Arkiv/Gamle Harstad

Gamle Harstad

Artikler om gamle Harstad (03.11.2018)

Lokalhistoriker Gunnar Reppen har i høst levert en serie artikler i Harstad Tidende om gamle Harstad. Vi har fått Gunnars tillatelse til å lage og legge ut sammendrag/kortversjoner av artiklene:

  • Gamle bygninger i Harstad (8. sept.)
  • Banker i Harstad (15. sept.)
  • Kino i Harstad (22. sept.)
  • Kongebesøk i Harstad (6. okt.)
  • Skipperhuset Lindstua (13. okt.)

Gamle bygninger i Harstad

På 1920-tallet var søndre del av byen statseid og tilhørte den tidligere «klokkereiendommen». Nordre del av byen med Hamnneset og Parken hadde tilhørt Giævergården som kommunen kjøpte allerede i 1907.

Det var prekær husmangel. Harde tider satte sitt preg på den lille byen. Tre større byggeprosjekter måtte stoppes av økonomiske grunner; Nytt sykehus i Asbjørn Selsbanes gate fikk bare grunnmur, men måtte stoppes.  Det samme gjaldt nytt bygg for Haalogaland Dampskibsselskab som skulle komme i Hvedings gate/Fjordgata. Byggematerialene ble i stedet brukt til Alfred Evens nybygg vis-a-vis Harstad Sparebank. Det tredje prosjektet var kino i Erlings gate, også her ble grunnarbeidet gjort, men så stoppet det opp.

Forsvaret har gjennom tidene hatt mange bygninger i byen. Kaserna i Storgata står fortsatt som et godt minne om Forsvarets tid i byen. Generalboligen på høyden nederst i Harstadgårdsbakken står der fortsatt. Det samme gjelder gymnastikksalen rett nedenfor. Befalskolebygningen i det som nå er Rådhuskvartalet (Hans Egedes gate) brant ned i 1970 og Majorboligen like ved er senere revet. 

Flere historisk viktige hus er revet: Spinneriet som lå i sørenden av Generalhagen, Bergen Privatbanks murbygning i Torvet 5, politi- og brannstasjonen i Asbjørn Selsbanes gate måtte vike for utvidelse av Rådhuset. Baptistkirka i bakken lengre ned i samme gate er revet. Kulbrandstadgården ble revet for å gå plass til forlengelse av Storgata (som ikke ble noe av). Helga Lind-huset i tre brant ned og ble bygd opp i mur. Det samme har skjedd med Grand Hotell som i den senere tid har skiftet navn og eiere i flere omganger.

Banker i Harstad

Allerede på 1960-tallet startet samarbeid og fusjonering av banker i Nord-Norge. Her er en oversikt over banker i Harstad og hvordan de etter hvert ble fusjonert, bortsett fra Harstad Sparebank som «har stått han av».

Fiskernes Bank ble etablert like etter krigen med 22 filialer langs kysten. Filialen i Harstad kom til i 1976 og holdt til i Norwich-bygget (tidl. Café Alliance). Banken ble senere fusjonert med Kreditkassen (K-bank)

Tromsbanken AS etablerte i 1982 avdeling med kontor i Torvet 2. I 1990 ble Tromsbanken fusjonert med Fokus Bank, og avdelingen i Harstad ble lagt ned.

Tromsø Sparebank hadde kontorer i Harstad, i Torvet 4 og i Rikard Kaarbøs gate 12 (Alvestadgården i gågata). Banken ble etter hvert en del av SpareBank 1-alliansen.

Den norske Creditbank (DnC) etablerte kontor i Storgt. 2 på 1980-tallet. I 1990 ble banken fusjonert med Bergen bank og dermed ble Den norske Bank (DNB) dannet. 

Harstad og Oplands Bank A/S i Fjordgata 2 var en fortsettelse av Senjens Privatbank som ble etablert i 1912 og senere fikk navnet Harstad og Oplands bank. I 1954 inngikk banken som avdelingskontor for Bergens Privatbank. I 1975 fusjonerte Bergens Privatbank og Bergens Kreditbank og ble Bergen Bank som i 1990 fusjonerte med Den norske Creditbank som senere fusjonerte med Den Norske Bank (DNB).


Harstad Sparebank ble etablert 1904. Bankbygningen ligger med «snuten» mot
Rikard Kaarbøs plass. I 2010 ble bygningen, av Harstad Tidendes lesere, kåret
til byens vakreste bygning.


Trondenes Sparebank ble stiftet allerede i 1863 og hadde kontor i Trondenesveien på Sama. I 1948 flyttet banken til Strandgata 7 (Bøes pensjonat). I 1967 kunne banken flytte inn i nytt bygg på samme sted. I 1980 gikk banken inn i sammenslutningen Sparebanken Nord, som i 1988 ble sammenslutt med Tromsø Sparebank og ble til Sparebanken Nord-Norge. I 1995 gikk denne banken inn i SpareBank 1-alliansen.

