Arkiv/Nytt 2006
21.000 besøkte årets festspill
Årets festspill er over, og kulturbyen kan falle til ro i normal sommerlig feriestemning. Skjønt, det meldes om stadig nye arrangementer i byen, så noen soveby blir det neppe for dem som vil være aktive. 21.000 festspillbesøkende tilsvarer omtrent innbyggertallet i byen. I tillegg til arrangementene var det som vanlig mye liv og røre i sentrum med mange tilreisende og mange nysgjerrige fastboende i gatene. Harstad Tidende var også som vanlig godt forsynt med omtaler av det som skjedde. Denne gangen med jevnt over meget gode karakterer til aktørene. Likevel var det noe som manglet på stemningen.
Hvor ble det av hovedplakaten, (som mange har som samleobjekt), mylderet av andre plakater og butikkutstillinger som profilerte Festspillene? Det var som om noe tradisjonelt med profileringen var borte.
Likevel: Festspillene er fortsatt en viktig del av sommer-Harstad.
09.07.2006 gr.
HELGE SCHJØLBERG TAR FARVEL SOM LEDER AV DESTINATION HARSTAD A/S
LITT TILBAKEBLIKK
Etter en del år som leder for Destination Harstad A/S er det selvsagt vemodig å slutte. Jeg har fått et nettverk i hele landet, også i utlandet, som jeg helt sikkert vil savne. Likeledes har bedriften noen fantastisk gode og lojale ansatte som står på for regionen både natt og dag og som jeg har satt umåtelig pris på. En bedrift må også ha et representativt styre. Det har Destination Harstad A/S. Selskapet har et styre som tar ansvar, gir innspill og som kan reiseliv.
Stort sett har styreformannen og undertegnede hatt arbeidsmøter hver fredag. Jeg vil derfor takke styreformann Hans Børre Joakimsen for et fantastisk samarbeide.
Gjennom de årene jeg har vært ansatt har selskapet hatt både opp og nedturer. For det meste oppturer. Av positive opplevelser vil jeg trekke frem følgende:
TV 2s Bykampen
TV 2s ”Farmen”
Arctic Sail 2000
Harstad bys hundreårsjubileum ”Harstad 100 år”
Kronprinsens besøk i 2004.
NRK s overføring av 17. mai i Harstad 2004.
Flere større landsmøter
Interessante prosjekter.
Økning av antall gjestedøgn fra 40 000 til 105 000
Økning av antall cruisebåter
Flere flotte attraksjoner.
Direkte charter til Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes, både fra Spania og Tyskland.
Meget positiv kontakt med ordførere, rådmenn og kulturkonsulenter i selskapets virkeområde (Harstad – Skånland – Evenes – Tjeldsund – Gratangen – Bjarkøy)
Et stort, interessant og nyttig nettverk i hele landet.
Alle disse aktivitetene har krevd enormt mye arbeid. Dette har ikke vært noe ”9 til 4 jobb”. Hele tiden har det vært nødvendig å ”kjempe” for å få dette til. Ingen ting har kommet av seg selv. Men det har vært verd strevet. Regionen er blitt satt på KARTET.
Av de negative tingene som jeg ønsker å trekke frem er det konstante arbeidet eller ”jaget” med å skaffe selskapet økonomi for å ”overleve”. ”Alle” krever at Destination Harstad A/S skal gjøre ting. Og vi kunne ha gjort enda mer, men da burde flere ha støttet økonomisk opp om selskapet. Dette gjelder både kommuner og bedrifter.
I stedet for økning har tilskuddene blitt mindre og mindre. Dette har vært og er hemmende for selskapet. Min etterfølger har en stor utfordring her. Men med felles innsats håper jeg at selskapet vil lykkes.
De siste årene har det også vært en ”turbulent” periode med hensyn til organiseringen av reiselivet i Troms og Nord-Norge. Reiselivet selv ønsker sterke destinasjonsselskaper som Harstad og Tromsø, men våre fylkespolitikere har et vedtak på at det skal være ett selskap i Troms. Denne problemstillingen har tatt alt for mye tid og krefter.
Nå ser det heldigvis ut som om det er akseptert at Harstad og Tromsø skal ha sine egne destinasjonsselskaper og at eierne ønsker at det skal være slik. Samarbeidet med Troms Reiseliv A/S fungerer derfor godt i dag. Det er meget positivt. Da kan begge selskapene utvikle seg i positiv retning.
