. 23.000, mot Bjarkøys ca. 500). Kommunestyret i Harstad har i dag 43 representanter. Det er allerede bestemt at antallet skal reduseres til 35 etter høstens kommunevalg. Rådmannen mener at Bjarkøy, som i dag har 13 representanter i sitt kommunestyre, etter høsten valg bør få stille med to representanter i Harstads kommunestyre fram til sammenslåingen er et faktum, ventelig innen valget i 2015. I denne perioden vil formannskapet i Bjarkøy ha innstillingsrett i alle saker som berører Bjarkøy.
Mye av dette fellesmøtet kom til å dreie seg om navnet på kommunen. Bjarkøy-ordføreren satte fram forslag om kommunen bør hete Trondenes, bl.a. fordi det har historisk sus over seg. Noen fra Harstad-siden sa seg enige i forslaget. Etter en del diskusjon, spesielt på Harstad-benken og dels på tvers av de politiske grensene, trakk Bjarkøy-ordføreren sitt forslag. Det endte til slutt med enighet om Harstad som kommunenavn, mens to fra Harstad stemte på Trondenes.
Dermed ligger det kanskje an til at Bjarkøy kan få gjennomslag for sitt kommunevåpen, en griff som er halvt ørn og halvt løve.
Fylkesmannen skal lage innstilling til Kommunal- og regionaldepartementet om kommunenavnet. Deretter er det Kongen i Statsråd som endelig avgjør navnet på den nye kommunen.
26.01.2011 – Ted.
Fjernvarmesentralen bygges
Til tross for innvendinger, avisskriverier, grøfteplunder m.m. går arbeidet med etablering av fjernvarme i Harstad videre. Sentralen bygges på Hjellholmen, flere grøfter skal graves og det skal foretas luftmålinger.
Tidlig i januar startet grunnarbeidet for bygging av fjernvarmesentralen på Hjellholmen. Det skal legges en filterbarriere i grunnen for å hindre avrenning fra den gamle søppelfyllinga i området.
Selve sentralen vil bestå av et flislager, selve sentralen med brennere og en 40-meter høy skorstein. Anlegget på Hjellholmen er beregnet å koste ca. 40 mill. kroner. I tillegg kommer ca. 160 mill. kroner til grøfter, rør og framføring av varmen til forbrukere. Det er planlagt ca. 13 km rørtrasé i sentrum, til nå er ca. to km lagt. Grøftegravingen vil fortsette i april/mai.
Kjøring til og fra fjernvarmesentralen vil i første omgang foregå på Skoleveien som går fra Seljestadveien, over riksveitunnelen og ned til Hjellholmen. Det kan senere bli aktuelt med en annen veiløsning. Dette henger sammen med at riksveikrysset ved Statoil-stasjonen på sikt sannsynligvis skal stenges og at det da vil bli ny avkjøring og vei til Statoil og Sjøkanten ca. 100 meter nærmere sentrum, dvs. ved innkjøringen til Rema 1000 og bussgarasjene. Den nye veien til Sjøkanten vil ligge på utsiden av riksveien og kan da forlenges til anlegget på Hjellholmen.
På bakgrunn av Astma- og allergiforbundets innvendinger til plasseringen av fjernvarmesentralen plasserer NILU nå ut 20 brikker for å måle luftkvaliteten (NO2-nivået) i Harstad. Brikkene plasseres to meter over bakken og skal stå oppe i ca. tre uker.
26.01.2011 – Ted.
Trærne i kirkeparken
I høst klagde en del naboer til alleen i Kirkeparken, langs Åsveien, på at poplene der var blitt så høye at de tok utsikten mot byen og fjorden. Nå er annethvert tre fjernet.
Det var det såkalte Arbeidslaget (de som bl.a. har laget de mange fine gapahukene i Harstadmarka) som gjorde jobben nå i januar. Foreløpig står nederste del av stammen igjen i bakken, men også disse vil bli fjernet til våren.
Det er foreløpig ikke tatt stilling til om også de gjenstående poplene skal fjernes. Det er heller ikke klart om det vil komme nye trær, av et annet slag, i alleen.
26.01.2001 – Ted.
Divisjonsmusikken blir årets festspillprofil
Divisjonsmusikken (FMKN), som i år har 100-årsjubileum, er utpekt til å være årets festspillprofil. FMKN har i alle år vært benyttet i festspilluka, men i år blir det betydelig flere engasjement.