Kino i Harstad

Den aller første kinematografen var i «Harmonien» i Torvet 9. Harstad kommunale kinematograf kom i drift i 1913 i Strandgata 36 (senere kalt «Sangerhallen», i yttersvingen øverst i Strandgata). Dette var landets første kommunale kino.  I 1920 fikk
kommunen byggetillatelse til et kinobygg med 500 seter og folkebibliotek i Erlings gate 3. Grunnmur ble satt opp, men så stoppet det opp, hovedsakelig av økonomiske grunner.
I 1930 flyttet kinoen til «Centralhallen» i Rikard Kaarbøs gt. 3. Kinosalen der hadde 218 sitteplasser.

Dagens kino i Erlings gate 3 ble tatt i bruk i 23. april 1955. Hovedarkitekten var Jan Inge Hovig. Kinoen hadde da 630 sitteplasser. Et mosaikkverk utført av den lokale kunstneren Jardar Lunde ble montert i foajeen. Nybygget ble den gang betraktet som den vakreste kinoen i landet. I 1988 ble scenen i storsalen utvidet, dermed ble antall sitteplasser redusert til 399 seter. I 2001 ble deler av det gamle svømmebassenget i nabohuset revet og kinoen fikk sin «Lillesal» med 70 seter. De fleste av byens eldre kinogjengere fra 1950- og -60-årene vil huske den myndige billettkontrolløren Sakarias «Sakkus» Stordal og den blide Mathilde Bjørstad i billettluka.

Gammelkinoen

Dagens kino i Erlings gate 3

Kongebesøk

Kong Haakon VII besøkte Harstad fire ganger. Første gang var allerede i 1907, to år etter at han var blitt konge i Norge. Turen til Nord-Norge gikk med D/S «Olaf Kyrre» som på sørturen fra Kirkenes besøkte Harstad 31. juli. På grunn av en kaistrid i Harstad ble det i all hast bygd en provisorisk kai på Hamnneset. Kongefølget ble rodd i land fra dampbåten, men nordvestkuling førte til at dronning Maud måtte bæres i land. Etter en velkomsthilsen ble det besøk i Trondenes kirke. Returen fra Trondenes gikk med hesteskyss gjennom Harstadgården. På toppen av Harstadgårdsbakken, med utsikt over byen, fikk man kongen til å skrive sin signatur som senere ble gravert inn på bautasteinen som nå står der. Om kvelden var det supé på Grand Hotell.

Neste kongebesøk var 5. juli 1922. Kongefølget kom med K/S «Heimdal», samme skip som brakte kongeparet til Norge i 1905. Etter velkomsthilsen av byens notabiliteter, der Divisjonsmusikken spilte, gikk turen med biler også denne gang til Trondenes kirke, etterfulgt av en spasertur til Altevågen. Deretter ble det biltur til Høgda. Besøket varte i bare fire timer og ble avsluttet med et arrangement i befalskolens gymnastikksal.  

Det tredje kongebesøket skulle ha vært på Landsskytterstevnet i 1940 på skytterbanen i Heggenkollen, men på grunn av krigen ble stevnet utsatt til 1946. Kong Haakon var til stede på stevnets siste dag da han også delte ut kongepokalen til årets skytterkonge, Bjarne Sjursen fra Kongsberg.

Kong Haakons siste besøk i Harstad var i 1950. Da kom han og hele kongefamilien nordover med K/S «Norge», som han hadde fått i gave to år tidligere. Skipet ankret opp ute på havna, og kongefamilien ble brakt til land med skipets egen sjalupp. Uheldigvis gikk sjaluppen på grunn og ble sittende fast. Dermed måtte den sjakkbrettrutede flyekspedisjonsbåten og tollvesenets båt «Argus» utpå for å trekke sjaluppen av grunnen. Etter velkomsthilsener til kongen og familien og blomster til kronprinsesse Märtha på Honnørbrygga (innenfor kai 4) gikk turen også denne gang til Trondenes, til kirka og folkehøgskolen. Besøket ble avsluttet i Generalhagen der kongen avduket Fleischer-statuen. 

Skipperhuset Lindstua

Jektskipper Helge Andersen Lind (1802-1869) giftet seg med Johanna, Ravn Jakobsdatter Normann, Røkenes. Han fikk kjøpe hennes families eiendom i Vika. Det kom etter hvert mange hus på tomta. Den store staselige hovedbygningen står der ennå. Helges bror, Peder (1815-1860), var også jektskipper. Han bosatte seg i Harstadhamn. Hans eldste sønn, Gerhard (1843-1920) ble også skipper. Gerhards datter het Helga. Hun giftet seg med fanejunker Hans Andreas Alstad. Som forretningskvinne ble hun ofte omtalt som fru Alstad, men forretningen i Strandgata 1 fikk likevel navnet Helga Lind.

En annen av Peders sønner het Andreas Gerhard Lind (1843-1920). Han hadde flere båter. En av dem, «Rivalen», var den første båten som gikk gjennom sundet mellom Kongsøya og Svenskøya på Svalbard, - sundet heter derfor Rivalsundet. Andreas vokste opp i et skipperhus i Harstadhamn. I 1868 flyttet han huset til Seljestadfjæra, der det fortsatt står, i Andreas Linds gate 3, og er byens eldste hus.

Skipperhuset i Andreas Linds gate 3