Den 2 mai er min første arbeidsdag som næringsrådgiver i Harstad kommune. Her ligger mange spennende oppgaver og venter. Jeg ”klør” i fingrene etter å sette i gang, treffe nye medarbeidere, opprette nye allianser og jobbe for både nye og etablerte arbeidsplasser i Harstad og regionen.
Derfor vil jeg helt sikkert treffe dere alle igjen i en eller annen sammenheng. Det ser jeg frem til.
Så i stedet for å si TAKK FOR NÅ, sier jeg heller, VEL MØTT IGJEN.
Helge Schjølberg
INTERVJU MED OLE GORSETH
Hilsen fra Destination Harstad
Hei alle sammen. Det er med stor begeistring og et lite stikk av ydmykhet at jeg har takket ja til å overta etter Helge Schjølberg som leder for Destination Harstad. Dette er en posisjon som mange er opptatt av, både i Harstad og utenfor Harstad, så det kjennes både utfordrende og spennende å ta opp denne stafettpinnen.
For dere som ikke kjenner meg, hvem er nå denne Ole Gorseth?
38 år, født i Oslo.
Bodde i Tromsø fra 1971 til 1990.
Hotellfagsutdanning fra Sveits 1990 – 1993.
Yrkesaktiv karriere innenfor Hotell & Restaurant med arbeidsgivere som Sheraton, Radisson SAS, NorgesParken (Tusenfryd/Vikinglandet) og Thon Hotels.
Kom til Harstad i januar 2005 som direktør for Thon Hotel Harstad og har vært i byen siden den tid.
Registrerer at pressen liker å stemple meg som Tromsøværing. Selv mener jeg at jeg kan komme fra mange steder. Min mor, med pikenavn Steinholt, ble født på Harstad sykehus i 1942, og hun kan faktisk skryte av å ha bodd på Stiftsgården på Trondenes. Så jeg kommer jo da litt fra Harstad. Farsiden min kommer fra Løkken Verk i Sør-Trøndelag, hvilket skulle gi meg alibi i forhold til ”kaffekarsk” om det skulle bli nødvendig.
Dette med å ha vært litt rundt, mener jeg er en av mine kvalifikasjoner i forhold til denne jobben. Det er fryktelig lett å bli husblind, og det er vanskelig å finne feil på noe man selv har vært med på å lage. Defor tenker jeg at folk som har bodd lenge i Harstad kan ha godt av å få noen inn som kommer utenfra og kan mene litt om hva som er bra, og hva som kanskje kan bli bedre. Det er nok ofte slik at man ikke ser skogen for bare trær.
Jeg kan snakke mye og lenge om reiseliv – og om byutvikling. Det vet de som kjenner meg. Tenker nok at jeg skal ta dette tema for tema utover, så Harstadklubbens nettsider skal nok få høre mer fra meg. I denne omgang skal jeg nøye meg med å si at dere i klubben (og andre Harstadværinger utenfor Harstad) gjør en viktig jobb som ambassadører for oss i nord. Husk å benytte en hver anledning til å fortelle hvor dere kommer fra. Og bruk det nettverket dere alle er i besittelse av for å trekke trafikk til Harstad. Kanskje kjenner dere noen som jobber i en bedrift som har behov i retning av konferanseaktivitet eller teambuilding. Harstad kan levere på høyt nivå. Men vi trenger informasjon fra dere.
Ole Gorseth
Harstad norgesmestre i basket 2006
Endelig klarte Harstad Vikings å vinne kongepokalen etter fjerde års forsøk som finalister. Det var skikkelig lurveleven på Vollenhallens tribuner i Asker onsdag 5. april da Harstad vant en knusende seier over de inntil da uovervinnelige proffene fra Asker. Og Harstad-laget vant ikke bare ute på parketten, men også på tribunen. For publikum var med på en måte som måtte få Asker-spillerne til å føle at de var uten hjemmepublikum. Harstadklubben hadde sendt ut oppfordring til sine medlemmer om å møte opp. Og de må ha nyttet, for man fikk inntrykk av at alle heiet på Harstad.
Asker Aliens og Harstad Vikings er begge profesjonelle lag og har vært best i landet i de siste årene. Situasjonen var nå er at de hadde spilt fire finalekamper og vunnet to hver. Onsdag skulle det hele avgjøres.