Divisjonsmusikken framstår både som et klassisk og moderne ensemble. FMKN skal i festspilluka bl.a. benyttes sammen med russiske Terem Quartet og det 11-årige talentet Anastasia Titova og med folkemusikeren Ingebjørg Bratland. FINN-direktør Birger Carlsen vil gi årets festspill en musikalsk bredde og historisk linje med kammermusikk og parkkonserter. Han ønsker også å sende FMKN ut på en høstturné til St. Petersburg, Petrozavodsk, Murmansk, Kirkenes og Hammerfest, sammen med nevnte Terem Quartet.
I tillegg til å være festspillprofil har FMKN også oppgaver under Nordlysfestivalen i månedsskiftet januar/februar, under Illios-festivalen i februar, under Vinterfestuka i Narvik i mars og under Nordland Musikkfestuka i Bodø i august.
26.01.2011 – Ted.
Aun – Aune
Striden om navnet på bygda ut mot Toppsundet har pågått i mange år. Skal bygda hete Aun eller Aune?
Spørsmålet har vært behandlet i kommunestyret som gikk inn for navnet Aune. Det har vært avholdt folkeavstemning der et klart flertall (50 mot 8) gikk inn for Aune, men mange i bygda boikottet avstemningen. Trondenes bygdelag mener at navnet skal være Aun og har anket resultatet av folkeavstemninga inn for Klagenemnda for stedsnavnsaker. Klagenemnda ga nylig bygdelaget medhold i at navnet skal være Aun. Aune grendelag har likevel bedt formannskapet og de folkevalgte om å opprettholde sitt vedtak om at navnet skal være Aune.
Innlegg i Harstad Tidende/Byrunden tyder på at siste ord i denne navnestriden neppe er sagt.
26.01.2011 – Ted.
Divisjonsmusikken blir 100 år
FMKN imponerer stort. I år har korpset 100-årsjubileum.
Mange av oss kjenner Divisjonsmusikken fra konserter i paviljongen i Generalhaven, fra 17. maitog og annen marsjering i bygatene hjemme i Harstad, med Lande og Grøttem i spissen. I de senere år har korpset utvidet sitt repertoar og engasjement, med stadig høyere kvalitet. Flere av korpsets musikere driver musikkundervisning og/eller har engasjement i andre orkestre, bl.a. i det nystartede nordnorske symfoniorkesteret.
Sommeren 2009 var Divisjonsmusikken fra Harstad (eller FMKN som den nå kalles) på et ukes besøk i Oslo og spilte på Akershus og i Studenterlunden. Hjemme i Harstad står Divisjonsmusikken for flere, etter hvert tradisjonelle konserter, som nyttårskonsert, ILIOS, ønskekonsert og prosjekter for barn og ungdom.
I desember imponerte FMKN stort med konserten ”Swinging Christmas 2010”, både samlet og med egne solister, samt sangartistene Prudence Katomeini og Odd Rene Andersen. Publikum ble tatt med på en reise med julesvisker og en uroppførelse i fire satser, komponert av FMKN-klarinettisten Helge Sveen.
FMKNs jubileumsår starter med tre nyttårskonserter i midten av januar, i Heggelia, Harstad og Lofoten. På programmet står bl.a. Strauss og operaarier. Barytonen Thomas Bauer vil tolke lieder av Gustav Mahler og sopranen Birgitte Christensen fra Gildeskål skal fremføre en vakker sang av Dvorak.
I de senere år har flere av forsvarets musikkorps stått i fare for å bli nedlagt, av økonomiske årsaker. Korpsene er likevel blitt reddet i siste liten, ikke minst takket være protester fra lokalbefolkningen. Også denne høsten så det mørkt ut for FMKN. Nå synes det imidlertid klart at ”vår” divisjonsmusikk får ca. 20 mill. kroner i år. Dette er omtrent samme finansiering som tidligere år. Dette gir grunnlag for mange konsertproduksjoner og militære og sivile oppdrag gjennom jubileumsåret.
Det vil være vel verdt å få med seg en FMKN-konsert neste gang du besøker Harstad.
02.01.2011 – Ted.