På forhånd hadde vi spøkefullt kommet med dette ønsket: ”Måtte det beste laget vinne – over Asker Aliens!”. Og det var akkurat det som skjedde. Takk for at vi fikk oppleve dette på nært hold.
07.04.2006 - gr
DET TØFFESTE HOTELLET I HARSTAD
Nordic fortsetter å modernisere Harstad
Et kjent landemerke i Harstad, Viking Nordic Hotell, har endret navn til ”F2 by nordic hotels”. Et navn som mange nok vil finne merke
lig og uvant.. Hotellet, som har vært stengt et halvt år på grunn av reparasjoner og oppussing etter brann, fremstår også med helt ny design, profil.
Det nye navnet er kanskje en markedsføringsgimmik. For hva ”F2 by nordic” betyr, er ikke entydig. På populært ungdomsspråk er det noe som heter F2F (face to face), altså ansikt til ansikt.
F2 blir et tøft hotell, heter det i reklamen, uten at det forklares nærmere hva det innebærer. ”Tøft” kan som kjent ha flere betydninger: moteriktig, stilig, imponerende, modig, hard og robust. Men det kan også bety slitsomt og farlig. Men markedsførerne i Viking (Viking-navnet vil sikkert leve videre på folkemunne) har nok en mening med det de gjøre. For eierne er folk som har drevet hotell i et par generasjoner.
Det hele startet med at Solveig og Erling Utvåg flyttet til Harstad fra Tromsø for å overta restaurant Viking som holdt til i Odd Fellow-bygget. Senere ervervet de flere hoteller i landsdelen og kjøpte Bergen Banks bygg (tidligere Harstad og Oplands bank) og ”Kulseng-gården” (fremst på bildet). Da Erling Utvåg døde i 1986, overtok den da 25 år gamle sønnen Sverre. Og hele tiden har det hendt noe positivt i og rundt Nordic-hotellene, som har hatt stor betydning for vekst og velstand i Harstad. Det er derfor all grunn til å gratulere både eierne, de hotellansatte og hele Harstad med det som nå skjer med hotellet.
Det er ikke bare navnet som er endret. Hele hotellet vil fremstå nyoppusset og i mer moderne stil. Det hele er gjort for å imøtekomme behovet til dagens og fremtidens hotellkunder, heter det i en orientering på nettsidene. Hotellet får lyse og moderne rom med de hjelpemidler som folk på farten trenger: som flatskjermer på alle rom, godt kanaltilbud på tv, trådløs Internett-tilgang på hele huset, mikrobølgeovner, vannkokere og tilgang til anlegg for å spille egen musikk fra i-pod, og mye mer. Heiser og korridorer har fått nye farger, ny og ”tøffere” belysning og bilder erstattes av designer-plot og vil ha motiver fra naturen. Utpå høsten lanseres flere nyheter - blant annet noe man kaller ”lekerom for voksne”!
Men det er ikke bare rommene som er nye. Resepsjonen fremstår i helt ny drakt og inneholder arbeidsplasser for resepsjon, kurs- og konferanseansvarlig og salgssjef. I tillegg vil resepsjonen ha et utvidet tilbud med salgsvarer, da minibaren forsvinner fra rommene.
- Årsaken er at vi vil tilby et bredere og billigere utvalg, sier den høyt profilerte direktøren, Rolf Olsen, som ikke vil ut med hva det hele har kostet, men røper at det er langt mer enn det brannforsikringen dekker.
Vi i Harstadklubben gleder oss til se det nye hotellet, og regner med at den gunstige overnattingsavtalen fortsatt gjelder.
Lykke til med nyhotellet!
08.06.2006. - gr
Det var med stor Harstad-entusiasme
og stolthet vi overvar opptredenen til Linda Kronen Sømme (til høyre på bildet) og Lisa Reppen Halseth i Teaterbistroen på Det Norsk
e Teatret i Oslo nylig. Teatrets Lunsj og Lyrikk er et fast, daglig innslag i bistroen, hvor kunstnere fra fjern og nær får anledning til å opptre hele uka med lyrikk/musikk.
Teatrets Lunsj og Lyrikk er et fast, daglig innslag i bistroen, hvor kunstnere fra fjern og nær får anledning til å opptre hele uka med lyrikk/musikk.I uke 20 opptrådte de to harstadjentene med et tema som de hadde kalt Nordnorsk humor og poesi. Det er ikke første gang disse to jentene inntar denne scenen. De var her for to år siden, og ble ”tvunget” til å komme tilbake av bistroens mer eller mindre faste og svært sakkyndige tilhørere, som den gang i begeistring spontant dannet en egen fanklubb for jentene.
I uke 20 opptrådte de to harstadjentene med et tema som de hadde kalt Nordnorsk humor og poesi. Det er ikke første gang disse to jentene inntar denne scenen. De var her for to år siden, og ble ”tvunget” til å komme tilbake av bistroens mer eller mindre faste og svært sakkyndige tilhørere, som den gang i begeistring spontant dannet en egen fanklubb for jentene. Også denne gangen fikk publikum oppleve to sprudlende, opplagte og dyktige aktører som både leste dikt og sang på en overbevisende måte. Også mellomstikkene deres viste at de behersket underholdningens kunst
Linda Kronen Sømme (27 år) er nå gift og bosatt i Oslo, hvor hun utdanner seg som skuespiller. I fjor gikk hun musikalartist-linja på Bårdar Akademiet, i år har hun tatt privatundervisning i teater og sang, og søker videre utdannelse. Linda har det siste året bl.a. medvirket i noen norske spillefilmer, og var konferansier samt solist på åpningsforestillingen av det nye flotte kulturhuset i Oppegård. Linda kom til Harstad da hun var ti år, og har et sterkt forhold til byen, der hun både har operert på sportsarenaen og i kulturen. Hun har bl.a. mange gode minner fra tiden med ungdomsteateret ”Sjeikspir’an” og fra Harstad kulturhus.
Lisa Reppen Halseth (24 år) har alltid vært interessert i teater. For tre år siden gikk hun på revylinja ved Solbakken folkehøgskole på Skarnes og studerte deretter teatervitenskap i Oslo. Så dro hun hjem til Harstad, hvor hun nå studerer sykepleie. Lisa er kjent for å utøve stort engasjement i det hun foretar seg. I Harstad har hun bl.a. deltatt i flere flotte oppsetninger med ungdomsteateret ” Sjeikspir’an”.
Felles for de to jentene er at de har et scenetekke som publikum ikke kan unngå å legge merke til.
– Forestillingene i Oslo har gitt oss inspirasjon, og motivasjon. Dette er noe vi trives med å gjøre, og vi føler at vi har en veldig god kjemi oss imellom på scenen. Underveis i prosessen med Lunsj og lyrikk har vi oppdaget hvor mye flott nordnorsk diktning det finnes. Bl.a. har vi fått en forkjærlighet for Arvid Hansens dikning. Dette er noe vi kan tenke oss å jobbe videre med, sier jentene.
Dette minner oss om at Harstad virkelig har fått det til å gro i byens kulturliv de senere årene. For en ressurs disse jentene må være for Harstad.
19.05.2006 GST
Svein Erik Sogge på speidertokt i 1952.
Små gløtt fra en stor 9. landsleir på Trones gård i Verdal.
Jeg var en ivrig speidergutt i spede ungdomsår. Det var patruljen Elg 1. Harstad. Den første patruljeføreren var Nils Ruthlin. Etter han overtok Nikolai Thor Dahl førerjobben hvor jeg ble patruljeassistent med ham som en glimrende patruljefører.
Det var en fin tid, lærerikt og med mange fine opplevelser som har vært viktig i min ferd mot voksenlivet. I ettertid ser jeg at mange av de ferdighetene som speidingen førte med seg, har jeg hatt nytte og glede av den dag i dag. Nå nærmer jeg meg 70 år og speiderbegivenhetene passerer i revy når jeg trekker frem minner - det var turer i skog og mark med diverse ferdighetsprøver.
Ved kretsleiren i Rensådalen i 1953 hadde jeg fornøyelsen av å være hornblåser!
Den største begivenheten var uten tvil den 9.landsleiren på Trones gård i Verdal fra 31. juli til 6. august 1952.
Mine foreldre hadde åpnet for at jeg kunne være med. Betingelsen var at jeg sparte pengene jeg tjente til turen, bl.a. som avisselger av Harstad Tidende. I tillegg gav flaskeinnsamling noen kroner samt en viserguttjobb hos Selmer Hansen A/S bidrog til at turen
ble en realitet. Mine foreldres bidrag var at de kjøpte meg sovepose samt betalte speiderdrakten som var ny for begivenheten.