Historiske byområder
Harstad er kommet med i Riksantikvarens NB!-register
Riksantikvar Jørn Holme besøkte Harstad tidligere i høst. Det kan være grunnen til at tre områder i Harstad nå er definert inn i Riksantikvarens NB!-register. Det gjelder området der Kaarbøverkstedet ligger med interessante bygg fra 1920-tallet. Det gjelder også et stort område i sentrum med bygninger i jugend- og historisk stil, bl.a. Harstad Sparebank. Det tredje området omfatter Forsvarets tidligere bygg og etableringer, dvs. Generalhaven, Gammelkaserna i Storgata, BSIN-gymnastikksalen og Ila-leiren. Harstad er i registrert omtalt som en by som har vokst fram fra fiskerier og skipsindustri til et moderne tjenestebasert bysamfunn med god infrastruktur.
NB!-registeret er et oppslagsverk over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. Registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling.
02.01.2011 – Ted.
Bryggeutbyggerne tapte
Kommunestyret sa klart nei til ny boligblokk ved Gammelbrygga
Etter utsettelser, skarpe brev og beskyldninger ble saken om utbygging på tomta ved Gammelbrygga (Ottar Håløygs plass) behandlet i kommunens planutvalg medio desember. I saksframlegget hadde rådmannen listet opp flere argumenter mot utbygging, bl.a. at bygget ville bli for dominerende og at uteplassen ville bli for liten. Med vising også til sterke protester fra berørte naboer og publikum for øvrig og fra offentlige myndigheter innstilte rådmannen derfor på midlertidig byggeforbud på tomta.
I planutvalgets møte stemte bare tre av utvalgets ni medlemmer for utbyggernes justerte planforslag. Dermed gikk saken videre til behandling i kommunestyret tre dager senere.
Etter en heftig debatt i kommunestyret endte det med at et tverrpolitisk flertall på 28 representanter sa nei til utbygging på tomta, mens 15, deriblant ordføreren stemte for.
Vedtaket betyr ikke uten videre et ja til bevaring av Gammelbrygga, men det gir større frihet for planleggere, arkitekter og politikere i utformingen av den nye sentrumsplanen som skal være klar i 2013.
I ettertid har utbyggerne, som kanskje ser slaget som tapt, tilbudt kommunen å kjøpe tomta for 13,5 mill. kroner, en sum som de mener vil dekke tomtekostnaden og deres utgifter i saken. Ordføreren vil ikke kommentere prisen, men har antydet at kommunen må få tatt en takst for å vurdere beløpet. Det er i skrivende stund uklart om saken ender i rettsapparatet og hva et eventuelt utfall der kan bli.
02.01.2011 – Ted.
Sentrumsplan
Harstad kommunes planleggere er i gang med utarbeiding av en helhetlig sentrumsplan. Sentrumsplanen omfatter områdene nedenfor Halvdans gate og Normanns gate, mellom Eriks gate i sør og Sigurds gate i nord. Planen, som skal være klar i 2013, har tre overordnede mål;
- Sentrum skal bli mer attraktivt for besøkende, næringsdrivende og barnefamilier som bor i sentrum.
- Det skal skapes mer liv og røre i sentrum, også på ettermiddags- og kveldstid.
- Trafikkmengden skal reduseres og flere grøntområder skal utvikles.
En forstudie til sentrumsplanen skal være klar til sommeren. Neste steg i vil da være å gjennomføre en arkitektkonkurranse om utformingen av sentrum og sjøfronten, bl.a. Larsneset, Torvet og området ved Gammelbrygga. Hensikten er å få fram mange gode forslag og ideer som det kan bygges videre på. Vinner av konkurransen skal kåres i februar 2012. Ytterligere to utkast vil bli premiert.
Tidlig på nyåret legger Statens vegvesen fram detaljene i ”Veipakke Harstad”. Pakken inneholder flere utbyggingsalternativer. Kommunestyret skal i løpet av februar og mars ta stilling til forslag om firefelts vei fra Kanebogen til Seljestad og tunnel fra Harstadbotn til Sama. Her vil det bli snakk om bomfinansiering, som nok vil bli en politisk nøtt å knekke. Et annet alternativ gjelder nye rundkjøringer, utbedring av farlige gatekryss og flere gang- og sykkelstier.
Når veipakken og arkitektkonkurransen er avklart, skal det jobbes med sluttføring av sentrumsplanen med sikte på ferdigstilling i 2013.
02.01.2011 – Ted.