Turen sørover gikk med hurtigruta. Vi sov på dekket. Fint vær fulgte oss mot Trondheim. Min mamma hadde laget en gedigen og meget smakfull matpakke pietetsfullt lagt i en skoeske. Pålegget på brødskivene var en sjelden opplevelse.
Men det var tydelig at mamma hadde laget matpakken med den største kjærlighet. Maten var en sjelden opplevelse. Det var skiver med karbonade og løk, egg og ansjons, kaviar og ingen skiver med ost! Men tro meg, - før vi var kommet til Sandnessjøen var det ikke en brødskive igjen. Da vi kom til Trondheim var jeg så sulten at jeg kunne spise gråstein. På jernbanestasjonen oppdaget jeg en pølsebod. Lommepengen brant i lomma og det gikk som det måtte gå, - pølse ble det. Ikke bar en, men flere. Da jeg kommer til pølsemannen og skulle ha den 8. pølsa, ser han på meg med et stort, spørrende blikk: Han sier på trøndersk: ”Du, - har du aldri spiste pøls før”? Jeg fikk den åttende.
Så gikk ferden videre med toget til Verdal. Inn i leiren strømmet 4200 deltakere som i løpet av et døgn bygget opp en teltby. Åpningen var torsdag 31. juli. Flere hundre ballonger gikk til værs som en hilsen fra åpningsseremonien. Dagene i leiren gikk bl.a. ut på å løse ulike oppgaver. Leiren var anlagt på hellig sagagrunn. Derfor var det naturlig at laging av steinalderøks og studering av gravhauger og andre oldtidsminner m.v. var oppgaver vi tok fatt på. Tiden ble ellers nyttet til litt av hvert, bl.a. kokkejobbing, instruksjon i førstehjelp og diverse reparasjonsarbeider. Søndag den 3. august på H.M. Kongens 80-årsdag og min bursdag, holdt biskop Fjellbu gudstjeneste i leiren.
Et av innslagene var møte for veteraner fra tidligere landsleirer.: Fra Hovedøya ved Oslo 1912- 200 deltaker, Bergen i 1916-400, Trondheim i 1920-900. Hamar 1924-1800. Åndalsnes i 1928 5200, Mandal 1932- 5400, Jeløy 1936-6600 og fra den første landsleiren etter krigen, Mandal 1948- med hele 12000 deltakere. I landsleiren i Verdal deltok tropper fra Danmark, England, Finland, Færøyene, Sverige og Tyskland samt enkelte fra Australia, Frankrike og Nederland.
Mandag 4. august var det ut på haik. Målet for ferden var Stiklestad. På hver sti og vei drev det speidergutter, noen vandret aleine eller i små grupper. Men det var også noen som gikk sammen i store flokker. Tirsdag 5. august var speiderne fremme. På stevneplassen oppførte rovere fra Trondheim ” Kongen kjem heim”, et historisk skuespill om Olav den hellige. Svært realistisk og dramatisk hvor Arnljot Gjellines dåp og Kong Olav i bønn ble illustrert.
Landsleiren i Verdal hadde sitt eget orkester. Speidersangen ”Ifra Lindesnes til Varanger” var stadig på reportuaret. Det var musikk til arbeidet.
Overskudd og avkobling gikk i skjønn forening. Badeliv var en selvfølge, - men det skal sies at for å komme ut på noen lunde dypt vann, var det å vasse langt og lenger enn langt, da det var svært langgrunt. Sjøspeiderne fra Trondheim hadde øvelse på fjorden og holdt oppsyn med badeplassen.
Onsdag 6. august var det avslutning. Det jeg husker best derifra var fyrverkeriet og de to hundrede faklene som dannet en stor speiderlilje. Så forlot vi leiren. Eventyret var slutt. Leirplassen ble ryddet. Øde og tom. Men jeg sitter igjen med gode minner om en fantastisk opplevelse om en stor og god leir. ”Vær beredt, alltid beredt” var og er speidernes valgspråk.
De store begivenhetene satte sine spor med mange verdifulle inntrykk, leirbålene, haiken og ikke minst samværet. Flyet som kom susende med leirflagget som dalte ned og ikke minst stemningen når flagget ble heist i leir, sitter på netthinnen. .
Hjemreisen med hurtigruta syntes jeg gikk veldig sakte. Jeg var svært utålmodig for å komme hjem raskt for å fortelle mamma og pappa og mine søsken om den store og begivenhetsrike utflukten som jeg hadde fått lov å være med på!
Svein Erik Sogge 2007